Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har fått valp, den er nå 3 måneder, aktiv kar. Og plutselig hadde jeg fått kjæreste (eller, snart kjæreste i alle fall). Han har en unghund tispe, ca 1 år.

Disse går greit sammen, men de herjer. Valpen "angriper" tispen, biter seg fast til hun får vondt, hun sier fra og viser tydelig at det ikke er OK og så begynner de å "sloss". Ikke sloss sloss, men leke, herje litt voldsomt. Tispen er en del større enn valpen. Jeg passer på at det ikke blir for voldsomt med fart og sånn, mtp at valpen kan skade seg.

Kjæresten har ikke så god kontroll på tispen at han kan beordre henne til å ligge på et sted. Valpen tar jeg ofte i bånd når vi skal sitte og spise/se tv. Da kommer ofte tispen og legger seg nærme valpen, helt rolig, men da begynner valpen å hoppe og herje og "angripe" tispen. Også svarer hun. Ja...

Har dere noen tips? Har prøvd med både uthvilt og trøtt valp, resultatet er det samme.

Har en drøm om at de to kan ligge rolig ved siden av hverandre. Noen tips?

Skrevet

Det er vel bare å ta tispa i bånd, også, sånn at hun ikke kan legge seg så tett på valpen at den begynner å herje. Det er sjelden noe sjakktrekk å ha valp og unghund sammen om man ikke tar kontrollen over dem. De kjenner ikke grenser så godt, så dem er det dere som må sette. 

  • Like 2
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har en unghund på rett over året og en valp på 10 uker (og en voksen hund). Om de ligger på gulvet og småfjaser litt, bryr jeg meg ikke. De må jo få bli kjent med hverandre og venner, og de er unge og lekne begge to. Om det blir herjing, så stopper jeg det. Hos meg er det ikke lov å leke inne, bare rolig liggende fjasing og tannfekting. Men istedenfor å lage noe styr ut av det, så setter jeg opp en grind mellom unghunden og valpen når det er litt vel mye energi. Og så varierer det hvem den voksne hunden min er med og hvem som er på min side av grinda. Når vi har vært ute på tur/trening og begge er litt trøtte er det ingen grind. Da fjaser de bittelitt og så går de og legger seg. Gir man dem nok aktivitet ute, så er ikke herjing inne noe stort problem :) Oftest er det faktisk unghunden som må skjermes litt og få fri fra en herjende valp. Han er litt for mye stor snill onkel. Og om han virkelig vil være med å herje, så er han svær og voldsom uten å mene det. Så kompostgrind gjør det veldig lett for begge å velge riktig og være rolig inne :) 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...