Gå til innhold
Hundesonen.no

Vasling


JulieJ
 Share

Recommended Posts

Hei :)

Vi har nettopp kjøpt nytt rekkehus, med en deilig stor platt ute som både vi og hundene elsker. Vi har gjerdet inn området, så hundene er løse på tomten og oppfører seg eksemplarisk 98% av tiden. 

Men. Vi har en voksen terv tispe og en 4mnd gammel goldenvalp. Terven vasler når det ringer på, og har nå også begynt å vasle når hun ser naboer når de er ute på platten. Dette har minsten plukket opp, og nå er han nesten verre enn henne. Jeg forsøkte en periode og bli "sint" når terven vaslet tidligere (når det ringte på o.l.) men opplever at det bare gjør det værre, siden hun er en ganske engstelig type som responderer dårlig på strenge stemmer og blir ofte bare mer oppkavet av det. Det virket mye mer effektivt å be folk si ifra før de kom, og jobbe med henne når det ringte på (slik at ikke besøkende kom inn før hun klarte å være stille når de ringte på).  Men, jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gå frem med vaslingen ute, spesielt med valpen.

Per i dag avslutter jeg lek og ber hundene gå inn så fort de vasler. Dette har jeg nettopp begynt med, så vet ikke om det har noen effekt enda. Vi tenkte også å bygge et gjerde (på den ene siden av tomten med utsyn til nabolag) med mindre utsyn, slik at de ikke har mulighet til å følge med naboene. 

Har noen andre noen forslag til fremgangsmåter her? De og vi nyter denne uteplassen så mye, at det ville være trist å ikke kunne la de holde på ute hvis problemet forverrer seg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første bud for å unngå at hundene varsler, er jo at de aldri er alene ute. Dere må være der sammen med dem og evt stoppe tilløp til varsling før de begynner. Kan dere ikke være ute sammen med dem, så skal heller ikke hundene være ute. 

Ellers høres det fornuftig ut å fortsette med å be folk som kommer på besøk om å si fra på forhånd slik at du kan ta ansvar for å ta i mot besøket og hundene slipper det ansvaret. Du kan jo også forsøke å avlede hundene med å strø godbiter utover dersom du ser at de kan starte med bjeffingen sin. Altså en slags forebygging av bjeffingen, men du må jo da hele tida følge med og være i forkant av hundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kall inn og belønn (for at hunden kommer) fra første bjeff, eller gjerne før de setter i gang, hvis du greier å oppdage "bjeffeobjekter" før bikkjene. Det blir litt som sladretrening. 

Med besøk er det veldig greit at folk sier fra på forhånd. Jeg går alltid ut og møter folk selv først, og lar kun de bikkjene som greier å holde kjeft være ute og møte folk "på egen hånd". Det fungerer veldig fint. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe jeg gjorde en periode var å lære inn en veldig sterk "gå på plassen din"-kommando som jeg brukte for å avbryte bjeffingen. Dette førte til at Odin bjeffet noen få ganger, og så løp i buret sitt og la seg der til han fikk lov å komme å hilse. Veldig deilig. Det skled ut litt, så vi er ikke der i dag, dessverre...

Om de ikke starter før det ringer på kan du jo også henge lapp på døra om at dere trener på at hundene ikke skal bråke når det kommer folk, og at det kan ta litt tid før dere åpner. Så kan du ta tiden til å roe ned hundene, belønne dem på plassen sin eller i et avstengt rom, før du åpner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med en naturlig varsler så tror jeg du mest sannsynlig bare må belage deg på at varsling kommer til å forekomme. For mange så ligger det så dypt og naturlig at det bare kommer som en refleks omtrent. Men det er selvsagt forskjell på at de må si ifra og at de skal stå å bråke lenge. Forskjell på hunder også da, men på noen så tror jeg man bare må innse at det å få varslingen helt vekk ikke er spesielt realistisk så man får heller jobbe med å en kommando eller noe som gjør at de avbryter relativt tidlig. Og noen lyder får man jo tåle i et nabolag. 

Har man en litt myk/usikker hund så er nok det noe av motivasjonen bak varslingen også, og da vil det ihvertfall ikke hjelpe å være sint/streng, fordi da vil det jo bare bli mer stress/ubehagelig, jeg ville prøvd å bare avlede dem med noe annet når de begynner, feks innkalling med lys glad stemme og masse ros når de kommer til deg (og da er de mest sannsynlig stille også siden de har fått noe annet å tenke på), gjerne med noe godbitbelønning også, men det kan fungere like bra uten så lenge de responderer på lys stemme som avledning. Akkurat ifht naboer som er i sin egen hage så vil de jo antagelig venne seg på det etterhvert siden det antagelig vil være et relativt fast innslag regner jeg med. :) Evt timeout inne slik du har begynt med. 

Ellers holder jeg med siri, greit å ikke ha de ute alene så lenge de holder på sånn så de ikke får masse erfaring med det og det kanskje tar litt lengre tid for dere å komme til for å avbryte enn om dere er ute med dem å får tatt det relativt kjapt. Får du det til så er det selvsagt aller best om man rekker å forebygge før de i det hele tatt starter :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar :)

De er aldri ute alene, så problemet er at hundene vanligvis oppdager bjeffeobjekter før oss :) hvis vi er heldige å oppdage det før hundene har avledning vært veldig effektivt, og skal fortsette med det- i tillegg til å prøve råd ovenfor. 

54 minutter siden, Malamuten skrev:

Med en naturlig varsler så tror jeg du mest sannsynlig bare må belage deg på at varsling kommer til å forekomme. For mange så ligger det så dypt og naturlig at det bare kommer som en refleks omtrent. Men det er selvsagt forskjell på at de må si ifra og at de skal stå å bråke lenge. Forskjell på hunder også da, men på noen så tror jeg man bare må innse at det å få varslingen helt vekk ikke er spesielt realistisk så man får heller jobbe med å en kommando eller noe som gjør at de avbryter relativt tidlig. Og noen lyder får man jo tåle i et 

Ja, jeg opplever at terven nærmest ikke kan noe for det- men at det hjelper å ta "edgen" fra slike situasjoner. Det er bare så synd at hun jasser opp valpen, for sammen bråker de mer enn noen av de gjør alene :P

 

Takk for gode råd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
    • Hva med vanlig cocker? Eller amerikansk cocker? 
    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...