Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei :)

Vi har nettopp kjøpt nytt rekkehus, med en deilig stor platt ute som både vi og hundene elsker. Vi har gjerdet inn området, så hundene er løse på tomten og oppfører seg eksemplarisk 98% av tiden. 

Men. Vi har en voksen terv tispe og en 4mnd gammel goldenvalp. Terven vasler når det ringer på, og har nå også begynt å vasle når hun ser naboer når de er ute på platten. Dette har minsten plukket opp, og nå er han nesten verre enn henne. Jeg forsøkte en periode og bli "sint" når terven vaslet tidligere (når det ringte på o.l.) men opplever at det bare gjør det værre, siden hun er en ganske engstelig type som responderer dårlig på strenge stemmer og blir ofte bare mer oppkavet av det. Det virket mye mer effektivt å be folk si ifra før de kom, og jobbe med henne når det ringte på (slik at ikke besøkende kom inn før hun klarte å være stille når de ringte på).  Men, jeg er litt usikker på hvordan jeg skal gå frem med vaslingen ute, spesielt med valpen.

Per i dag avslutter jeg lek og ber hundene gå inn så fort de vasler. Dette har jeg nettopp begynt med, så vet ikke om det har noen effekt enda. Vi tenkte også å bygge et gjerde (på den ene siden av tomten med utsyn til nabolag) med mindre utsyn, slik at de ikke har mulighet til å følge med naboene. 

Har noen andre noen forslag til fremgangsmåter her? De og vi nyter denne uteplassen så mye, at det ville være trist å ikke kunne la de holde på ute hvis problemet forverrer seg. 

Skrevet

Første bud for å unngå at hundene varsler, er jo at de aldri er alene ute. Dere må være der sammen med dem og evt stoppe tilløp til varsling før de begynner. Kan dere ikke være ute sammen med dem, så skal heller ikke hundene være ute. 

Ellers høres det fornuftig ut å fortsette med å be folk som kommer på besøk om å si fra på forhånd slik at du kan ta ansvar for å ta i mot besøket og hundene slipper det ansvaret. Du kan jo også forsøke å avlede hundene med å strø godbiter utover dersom du ser at de kan starte med bjeffingen sin. Altså en slags forebygging av bjeffingen, men du må jo da hele tida følge med og være i forkant av hundene. 

Skrevet

Kall inn og belønn (for at hunden kommer) fra første bjeff, eller gjerne før de setter i gang, hvis du greier å oppdage "bjeffeobjekter" før bikkjene. Det blir litt som sladretrening. 

Med besøk er det veldig greit at folk sier fra på forhånd. Jeg går alltid ut og møter folk selv først, og lar kun de bikkjene som greier å holde kjeft være ute og møte folk "på egen hånd". Det fungerer veldig fint. 

Skrevet

Noe jeg gjorde en periode var å lære inn en veldig sterk "gå på plassen din"-kommando som jeg brukte for å avbryte bjeffingen. Dette førte til at Odin bjeffet noen få ganger, og så løp i buret sitt og la seg der til han fikk lov å komme å hilse. Veldig deilig. Det skled ut litt, så vi er ikke der i dag, dessverre...

Om de ikke starter før det ringer på kan du jo også henge lapp på døra om at dere trener på at hundene ikke skal bråke når det kommer folk, og at det kan ta litt tid før dere åpner. Så kan du ta tiden til å roe ned hundene, belønne dem på plassen sin eller i et avstengt rom, før du åpner.

Skrevet

Med en naturlig varsler så tror jeg du mest sannsynlig bare må belage deg på at varsling kommer til å forekomme. For mange så ligger det så dypt og naturlig at det bare kommer som en refleks omtrent. Men det er selvsagt forskjell på at de må si ifra og at de skal stå å bråke lenge. Forskjell på hunder også da, men på noen så tror jeg man bare må innse at det å få varslingen helt vekk ikke er spesielt realistisk så man får heller jobbe med å en kommando eller noe som gjør at de avbryter relativt tidlig. Og noen lyder får man jo tåle i et nabolag. 

Har man en litt myk/usikker hund så er nok det noe av motivasjonen bak varslingen også, og da vil det ihvertfall ikke hjelpe å være sint/streng, fordi da vil det jo bare bli mer stress/ubehagelig, jeg ville prøvd å bare avlede dem med noe annet når de begynner, feks innkalling med lys glad stemme og masse ros når de kommer til deg (og da er de mest sannsynlig stille også siden de har fått noe annet å tenke på), gjerne med noe godbitbelønning også, men det kan fungere like bra uten så lenge de responderer på lys stemme som avledning. Akkurat ifht naboer som er i sin egen hage så vil de jo antagelig venne seg på det etterhvert siden det antagelig vil være et relativt fast innslag regner jeg med. :) Evt timeout inne slik du har begynt med. 

Ellers holder jeg med siri, greit å ikke ha de ute alene så lenge de holder på sånn så de ikke får masse erfaring med det og det kanskje tar litt lengre tid for dere å komme til for å avbryte enn om dere er ute med dem å får tatt det relativt kjapt. Får du det til så er det selvsagt aller best om man rekker å forebygge før de i det hele tatt starter :) 

  • Like 1
Skrevet

Takk for gode svar :)

De er aldri ute alene, så problemet er at hundene vanligvis oppdager bjeffeobjekter før oss :) hvis vi er heldige å oppdage det før hundene har avledning vært veldig effektivt, og skal fortsette med det- i tillegg til å prøve råd ovenfor. 

54 minutter siden, Malamuten skrev:

Med en naturlig varsler så tror jeg du mest sannsynlig bare må belage deg på at varsling kommer til å forekomme. For mange så ligger det så dypt og naturlig at det bare kommer som en refleks omtrent. Men det er selvsagt forskjell på at de må si ifra og at de skal stå å bråke lenge. Forskjell på hunder også da, men på noen så tror jeg man bare må innse at det å få varslingen helt vekk ikke er spesielt realistisk så man får heller jobbe med å en kommando eller noe som gjør at de avbryter relativt tidlig. Og noen lyder får man jo tåle i et 

Ja, jeg opplever at terven nærmest ikke kan noe for det- men at det hjelper å ta "edgen" fra slike situasjoner. Det er bare så synd at hun jasser opp valpen, for sammen bråker de mer enn noen av de gjør alene :P

 

Takk for gode råd :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...