Gå til innhold
Hundesonen.no

Kommer ikke videre med hjemme alene-treningen


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har drevet intens og iherdig hjemme alene-trening med min hund i sommer. Hun har kommet seg veldig, og vi har nå kommet opp i en time. Hun ligger å sover hele tiden, og det kommer ikke et pip. Men jeg tror hun kan klokka, for så godt som akkurat på slaget 60 min etter at jeg drar, våkner hun. Og da begynner hun å småpipe litt, og jeg går inn igjen slik at hun ikke skal bli for stresset. Men hvordan skal vi komme oss videre?! Har økt tiden gradvis, og går litt frem og tilbake med hvor lenge jeg er borte. Men mer enn en time går altså ikke. Hun får også en frossen kong før jeg går, men den spiser hun opp før hun legger seg. 

Er så frustrerende for det har gått så bra frem til nå! Har noen vært borti lignende problem?

Skrevet

Hun begynner å pipe og stresse rundt, så jeg har ikke lyst til å vente for lenge. Er så redd for at hun vil gå tilbake igjen dersom jeg pusher for lenge.. Men kanskje jeg skal prøve det?

Skrevet

Enig i at det er litt skummelt. Jeg ville prøvd evt andre ting først, men vurdert å prøve én gang å vente ut for å se om hun roer seg igjen.

Har du prøvd radio? Har hun tilgang til tyggeting eller en leke? Er hun sliten og ferdig aktivisert når du går fra?

Skrevet

-Kor gammal er kvalpen? Kan det vere at den har behov for å gå på do etter ein time?

-Kva med å finne noko som den kan slite seg litt meir ut på, f.eks. buster kube - eller ball, der du legger ein av fòrporsjonane inni? Det kan vere verdt eit forsøk.

-Kan det tenkes at radioen stresser meir enn det forebygger?

At kvalpen blir vandt med at du dukker opp når den piper, kan jo også bli problematisk på sikt; men forstår godt at du kvier deg for å teste ut kva som skjer om du ikkje kommer.

 

Skrevet

Hei!

Valpen er 10 mnd, så kan vel nesten ikke kalles valp lengre..:ahappy: Hun er såpass stor at jeg tror ikke det er blæra som er årsaken til at hun våkner. 

Kan forsøke en gang uten radio- det var et godt tips! Har bare antatt at det virker beroligende, men det er jo slett ikke sikkert at det gjør det, haha. Hun får også deler av maten sin i en fryst kong, men har en buster kube på lager som jeg også kan prøve. 

Dette er såå frustrerende! Begynner på jobb igjen neste uke, og aner ikke hva jeg skal gjøre dersom det ikke bedrer seg. Hun kan heldigvis ligge i bilen, men foreløpig er det jo altfor varmt for det..Gleder meg til høsten, jeg..:hmm:

Skrevet

Jeg ville hatt litt is i magen tror jeg. Om hun bare småpiper, så er ikke det noe å bry seg om. Se om du kan vente henne ut til hun blir stille før du går inn. Så lenge det bare er småpiping og ikke panisk hyling etc, eller skikkelig bråk, så er det veldig godt mulig at hun piper en stund og så går hun og legger seg igjen :)

Skrevet
13 minutter siden, Sprettballen skrev:

Jeg ville hatt litt is i magen tror jeg. Om hun bare småpiper, så er ikke det noe å bry seg om. Se om du kan vente henne ut til hun blir stille før du går inn. Så lenge det bare er småpiping og ikke panisk hyling etc, eller skikkelig bråk, så er det veldig godt mulig at hun piper en stund og så går hun og legger seg igjen :)

Ja, tror nesten jeg må prøve det. Det virker som om hun sovner, og når hun våkner etter en time klarer hun ikke helt å få sovnet igjen. 

Skal sies at det er ganske mye lyd i henne, og hun piper og syter endel dersom hun ikke får  viljen sin, selv når jeg er hjemme. Så godt mulig det hjelper å overse pipingen og håpe at hun legger seg igjen :) Skal prøve det!

  • Like 1
Skrevet

Ååå! Det er så frustrerende at det ikke går fremover! Begynner å bli utålmodig, og begynner jo på jobb på mandag..:hmm: 

Tror dere det kan være separasjonsangst? Hun bryr seg ikke om at jeg går, .og sover i en time etter det, så vet ikke om det kan klassifiseres som separasjonsangst da? Ser ingen andre tegn enn piping og litt uling. Hun sikler ikke, og er ikke stressa når jeg kommer tilbake. FOr meg virker det egentlig som om hun bare synes fryyktelig synd på seg selv, og har ikke lyst til å sove lenger..Ser liksom for meg at reell angst starter i det eier går ut døra?

Skrevet

Hvordan er hun ellers? Altså når hun ikke er alene? Er hun rolig elelr er hun til tider litt urolig/masete e.l. da og? Det kan jo hende at det er like mye tålmodigheten hennes som er "problemet" og ikke det at hun ikke er i stand til å være alene. Isåfall kan det jo hjelpe å bare generelt trene på at det er bare kjedelig og rolig hjemme, også når det er folk der. Og jobbe med å finne roen generelt. Samt er det det som kan være greia så er det heller ikke skummelt å tøye tiden mer når dere først er ute, for da er det jo ikke fordi hun er redd at hun begynner å våkne/sutre så da vil du nok heller ikke gjøre spesielt mye skade ved å vente henne ut heller. Jeg har jo ikke sett henne eller noe så du får ta det med en klype salt, men basert på det du skriver så høres hun jo ikke direkte redd/usikker ut. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...