Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

 

Vi sliter litt med mye stress til Midas på tur. Inne er han veldig rolig og bedagelig og fornøyd, men ute og på fellestrening er han stressa, snuser mye, aser seg opp i møte med andre hannhunder, kaver, trekker og holder på. 

Han får litt mindre trening nå enn før siden vi har fått ett barn, men ikke sånn at han er understimulert. Han er aldri i bur hjemme, han har fri tilgang på inngjerdet hage og er alltid med oss dit vi drar. Han har selvfølgelig også to til tre lufteturer hver dag i tillegg til enten tur eller trening eller begge.

Altså tør jeg påstå at han har et godt hundeliv hvor han er inkludert i de fleste av våre gjøremål. Han er heller ikke alene hjemme en arbeidsdag. 

Problemet er at tidligere har stresset hans vært OK fordi det har vært meg og han på turer i skogen, men nå har vi med en toåring og hans kav er lite forenelig med familieturer. Så nå vurderer jeg kjemisk kastrering for å se hvilken virkning det har på stresset hans. Vi har jobbet i hele hans levetid mer eller mindre med å roe han på tur uten hell... Jeg mistenker at han blir bedre fordi jeg tror testosteronet gir han noe av iveren etter å snuse og styre på tur. 

Hvilken erfaringer har dere med kjemisk kastrering? Noen som har prøvd det på så "gamle" hunder (6år)? Er det noe man bare gjør for å sjekke om hunden bør kastreres eller kan man fortsette med dette over år? 

Håper noen vil komme med tips her :) 

Jeg vet at jeg ikke kan konkurrere med han hvis jeg gjør det... Hvor lang tid etter effekten har gått ut er karantenen?

 

Blir veldig glad hvis noen vil dele sine erfaringer :D 

Skrevet

Tok en runde på min malamute hannhund når han var 4 ish, utfordringen hans var mest rundt løpetid da, han hadde sine greier ellers også, men det tipper jeg hadde andre årsaker og var heller ikke noe av grunnlaget til at jeg valgte å prøve kjemisk kastrering. 

På hunden merket jeg liten forskjell, tisper var like spennende som de alltid hadde vært, men tisper med løpetid ble som tisper uten løpetid, ellers merket jeg over hodet ingen forskjell. Like bråkjekk til andre fremmede hanner, like interessert i lukter og tisseflekker osv osv, utagering etc ble verken verre eller bedre, rett og slett samme hunden uten løpetidstress. 

Ifht tid og bruk så hadde jeg nok ikke villet benyttet meg av kjemisk kastrering som varig løsning, men om man tar et par runder så har vell neppe det noe å si, da får man vurdert effekten godt også evt se an da om man vil prøve å la det gå ut å se om det holder seg sånn (om man hadde effekt), eller om man vil kastrere permanent, kirurgisk. 

Kjenner jeg deg rett så tipper jeg at du som du sier har prøvd det meste og vært flink til å trene osv og kjemisk kastrering er jo forholdsvis lite risikabelt, så om det er et problem som du tror kan skyldes testosteron så ville jeg bare snakket med dyrlegen også fått testet ut en kjemisk kastrering. Så ser du jo relativt raskt om det har noe for seg eller ikke, virker det ikke så er det jo bare å la det gå ut, virker det så får du ta det videre derfra :) 

  • Like 1
Skrevet
13 timer siden, Malamuten skrev:

Tok en runde på min malamute hannhund når han var 4 ish, utfordringen hans var mest rundt løpetid da, han hadde sine greier ellers også, men det tipper jeg hadde andre årsaker og var heller ikke noe av grunnlaget til at jeg valgte å prøve kjemisk kastrering. 

På hunden merket jeg liten forskjell, tisper var like spennende som de alltid hadde vært, men tisper med løpetid ble som tisper uten løpetid, ellers merket jeg over hodet ingen forskjell. Like bråkjekk til andre fremmede hanner, like interessert i lukter og tisseflekker osv osv, utagering etc ble verken verre eller bedre, rett og slett samme hunden uten løpetidstress. 

Ifht tid og bruk så hadde jeg nok ikke villet benyttet meg av kjemisk kastrering som varig løsning, men om man tar et par runder så har vell neppe det noe å si, da får man vurdert effekten godt også evt se an da om man vil prøve å la det gå ut å se om det holder seg sånn (om man hadde effekt), eller om man vil kastrere permanent, kirurgisk. 

Kjenner jeg deg rett så tipper jeg at du som du sier har prøvd det meste og vært flink til å trene osv og kjemisk kastrering er jo forholdsvis lite risikabelt, så om det er et problem som du tror kan skyldes testosteron så ville jeg bare snakket med dyrlegen også fått testet ut en kjemisk kastrering. Så ser du jo relativt raskt om det har noe for seg eller ikke, virker det ikke så er det jo bare å la det gå ut, virker det så får du ta det videre derfra :) 

Høres ut som en drøm! Kanskje det er dette vi må prøve. Her i huset bryter h****** løs hver gang tispen har løpetid. Hannhunden vår bjeffer, sutrer og uler i to uker i strekk. Og vi kan bare glemme søvn. Vi har gått med ørepropper natt og dag i to uker her nå. :hmm:

Skrevet
5 minutter siden, SaraS skrev:

Høres ut som en drøm! Kanskje det er dette vi må prøve. Her i huset bryter h****** løs hver gang tispen har løpetid. Hannhunden vår bjeffer, sutrer og uler i to uker i strekk. Og vi kan bare glemme søvn. Vi har gått med ørepropper natt og dag i to uker her nå. :hmm:

Det er vel strengt tatt noe man bør være forberedt på om man skaffer seg en av hver. Og for ordens skyld, det er ingen garanti... Kastraten her i hus er nesten like opptatt av løpetisper som den intakte.

Skrevet

Elghunden til mamma var kronisk superstresset pga. løpetisper (alt innen et par kilometer reagerte han på, og i en by vil det si at det var løpetisper i nærheten hele tiden...) Han satt på trappa og hylte døgnet rundt, ville ikke spise og var mye dårlig i magen. De prøvde kjemisk kastrering (Suprelorin) og stresset forsvant riktignok, men han ble istedet utagerende ovenfor andre hunder. Fra å være en utrolig trygg og stabil hund ble han nærmest aggressiv, så de valgte å ikke gi mer enn én runde med kjemisk kastrering. Han var forøvrig også godt oppe i alder da de prøvde dette.

Skrevet
50 minutter siden, simira skrev:

Det er vel strengt tatt noe man bør være forberedt på om man skaffer seg en av hver. Og for ordens skyld, det er ingen garanti... Kastraten her i hus er nesten like opptatt av løpetisper som den intakte.

Hva er det for en kommentar? Forberedt på om man skaffer seg en av hver? Jeg har aldri skaffet meg en av hver. Jeg kjøpte meg en tispe og skulle ikke ha flere hunder. Så møtte jeg sambo som hadde hannhund. Ærlig talt.

  • Like 1
Skrevet
17 minutter siden, SaraS skrev:

Hva er det for en kommentar? Forberedt på om man skaffer seg en av hver? Jeg har aldri skaffet meg en av hver. Jeg kjøpte meg en tispe og skulle ikke ha flere hunder. Så møtte jeg sambo som hadde hannhund. Ærlig talt.

Det var en kommentar basert på den antagelsen at folk i de aller fleste tilfeller skaffer seg hundene de har selv. Så jeg beklager det. Det er dessverre altfor mange som skaffer seg en av hver og så kastrerer den ene som prevensjon. Som etter min mening er både uetisk og ulovlig. 

Skrevet
17 minutter siden, simira skrev:

Det var en kommentar basert på den antagelsen at folk i de aller fleste tilfeller skaffer seg hundene de har selv. Så jeg beklager det. Det er dessverre altfor mange som skaffer seg en av hver og så kastrerer den ene som prevensjon. Som etter min mening er både uetisk og ulovlig. 

Og det er jeg helt enig i, derfor jeg tenkte at kjemisk kastrering kunne være en grei løsning på problemet vårt. 

Skrevet
3 minutter siden, SaraS skrev:

Og det er jeg helt enig i, derfor jeg tenkte at kjemisk kastrering kunne være en grei løsning på problemet vårt. 

Jeg skiller ikke mellom dem. Det gjør jo mye det samme med kroppen, og ikke minst hodet til hunden. Og om du tenker å bruke kjemisk kastrering ifbm løpetid så kan det være vanskelig, siden det tar fra to uker og oppover (4 mnd på det meste med oss) før det virker, og så varer et sted mellom 6-24 mnd. ;)

Skrevet
1 time siden, simira skrev:

Det er vel strengt tatt noe man bør være forberedt på om man skaffer seg en av hver. Og for ordens skyld, det er ingen garanti... Kastraten her i hus er nesten like opptatt av løpetisper som den intakte.

At hanbikkja gauler og bærer seg to uker i strekk bare fordi det er ei løpetispe i nærheten? Nei, det synes jeg virkelig ikke man skal forvente! Litt sutring i stådagene er greit nok, men hanbikkjer skal ikke behøve å være vandrende hormonfreaker...

  • Like 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...