Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpe av hund med patellaluksasjon


Kiwi
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har fått tilbud om å kjøpe evnt. overta en tibetansk spaniel. Hunden har et aldeles herlig gemytt, som både falt i smak hos meg og min eldre hund. Problemet er at hunden har fått påvist patellaluksasjon grad 2. Den har og har ikke hatt problemer knyttet til denne lidelsen, men kan ikke brukes i avl, og har fått avlsperre). Hunden har gode utstillingsresultater og to cert og et reserve cert, mener jeg det var.... Jeg har virkelig ikke peiling på utstilling så eneste jeg forstod var at dette var gode resultater:)

Min gamle hund, en liten chihuahua, har også patellaluksasjon (grad 1-2 ble påvist), og har levd et aktivt og fint liv med dette i 13 år.  På bakgrunn av denne erfaringen vil jeg ta sjansen og den risiko det medfører og overta denne aldeles herlige tibetanske spanielen- falt pladask for den:). Hvis patellaluksasjonen skulle begynne å gi utslag, så har hunden vært forsikret fra valpestadiet, så en evnt. fremtidig operasjon vil gå på forsikringen. Arbeid iform av opptrening synes jeg så absolutt hunden er verd:). Jeg er også klar over at dette er en lidelse som ikke alltid lar seg operere, og er klar over at jeg og hunden kan havne i en kjip situasjon hvor avliving blir siste utvei i framtiden...

Har fått tilbud om foravtale (ingen avlsvilkår), eller overdragelse mot en kjøpe sum. Hunden er livsforsikret for 6000kr, så jeg vil tro dette også er prisen oppdretter ønsker, noe usikker på beløpet.

Spørsmålet mitt blir da følgende- Hvor mye er det vanlig å ta for en hund med patellaluksasjon?.

Føler at foravtale blir helt feil for meg, hunden vil aldri bli ordentlig min...

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke svare deg på hva som vil være 'riktig' pris for hunden men på bakgrunn av egen erfaring med PL på en liten rase, så ville jeg ikke vært så betenkt. Så lenge det er en liten rase, hunden holdes i normalt hold og i tillegg får så pass med mosjon at den er godt musklet, så er det ikke det verste hunden kan ha, så og si. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Og jeg har svært dårlig erfaring med hund med PL, han ble avlivet for 5 uker siden, 4 år gammel. Hvis hunden har PL grad 2 nå, det hadde min også da han ble operert...Og han røyk korsbåndet og menisken fikk store skader i tillegg. Du risikerer en dyr og omfattende operasjon med lang rekonvalesenstid, og har ingen garanti for at operasjonen blir vellykket. Nei, jeg hadde ikke betalt stort for en slik hund.

Men, det er meg. Dårlig erfaring, som sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt har jeg en gammel chihuahua selv som har levd et langt, godt og aktivt liv med sin patellaluksasjon. Min erfaring er positiv, men jeg har forstått det slik st risikoen for at det kan gå andre veien dessverre er stor.

Er jeg "klin gal" dersom jeg velger å betale 6000kr for en hund med patellaluksasjon?:)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Takk. Nå har han i hvertfall ingen smerter mer. Han gikk for lenge med det før han ble operert, fant ikke ut at korsbåndet var røket og menisken delvis knust før han skulle opereres for PL. 

Ofte går PL-operasjonene bra,men 6000,- er mye penger for en hund som har fått påvist PL grad 2 synes nå jeg.  Det er jo du som sitter der med alle problemene hvis det skulle bli merkbart. Og det er virkelig ikke moro hverken for hund eller eier. Da er det surt å ha betalt flere tusen når skaden alt er påvist selv om den ikke er merkbar nå. Ville tenkt meg veldig godt om i hvert fall. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ikke betalt for å få en syk hund. Den kan gå igjennom livet uten symptomer eller smerter, slik som din chihuahua, eller den kan trenge operasjon, få forkalkninger, bli dårligere og få store smerter. Sykdom utarter seg forskjellig fra hund til hund, selv om de har samme diagnose. At det går bra eller evt. dårlig for noen, trenger ikke bety at det samme vil skje med akkurat den hunden. 

Personlig hadde jeg ikke overtatt en hund med en kjent lidelse, som har en såpass usikker framtid, men der er man jo forskjellige. Jeg vil nok hvert fall ikke vært villig til å betale særlig mye for den.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff!, din hund var riktig så uheldig skjønner jeg...  

Oppdretter er veldig hyggelig, så jeg vil tro vi blir å finne ei løsning som passer begge parter:).  Risiko og hunden har jeg allerede bestemt meg for at jeg kan ta på meg.  Men er usikker på hva som vil være greit å betale for "defekte" hunder?....

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Klematis skrev:

Han gikk for lenge med det før han ble operert, fant ikke ut at korsbåndet var røket og menisken delvis knust før han skulle opereres for PL. 

Men då blir vel saken ein litt anna. For ved korbåndskade, så er det ikkje like stor sjanse for og bli bra igjen ved operasjon, som etter ein PL operasjon. Veterinæren som opererte bruningen min, sa at om det var korbåndet som var røke, og ikkje PL, så hadde ikkje han operert. Kun fordi sjansen for og bli bra igjen, var så veldig usikker.

Men 6000,- for ein hund som allerede har fått påvist PL syns eg er litt mykje. Hunden blir jo fort ekstremt mykje dyrare om den må opererast for PL ein gong også.
Vanskeleg og sei kva som er ein grei pris for ein "defekt" hund altså :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Kiwi skrev:

Som sagt har jeg en gammel chihuahua selv som har levd et langt, godt og aktivt liv med sin patellaluksasjon. Min erfaring er positiv, men jeg har forstått det slik st risikoen for at det kan gå andre veien dessverre er stor.

Er jeg "klin gal" dersom jeg velger å betale 6000kr for en hund med patellaluksasjon?:)

 

Altså du er jo ikke nødvendigsvis klin gal om du betaler 6000 for en hund, selv om den har fått påvist PL, det spørs jo hva den hunden er verdt for deg det. Har du lyst på den og det er prisen så er det kanskje verdt det. Personlig hadde jeg ikke gjort det. Og om eier her i utgangspunktet er villig til å gi fra seg hunden gratis ("foravtale" uten avlsrett eller noe som gir h*n noe tilbake) så synes jeg det er merkelig å skulle ta noe mer enn omregistreringsavgift uansett for å selge hunden. Greit nok å få dekt omregistrering så man slipper utgifter med det og evt en liten sum i tillegg om det følger med noe utstyr, mat etc, men ellers, neh. Det er jo ikke helt usannsynlig at du får utgifter ifht dette problemet senere og da synes jeg det burde være betaling nok(selv med forsikring så kan jo slike kroniske greier rakst bli penger med egenandel, medisiner, fysio e.l.). Utgifter ifbm sykdom kan man selvsagt få uansett, men her er det jo snakk om en voksen hund som man vet er har PL og som jeg regner med eier også ønsker å "bli kvitt" i den forstand at hunden ikke kan avles på, og dermed er det jo om å gjøre for eier også at den får et nytt hjem.? 

Men, som sagt, bare du kan avgjøre om det er verdt det for deg, om hun skulle ønske såpass med betaling for hunden. Hund er jo uansett et tapsprosjekt så. Har selv betalt mye mer for en hund som viste seg og ikke kunne brukes til noe av det jeg ville så man vet jo aldri uansett. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er altfor mye for en hund som kan risikere å få store og dyre problemer. Er ikke det ca vanlig pris for en voksen, frisk hund? Jeg ville betalt halvparten av det igjen kanskje, men som andre sier, det er jo opp til deg hvor mye du synes den er verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis
4 timer siden, Bellare skrev:

Men då blir vel saken ein litt anna. For ved korbåndskade, så er det ikkje like stor sjanse for og bli bra igjen ved operasjon, som etter ein PL operasjon. Veterinæren som opererte bruningen min, sa at om det var korbåndet som var røke, og ikkje PL, så hadde ikkje han operert. Kun fordi sjansen for og bli bra igjen, var så veldig usikker.

I dette tilfellet så var ikke PL-operasjonen i seg selv heller vellykket fikk jeg beskjed om.  Så fikk han PL på andre beinet også så han slang med beina i begge retninger. Hvor ille det kunne blitt er jo uvisst siden han ble avlivet. Noen blir bra,andre ikke og hvor store skadene er vet man ikke før evt operasjon. De fleste er ikke så skadd som min viste seg å være da de åpnet han,men man vet ikke det på forhånd alltid dessverre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er utrolig snillt og bra av deg å ta på deg eierskap av en hund som du vet kan få store problemer senere, veldig mange av disse hundene sliter med å få hjem da folk tenker utgifter.   Det er jo normalt det også, jeg kan ikke si hva jeg hadde gjort i din situasjon, men det virker egentlig som om du har bestemt deg og at det bare er pris som er spørsmålet ditt.

Jeg personlig hadde ikke ville betalt så veldig mye. Tror jeg hadde lagt frem for oppdretter at, hey - hunden er voksen, har patellalukasjon grad 2 og KAN få store problemer senere som da jeg som eier må stå for.   

Fordelen til oppdretteren er næmlig at hun/han kan "omplassere" hunden til ett godt og varig hjem, ett hjem hvor den får selskap av en annen hund, en eier som allerede har erfaring og VET hva patellalukasjon er og alt det innebærer, en eier som faktisk er villig til å ta på seg dette ansvaret og stå for det den trenger, både frisk og syk.  

Oppdretteren kan ikke bruke denne hunden likevel, og jeg tror at som oppdretter hadde jeg satt ting opp mot hverandre og i denne situasjonen valgt hjem fremfor pris.

Om hun/han er vilig til å gi deg en foravtale uten avlsvilkår, så skjønner jeg ikke problemet, for det blir sånn sett det samme. 

Men dette er meg, du må jo vurdere hva hunden er verdt for deg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

korsbåndskader og knust menisk sier noe om tilstanden i benet. Patellaluksasjon skal visstnok ses på som en "defekt" i hele benet. Det er det helhetlige bildet og ikke kun kneskålen isolert (slik jeg forstår det...), som vil være avgjørende for hvorvidt en operasjon blir et faktum og blir vellykket. Slitasje på andre deler av benet kan være følger av at kneleddet lukserer, om jeg forstår det rett.

klematis tilfelle er nok ikke mindre unikt når det kommer til patellaluksasjon enn at min gamle hund har levd godt uten plager. Dette er lotto, hvor noen dessverre taper og andre trekker vinnerloddet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, lillisho skrev:

Jeg syns det er utrolig snillt og bra av deg å ta på deg eierskap av en hund som du vet kan få store problemer senere, veldig mange av disse hundene sliter med å få hjem da folk tenker utgifter.   Det er jo normalt det også, jeg kan ikke si hva jeg hadde gjort i din situasjon, men det virker egentlig som om du har bestemt deg og at det bare er pris som er spørsmålet ditt.

Jeg personlig hadde ikke ville betalt så veldig mye. Tror jeg hadde lagt frem for oppdretter at, hey - hunden er voksen, har patellalukasjon grad 2 og KAN få store problemer senere som da jeg som eier må stå for.   

Fordelen til oppdretteren er næmlig at hun/han kan "omplassere" hunden til ett godt og varig hjem, ett hjem hvor den får selskap av en annen hund, en eier som allerede har erfaring og VET hva patellalukasjon er og alt det innebærer, en eier som faktisk er villig til å ta på seg dette ansvaret og stå for det den trenger, både frisk og syk.  

Oppdretteren kan ikke bruke denne hunden likevel, og jeg tror at som oppdretter hadde jeg satt ting opp mot hverandre og i denne situasjonen valgt hjem fremfor pris.

Om hun/han er vilig til å gi deg en foravtale uten avlsvilkår, så skjønner jeg ikke problemet, for det blir sånn sett det samme. 

Men dette er meg, du må jo vurdere hva hunden er verdt for deg :)

Veldig gode tanker her!:). Dette er virkelig en flott hund. Jeg har aldri opplevd et så flott gemytt og yndig personlighet hos en hund før. Hadde jeg kjøpt hunden, noe jeg helt sikkert hadde gjort hehe, ville jeg nok ikke tenkt så mye over at jeg hadde betalt for en syk hund, verdien hunden hadde fått for meg ville ikke kunne måles i kroner og øre:). Nå er ikke kjøp aktuelt lengre, ble mye frem og tilbake med prøvetid o.l. Hunden er veldig spesiell for oppdretter, og oppdretter er fryktelig glad i den:). Så oppdretter blir å beholde hunden selv, og hunden har det tipp topp der. Jeg har fått tilbud om en annen noe eldre hund med avlsavtale fra samme oppdretter, men tenker at jeg heller blir å se meg om etter en valp, da jeg ikke tror foravtale er noe for meg.

På et mer GENERELT grunnlag kan man jo si at dersom man kjøper en syk hund, betaler man for å være snill... Høres ikke logisk ut, men er liksom et tilbakevendende dilemma hos meg. Hunden min kjøpte jeg for snart 8 år siden-5000 kr ga jeg for en liten 5 årig "psykotisk" hund!. Han hadde ingen forsikring ,papirer eller historikk, han var full av gamle arr, knekt hale, patellaluksasjon og sist men ikke minst tannsten som fungerte som tannregulering-17 tenner måtte trekkes!. Spurte tidligere eier om det var ok, at jeg heller overførte kjøpesummen til en konto hos dyrelegen, og at pengene ble brukt til å fixe hunden. Det var det selvsagt ikke, jeg måtte betale kjøpesummen hvis jeg ville beholde hunden, for tenk å bry seg om pengene og ikke hunden! var svarer... Og jeg overførte beløpet til henne samme dagen..... Kun for at henne ville jeg ikke ha noe mer med å gjøre. "Can't fix stupid" uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...