Trøtt hund som knurrer og glefser

[QUEST]

På 6. august 2016 at 10:35 AM, 2ne skrev:

Det er ikke et utstrakt problem, og det er sjeldent at de har ressursforsvar ovenfor folk. Jeg har dog hørt om folk som ikke fikk sitte i sofaen sin av dvergpuddelen sin, fordi da glefsa den. Dvergpuddelen, liksom. Da snakker vi om 3-5 kg hund. 
Min yngste har ressursforsvar ovenfor andre hunder, hun får ikke lov til det heller, hun. Det er jeg som bestemmer hvem som får lov til å ligge i min sofa, det er jeg som bestemmer hvem som får gå forbi sofaen selv om hun ligger der, og det er jeg som bestemmer hvem som får komme nær meg og ikke - ikke hun. 

Jeg sa ikke at du ikke flytta deg heller, du reagerte ikke i det hele tatt du? Disse to -- betyr at resten ikke var til deg. Det over siterte jeg deg på, det under var en generell betraktning. 

Jeg er helt for at hunder har forskjellig personlighet, noe annet ville vært kjedelig, men å være grumpy og bitchy kan de være et annet sted enn i sofaen min. De kan i hvert fall gi beng i å være grumpy og bitchy på kroppen min, som de valgte å legge seg inntil, i min sofa. Min sofa er min sofa, og skal de dele den med meg, så får de tåle at jeg rører på meg, hvis ikke så er det ingen hund som har dødd av å måtte ligge på gulvet. 

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart. Jeg kjenner jo mine egne hunder og jeg ser/hører forskjell på irritasjonsknurring og alvor, så og si. Min hund kan reagere med irritasjonsknurring, hvis man setter seg ved siden av/ rører ved h'n når h'n ligger og sover. Hadde hunden glefset på alvor etter meg , når jeg skulle sette meg i sofaen, hadde den fått fart ned, rimelig kjapt! Som jeg ser det, så er det forskjell på å gi utrykk for irritasjon og direkte angrep. 

[Lunatic]

Jeg har samme "problem", uten av at det er et problem. Min er trøtt på kveldene, og hun legger seg gjerne oppå hodeputa mi i senga før jeg får lagt meg. Da kan hun knurre og legge munnen rundt hånda mi hvis jeg fysisk flytter på henne.

Jeg har vel egentlig løst det med at jeg helst ikke tar på henne. Jeg har lært inn en god "ned"-kommando som jeg bruker hver kveld. Hun skal ned, og så må hun få et "ok" før hun kan komme opp igjen - for jeg skal ha tid til å legge meg komfortabelt før hun får legge seg oppå.

Noen ganger har jeg bare flyttet henne litt også. Da har jeg bare ignorert knurringen, og jeg har holdt på henne til hun har gitt seg (det gir seg heldigvis med en gang jeg slutter å dytte på henne. Min reagerer bare på at jeg flytter på henne, ikke at jeg tar på henne). Jeg synes ikke hun skal lære seg at presset slutter når hun knurrer, for jeg må få flytte på henne i ulike settinger. Hun gjør/gjorde det samme på bussen når jeg skulle flytte henne lenger under setet feks (hun sitter mellom beina mine), men nå er det svært sjeldent det skjer, for hun har rett og slett lært at jeg dytter på henne uansett om hun vil eller ikke.  Hun fikk selvfølgelig en del godbiter før da hun ikke var vant med det, spesielt på bussen, men nå er hun mer vant med det så behovet er ikke like stort for det  

[Sofie & Aska]

Jeg hadde ikke akseptert dette, og hadde nok hevet hunden ned etter nakkeskinnet om den glefset etter meg. Men det beste rådet vil nok være å nekte hunden å ligge i sofa og seng. Om den ikke kan oppføre seg så mister den privilegier, enkelt og greit. Er den kveldstrøtt/sur så kan den ligge i sin egen seng. 

 

[Guest 2ne]

På 8/9/2016 at 10:20 AM, QUEST skrev:

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart. Jeg kjenner jo mine egne hunder og jeg ser/hører forskjell på irritasjonsknurring og alvor, så og si. Min hund kan reagere med irritasjonsknurring, hvis man setter seg ved siden av/ rører ved h'n når h'n ligger og sover. Hadde hunden glefset på alvor etter meg , når jeg skulle sette meg i sofaen, hadde den fått fart ned, rimelig kjapt! Som jeg ser det, så er det forskjell på å gi utrykk for irritasjon og direkte angrep. 

Det er bra for deg at du kjenner dine hunder, men i denne tråden var det snakk om en hund som legger seg ved siden av eier i sofaen, for så knurre og glefse når hun beveger på seg, ikke som du forteller om, der din "kveldstrøtte" hund blir sur og knurrer når du setter deg ved siden av den. Du ser forskjellen? Hennes hund legger seg ved henne og blir sur når hun flytter på seg, din hund blir sur når du setter deg ved den når den sover. Hennes hund velger kroppskontakten selv, din hund blir påtvunget den. 

At det er snakk om å fremprovosere en farlig situasjon der hunden tvinges til å bite, fatter jeg ikke. Hvis en hund biter deg fordi du ber den om å fjerne seg fra sofaen, så er det vel kanskje ikke en hund som bare er litt "kveldstrøtt"? Og da bør den i hvert fall ikke få ligge i sofaen og mugge. 

[Margrete]

Nei, her er jeg enig med flere, det der hadde jeg aldri på tørre møkka akseptert! Jeg har hatt en slik hund, og han kunne være farlig. Likevel ville jeg aldri godta slikt tull, ikke godtok jeg det da, og ikke ville jeg godtatt det nå. Knurring og biting i sofaen bare fordi de "trøtte" er IKKE greit!

[fjellgeita]

1 time siden, Margrete skrev:

Nei, her er jeg enig med flere, det der hadde jeg aldri på tørre møkka akseptert! Jeg har hatt en slik hund, og han kunne være farlig. Likevel ville jeg aldri godta slikt tull, ikke godtok jeg det da, og ikke ville jeg godtatt det nå. Knurring og biting i sofaen bare fordi de "trøtte" er IKKE greit!

Men hva gjør du når du ikke "på tørre møkka" aksepterer det? Kjefter, dytter ned, overser..? Jeg er enig at hun ikke skal få lov til å holde på sånn, men spørsmålet mitt er på hvilken måte skal jeg få henne til å skjønne det? Å nekte tilgang til sofa 100 % ser jeg ikke for meg at hun skjønner grunnen til dette (hun gjør det jo ikke hele tiden). For meg er det naturlig å hive henne ned dersom hun begynner, men hvis hun ligger fint i sofaen og godtar at jeg klapper litt på henne, synes jeg hun bør få ligge der. Kanskje hun tar koblingen mellom knurring=ned og ikke knurring=sofa

[Margrete]

19 minutter siden, fjellgeita skrev:

Men hva gjør du når du ikke "på tørre møkka" aksepterer det? Kjefter, dytter ned, overser..? Jeg er enig at hun ikke skal få lov til å holde på sånn, men spørsmålet mitt er på hvilken måte skal jeg få henne til å skjønne det? Å nekte tilgang til sofa 100 % ser jeg ikke for meg at hun skjønner grunnen til dette (hun gjør det jo ikke hele tiden). For meg er det naturlig å hive henne ned dersom hun begynner, men hvis hun ligger fint i sofaen og godtar at jeg klapper litt på henne, synes jeg hun bør få ligge der. Kanskje hun tar koblingen mellom knurring=ned og ikke knurring=sofa

Kaster hunden ned fra sofaen. Jeg kan jo prøve å forklare hva jeg gjorde med Z'n min. Han var jo en slik, men kunne ikke skylde på trøtthet (dårlig unnskyldning). Når han fant det for godt å bestemme over noe i sofaen, tok jeg han i halsbåndet og lempet han ned på gulvet. Man lærer seg triks etterhvert for å unngå å bli bitt. Så var ikke hardhent eller noe, men min holdning til det hele var at jeg ikke synes noe om det og at han hadde å innfinne seg med det. Du må være trygg på deg selv og ikke vise usikkerhet når du gjør dette. Det skal ikke gjøres hardt og brutalt med sinne, men bare fast og bestemt hver gang hun knurrer på deg. Så ja, la henne være i sofaen så lenge hun kan oppføre seg. De lærer det fort skal du se

 

[Pringlen]

Jeg synes reaksjonen bør stå i forhold til alvoret hunden viser. Litt sånn smågretten hund i halvsøvne ville jeg passet på å klå og gnu ekstra mye på, så den skjønner både at det ikke er noen vits i å mugge, pluss at det er helt ålreit med kontakt. Med en hund som derimot er skikkelig sur, ville jeg hivd den på huet ned ++

Valpen jeg har nå har faktisk meninger, det er jeg ikke vant til. Hun kan høres ut som en grevling om hun blir holdt fast i unøde (hennes mening) ved kloklipp etc. Så da gjør vi ekstra mye av de tingene. Hun er også sur som et lemen på andre hunder som igler seg på henne når hun sover, men der har hun heldigvis vett på å skille på folk og bikkjer. Litt artig å se at moren hennes har samme oppdragelsestaktikk som meg der. Er dattera sur, så klenger og plager hun ungen sin litt ekstra

[fjellgeita]

Takk for gode tips og råd. Jeg tror jeg fortsetter med å klappe litt på henne når hun har lagt seg ned, og roser hvis hun godtar det. Dersom hun blir sur, havner hun på gulvet.

Jeg synes hun har blitt bedre allerede, men jeg ser tydelig at hun ikke liker å bli klappet når hun har lagt seg til. Hun smatter, tar ørene bakover og blir stiv i kroppen. Men det er mindre knurring og glefsing enn før, så det er bra! 

[tonjek]

Nå har ikke jeg hund som er muggen i slike situasjoner, men han er muggen ved kloklipp. Jeg bare overser ham totalt og klipper iver.

Han har også et ressursforsvar ovenfor meg, hvor det hender han skal forsvare meg ovenfor andre hunder som vil ha kos og klapp. Da får han klar beskjed om å fjerne seg, for det får han ikke lov til. Jeg bestemmer hvem jeg skal klappe på.

I din situasjon hadde jeg gjort som du gjør nå; klappe og ordne, og tuppe henne ned fra sofaen hvis hun blir muggen.