Jump to content
Hundesonen.no

Trøtt hund som knurrer og glefser


fjellgeita
 Share

Recommended Posts

Jeg har et "problem" med min puddeltispe på 10 mnd som jeg håper noen har noen synspunkter på. Hun er verdens søteste og mest sosiale hund på dagtid, men om kvelden når hun er trøtt, blir hun svært irritabel. Dersom hun legger seg ved siden av meg i sofaen for å sove, bli hun ordentlig sur dersom jeg kommer borti henne. Knurrer og glefser etter meg. Hun biter ikke hardt, men setter tennene forsiktig i hånden som for å markere. 

Jeg har respekt for at man ikke skal plukke på hunder som sover, og det gjør jeg heller ikke. Men jeg synes det er litt voldsomt av henne å reagere på denne måten når hun er våken (men klar for å sove). Hva ville dere gjort i denne situasjonen? Jeg pleier å dytte henne ned fra sofaen, men er usikker på om dette er riktig måte. Jeg ønsker ikke å kjefte på henne, og tror heller ikke dette er hensiktsmessig. 

Håper på gode råd!

Link to comment
Share on other sites

Hvis min hund hadde oppført seg sånn, hadde den fått beskjed om å legge seg et annet sted. En ting er at man ikke skal forstyrre hunder som sover, det er noe annet når de oppsøker deg, legger seg ned og så blir grinete når du rører på deg. Da er sofaen et privilegium de ikke hadde fått nyte lenger. 

Link to comment
Share on other sites

41 minutter siden, fjellgeita skrev:

Jeg har et "problem" med min puddeltispe på 10 mnd som jeg håper noen har noen synspunkter på. Hun er verdens søteste og mest sosiale hund på dagtid, men om kvelden når hun er trøtt, blir hun svært irritabel. Dersom hun legger seg ved siden av meg i sofaen for å sove, bli hun ordentlig sur dersom jeg kommer borti henne. Knurrer og glefser etter meg. Hun biter ikke hardt, men setter tennene forsiktig i hånden som for å markere. 

Jeg har respekt for at man ikke skal plukke på hunder som sover, og det gjør jeg heller ikke. Men jeg synes det er litt voldsomt av henne å reagere på denne måten når hun er våken (men klar for å sove). Hva ville dere gjort i denne situasjonen? Jeg pleier å dytte henne ned fra sofaen, men er usikker på om dette er riktig måte. Jeg ønsker ikke å kjefte på henne, og tror heller ikke dette er hensiktsmessig. 

Håper på gode råd!

Jeg ville tenkt som så at hun er usikker i denne situasjonen og at det blir urettferdig å utsette henne for noe som åpenbart gjør henne utilpass og som antageligvis kommer til å eskalere så lenge hun blir satt i situasjonen. Derfor ville jeg funnet en annen liggeplass til henne enn sofaen, iallfall i en periode før du prøver igjen. Hun er 10 mnd og sannsynligvis hormonell, og har kanskje lett for å gå i forsvar i utgangspunktet? Uansett har du ingenting å vinne og alt å tape på å sette henne i en situasjon som får henne til å reagere som hun gjør.

Når hun først har reagert så ville jeg gjort følgende: Ikke reagert med strenghet eller sinne og jaget henne ned fra sofaen, men tvert i mot sitte rolig og ukonfronterende inntil hun mest sannsynlig legger seg ned igjen eller går ned fra sofaen av seg selv.

Jeg ville også lært henne å hoppe ned fra sofaen på kommando så du slipper å ta i henne når hun har sneket seg opp uten tillatelse.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk
11 minutter siden, Helianthus skrev:

Jeg ville tenkt som så at hun er usikker i denne situasjonen og at det blir urettferdig å utsette henne for noe som åpenbart gjør henne utilpass og som antageligvis kommer til å eskalere så lenge hun blir satt i situasjonen. Derfor ville jeg funnet en annen liggeplass til henne enn sofaen, iallfall i en periode før du prøver igjen. Hun er 10 mnd og sannsynligvis hormonell, og har kanskje lett for å gå i forsvar i utgangspunktet? Uansett har du ingenting å vinne og alt å tape på å sette henne i en situasjon som får henne til å reagere som hun gjør.

Når hun først har reagert så ville jeg gjort følgende: Ikke reagert med strenghet eller sinne og jaget henne ned fra sofaen, men tvert i mot sitte rolig og ukonfronterende inntil hun mest sannsynlig legger seg ned igjen eller går ned fra sofaen av seg selv.

Jeg ville også lært henne å hoppe ned fra sofaen på kommando så du slipper å ta i henne når hun har sneket seg opp uten tillatelse.

Så du ville latt en hund som knurrer og glefser fordi eieren beveger seg i sofaen ved siden av fortsette å ligge i sofaen? Hvor skal menneskene sitte hen da? Man må jo kunne sitte normalt og bevege seg normalt i sin egen sofa?

Jeg ville bare bedt henne tydelig, men uten noe mer styr, å gå ned fra sofaen. Jeg ville også nektet henne å komme opp i sofaen i det hele tatt på kveldstid. Send henne ned når hun begynner sånn, men prøv aller helst å unngå situasjonen med å ikke la henne komme opp i sofaen i utgangspunktet. 

Link to comment
Share on other sites

Kun adgang til sofa på invitasjon, og lær inn en god "gå ned" kommando! Jeg hadde muligens ogås vurdert å lage sofaen til en belønning, dvs hvis hun vil opp i sofaen må hun a) be om lov (dvs gi kontakt)  b) da gir man en kommando og når den adlydes, først da er det lov å komme opp i sofaen!

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

24 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Så du ville latt en hund som knurrer og glefser fordi eieren beveger seg i sofaen ved siden av fortsette å ligge i sofaen? Hvor skal menneskene sitte hen da? Man må jo kunne sitte normalt og bevege seg normalt i sin egen sofa?

Siden jeg er så vanskelig å forstå har jeg skrevet om forslaget mitt :)

1) Jeg ville funnet en ny liggeplass til hunden = sofaforbud med mindre hunden blir invitert opp.

2) Lært hunden en "gå ned"-kommando så eier slipper å ta i hunden de gangene hunden sniker seg opp, for det kommer garantert til å skje. Men for at dette skal fungere så må også hunden lære å gå opp på kommando. Dette blir som stasjonstrening/burleker.

Hoveddelen av treningen kan foregå på noe annet enn sofaen, eller i sofaen. Å trene på "gå ned" med belønning for å gå ned vil skape gode assosiasjoner til sofaen og eieren, og det er bare positivt, men det er viktig at hunden lærer å gå opp bare på kommando. 

3) De gangene hunden ligger i sofaen ved siden av meg (uavhengig av årsak) og reagerer med knurring og evt glefsing så vil jeg forholde meg passiv og ikke-konfronterende så hunden skjønner at den ikke kommer noen vei med knurringen (altså, man svarer ikke med aggresjon, men viker heller ikke). Og når hunden har roet seg og ikke går ned av seg selv så vil jeg selv be hunden "gå ned" ELLER (om den ikke kan gå ned på kommando) gå ut av rommet og ropt på hunden. Deretter vil jeg sørge for at det samme ikke skjer igjen (altså, ikke la hunden ligge i sofaen).

Grunnen til at jeg synes det er viktig å unngå konfrontasjon her, er at hunden fort kan sitte i hånden dersom man tar tak i den for å tvinge den ned, og det er den siste reaksjonen man ønsker. Å anbefale en ukjent hundeeier med en hund man aldri har møtt/sett i aksjon om å være streng og/eller tvinge hunden ned fra sofaen fysisk er uansvarlig, og derfor synes jeg det er viktig å gi råd som er trygge og ikke-ødeleggende for hundeholdet.

4) Om 3) skjer så er det på tide å bli konsekvent med sofaforbudet og de andre punktene. 

 

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

25 minutter siden, Helianthus skrev:

Å anbefale en ukjent hundeeier med en hund man aldri har møtt/sett i aksjon om å være streng og/eller tvinge hunden ned fra sofaen fysisk er uansvarlig, og derfor synes jeg det er viktig å gi råd som er trygge og ikke-ødeleggende for hundeholdet.

?? Veldig enig her! 

 

Link to comment
Share on other sites

Jeg har selv en hund som er kveldstrøtt. Forskjellen er at h'n reagerer hvis h'n allerede ligger en plass og så setter seg ved siden. Det skjer slett ikke hver gang men ganske ofte. Jeg bryr meg rett og slett ikke, dvs , jeg reagerer ikke. Jeg respekterer at hunden er slik, akkurat som noen personer ikke er særlig blide på morgenen. Jeg tror ikke kjeft eller fysisk korreksjon vil hjelpe i noen av tilfellene. Dyr som vi, har forskjellige personligheter og karaktertrekk og det er ikke alle 'kamper' det er noe poeng i å ta, både av hensyn til hund og eier..

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk

Om hunden faktisk vil ende opp med å sitte i hånda i en sånn situasjon, og ikke bare markere/advare, så mener jeg faktisk at hunden bør avlives. Å advare med knurring og svakt med munnen og være gretten er en ting, men om det er en hund som faktisk sitter i hånda til eier bare for at den fikk beskjed om å gå ned fra sofaen/eier beveger seg i sofaen, så er det ikke lenger en hund som er trygg å ha samfunnet. 

Link to comment
Share on other sites

2 minutter siden, Snusmumrikk skrev:

Om hunden faktisk vil ende opp med å sitte i hånda i en sånn situasjon, og ikke bare markere/advare, så mener jeg faktisk at hunden bør avlives. Å advare med knurring og svakt med munnen og være gretten er en ting, men om det er en hund som faktisk sitter i hånda til eier bare for at den fikk beskjed om å gå ned fra sofaen/eier beveger seg i sofaen, så er det ikke lenger en hund som er trygg å ha samfunnet. 

Det er jeg ikke uenig i, men jeg synes ikke det er min (eller din) oppgave å anbefale ting som kan fremprovosere at hunden biter. Her er det snakk om en glad og sosial 10 mnd gammel puddel som ikke er ferdig utviklet i hodet, og da synes jeg eieren fortjener å få trygge råd som ikke vil forverre atferden. 

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, Helianthus skrev:

Det er jeg ikke uenig i, men jeg synes ikke det er min (eller din) oppgave å anbefale ting som kan fremprovosere at hunden biter. Her er det snakk om en glad og sosial 10 mnd gammel puddel som ikke er ferdig utviklet i hodet, og da synes jeg eieren fortjener å få trygge råd som ikke vil forverre atferden. 

Men jeg anbefalte jo å tydelig be henne gå ned fra sofaen uten noe mer styr og mas. Og så nekte hunden å komme opp i sofaen i de situasjonene hvor hunden kan bli gretten. Hvis hunden ikke tåler det... Det er ikke etter mitt syn å fremprovosere bitt hos en relativt normalt sammenskrudd hund. 

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en surpomp når han er trøtt. Jeg har gjort stikk motsatt av alle anbefalinger, og det er at når han ligger inntil meg så peller, tar på han, koser, sjekker klør, ører, stryker osv. Gjør det FØR han sovner. Det har resultert i at jeg, og hvem som helst andre tobeinte, kan gjøre hva vi vil med han når han ligger hos oss. Vil han være i fred så legger han seg i en stol eller en annen ende av sofaen, med nok avstand til at det ikke er noe problem om vi beveger oss ol.  Han har dog aldri glefsa, bare banner. Neida, jeg sitter ikke og tar konstant på han lenger, men jeg gjorde det en periode. 

 

  • Like 5
Link to comment
Share on other sites

1 minutt siden, Snusmumrikk skrev:

Men jeg anbefalte jo å tydelig be henne gå ned fra sofaen uten noe mer styr og mas. Og så nekte hunden å komme opp i sofaen i de situasjonene hvor hunden kan bli gretten. Hvis hunden ikke tåler det... Det er ikke etter mitt syn å fremprovosere bitt hos en relativt normalt sammenskrudd hund. 

Nei, men jeg har ikke sagt det. Jeg har bare advart TS mot å bli streng/tvinge fysisk i denne situasjonen fordi dette er råd som ofte gis. Det var ikke myntet på det du skrev. Jeg skrev jo mitt første innlegg før du skrev ditt :ahappy: Jeg er jo også i prinsippet enig i det du skriver :)

Link to comment
Share on other sites

Guest Snusmumrikk
Akkurat nå, Helianthus skrev:

Nei, men jeg har ikke sagt det. Jeg har bare advart TS mot å bli streng/tvinge fysisk i denne situasjonen fordi dette er råd som ofte gis. Det var ikke myntet på det du skrev. Jeg skrev jo mitt første innlegg før du skrev ditt :ahappy: Jeg er jo også i prinsippet enig i det du skriver :)

Hvis det du uthever ikke er til meg, så er det lurt å ikke sitere meg ;)

Link to comment
Share on other sites

Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

Hvis det du uthever ikke er til meg, så er det lurt å ikke sitere meg ;)

Hihi .. Jammen, jeg skrev jo at jeg skrev om (hele) forslaget mitt siden jeg var så vanskelig å forstå første gangen :teehe:Det jeg uthevet var det viktigste, og viktig for å forstå hvorfor jeg skrev det med å ikke kaste ned hunden fra sofaen (når du spurte hvor menneskene skulle sitte :lol: )

Link to comment
Share on other sites

9 timer siden, QUEST skrev:

Jeg har selv en hund som er kveldstrøtt. Forskjellen er at h'n reagerer hvis h'n allerede ligger en plass og så setter seg ved siden. Det skjer slett ikke hver gang men ganske ofte. Jeg bryr meg rett og slett ikke, dvs , jeg reagerer ikke. Jeg respekterer at hunden er slik, akkurat som noen personer ikke er særlig blide på morgenen. Jeg tror ikke kjeft eller fysisk korreksjon vil hjelpe i noen av tilfellene. Dyr som vi, har forskjellige personligheter og karaktertrekk og det er ikke alle 'kamper' det er noe poeng i å ta, både av hensyn til hund og eier..

Det er beundingsverdig at du ikke reagerer på hunder som glefser etter deg når de ligger ved siden av deg, må jeg si. 

--

Det er ikke helt ukjent at enkelte pudler har ressursforsvar, og det er ikke helt utenkelig at det dukker opp rundt kjønnsmodning. Det er ikke helt ukjent at noen ikke får lov å sitte i sofaen sin av pudlene sine heller. Men for all del, det viktigste er jo at man ikke konfronterer en sånn hund, da får man jo heller ha en sofa til da, så hunden får ligge i fred i sin egen sofa - og skulle den flytte seg etter deg og oppføre seg like dann i den sofaen, så kan du jo alltids flytte deg til den sofaen den forlot. Leke stolleken med en hund med ressursforsvar, det er jo en god og trygg grunnmur i enhvert hundehold. 

Link to comment
Share on other sites

 

9 timer siden, Raksha skrev:

Jeg har en surpomp når han er trøtt. Jeg har gjort stikk motsatt av alle anbefalinger, og det er at når han ligger inntil meg så peller, tar på han, koser, sjekker klør, ører, stryker osv. Gjør det FØR han sovner. Det har resultert i at jeg, og hvem som helst andre tobeinte, kan gjøre hva vi vil med han når han ligger hos oss. Vil han være i fred så legger han seg i en stol eller en annen ende av sofaen, med nok avstand til at det ikke er noe problem om vi beveger oss ol.  Han har dog aldri glefsa, bare banner. Neida, jeg sitter ikke og tar konstant på han lenger, men jeg gjorde det en periode. 

 

Takk for mange gode tips og råd. Dette helt klart noe vi skal prioritere å jobbe med fremover. Jeg begynte litt forsiktig i går kveld å klappe på henne mens hun lå ved siden av meg. Roste veldig hvis det gikk fint, og fikk henne ned fra sofaen dersom hun be sur. Det så ut til at hun har begynt å ta hintet, og lar meg nå klappe litt på henne når hun ligger klar til å sove. Jeg ser at hun ikke liker det, men fortsetter litt til slik at hun ihvertfall skal akseptere å bli tatt på når hun er trøtt. 

Kan også legge til at hun ikke knurrer og glefser dersom jeg beveger/setter meg i sofaen, og hun allerede ligger der, det er kun dersom jeg tar på henne når hun har lagt seg til. 

  • Like 3
Link to comment
Share on other sites

2ne; Jepp men nå begynner det riktignok å bli trangt i stua.. Jeg har måttet hive ut TV'en, stue og spisebord og bokhyllene men nå har jeg i alle fall fått klemt inn 5 sofaer.. :P  Jeg skrev vel ikke at jeg flyttet meg? Jeg overser det , enkelt og greit.  Interessant å lese at det ikke er et ukjent fenomen blandt puddel, det har jeg ikke hørt før. 

Link to comment
Share on other sites

9 timer siden, Helianthus skrev:

Det er jeg ikke uenig i, men jeg synes ikke det er min (eller din) oppgave å anbefale ting som kan fremprovosere at hunden biter. Her er det snakk om en glad og sosial 10 mnd gammel puddel som ikke er ferdig utviklet i hodet, og da synes jeg eieren fortjener å få trygge råd som ikke vil forverre atferden. 

Men det vil jo ditt råd absolutt kunne gjøre, forverre adferden altså? Nå er det vell forøvrig ingen som har foreslått å ta tak i hunden/være fysisk eller konfronterende, men streng. Det er noe helt annet. Altså være uenig i oppførselen, ikke nødvendigvis korrigere/straffe/konfrontere.

Om hunden ikke liker at man rører på seg og da begynner å knurre/glefse og man da svarer med å bli passiv og stille (akkurat som hunden vil), hva lærer hunden da? Og hva kan bli konsekvensen av det senere?

Som du sier: " 3) De gangene hunden ligger i sofaen ved siden av meg (uavhengig av årsak) og reagerer med knurring og evt glefsing så vil jeg forholde meg passiv og ikke-konfronterende så hunden skjønner at den ikke kommer noen vei med knurringen (altså, man svarer ikke med aggresjon, men viker heller ikke). Og når hunden har roet seg og ikke går ned av seg selv så vil jeg selv be hunden "gå ned" ELLER (om den ikke kan gå ned på kommando) gå ut av rommet og ropt på hunden. Deretter vil jeg sørge for at det samme ikke skjer igjen (altså, ikke la hunden ligge i sofaen). "

"Så hunden skjønner at den ikke kommer noen vei med knurringen/glefsingen", men det er jo akkurat det den gjør, for her vil den jo ikke jage bort folk, den vil bare at vi skal sitte passive så den får sove uforstyrret og det er jo akkurat det svaret du vil gi hunden med å sette deg passiv...

Resten er jeg forsåvidt enig i, men om jeg skulle valgt ignorering her så hadde det isåfall hvert i form av å fortsette med det som irriterte hunden, bevegelse, men ignorere det faktum at hunden knurrer, ikke si eller gjøre noe utover bevegelse å la hunden finne ut selv at jeg ikke bryr meg så den eneste løsningen den har er enten å gå vekk selv eller finne seg i at folk beveger seg. Også hadde jeg stoppet når hunden da enten roer seg der den er eller går vekk selv.

  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

55 minutter siden, QUEST skrev:

2ne; Jepp men nå begynner det riktignok å bli trangt i stua.. Jeg har måttet hive ut TV'en, stue og spisebord og bokhyllene men nå har jeg i alle fall fått klemt inn 5 sofaer.. :P  Jeg skrev vel ikke at jeg flyttet meg? Jeg overser det , enkelt og greit.  Interessant å lese at det ikke er et ukjent fenomen blandt puddel, det har jeg ikke hørt før. 

Det er ikke et utstrakt problem, og det er sjeldent at de har ressursforsvar ovenfor folk. Jeg har dog hørt om folk som ikke fikk sitte i sofaen sin av dvergpuddelen sin, fordi da glefsa den. Dvergpuddelen, liksom. Da snakker vi om 3-5 kg hund. 
Min yngste har ressursforsvar ovenfor andre hunder, hun får ikke lov til det heller, hun. Det er jeg som bestemmer hvem som får lov til å ligge i min sofa, det er jeg som bestemmer hvem som får gå forbi sofaen selv om hun ligger der, og det er jeg som bestemmer hvem som får komme nær meg og ikke - ikke hun. 

Jeg sa ikke at du ikke flytta deg heller, du reagerte ikke i det hele tatt du? Disse to -- betyr at resten ikke var til deg. Det over siterte jeg deg på, det under var en generell betraktning. 

Jeg er helt for at hunder har forskjellig personlighet, noe annet ville vært kjedelig, men å være grumpy og bitchy kan de være et annet sted enn i sofaen min. De kan i hvert fall gi beng i å være grumpy og bitchy på kroppen min, som de valgte å legge seg inntil, i min sofa. Min sofa er min sofa, og skal de dele den med meg, så får de tåle at jeg rører på meg, hvis ikke så er det ingen hund som har dødd av å måtte ligge på gulvet. 

Link to comment
Share on other sites

1 time siden, Malamuten skrev:

Men det vil jo ditt råd absolutt kunne gjøre, forverre adferden altså? Nå er det vell forøvrig ingen som har foreslått å ta tak i hunden/være fysisk eller konfronterende, men streng. Det er noe helt annet. Altså være uenig i oppførselen, ikke nødvendigvis korrigere/straffe/konfrontere.

Om hunden ikke liker at man rører på seg og da begynner å knurre/glefse og man da svarer med å bli passiv og stille (akkurat som hunden vil), hva lærer hunden da? Og hva kan bli konsekvensen av det senere?

Som du sier: " 3) De gangene hunden ligger i sofaen ved siden av meg (uavhengig av årsak) og reagerer med knurring og evt glefsing så vil jeg forholde meg passiv og ikke-konfronterende så hunden skjønner at den ikke kommer noen vei med knurringen (altså, man svarer ikke med aggresjon, men viker heller ikke). Og når hunden har roet seg og ikke går ned av seg selv så vil jeg selv be hunden "gå ned" ELLER (om den ikke kan gå ned på kommando) gå ut av rommet og ropt på hunden. Deretter vil jeg sørge for at det samme ikke skjer igjen (altså, ikke la hunden ligge i sofaen). "
[..]
Resten er jeg forsåvidt enig i, men om jeg skulle valgt ignorering her så hadde det isåfall hvert i form av å fortsette med det som irriterte hunden, bevegelse, men ignorere det faktum at hunden knurrer, ikke si eller gjøre noe utover bevegelse å la hunden finne ut selv at jeg ikke bryr meg så den eneste løsningen den har er enten å gå vekk selv eller finne seg i at folk beveger seg. Også hadde jeg stoppet når hunden da enten roer seg der den er eller går vekk selv.

Du må nesten lese det jeg skriver grundig istedet for å komme med egne antagelser. Det er ikke snakk om å ignorere, det er snakk om å håndtere en gitt situasjon, og så sørge for at man unngår samme situasjon igjen. Og deretter starter læringen i kontrollerte former. @Raksha sitt forslag var forresten godt, DERSOM hunden responderer slik man ønsker, ved å bli avslappet og trygg (og ikke utrygg og spent)

Hva hunden lærer av den enkeltsituasjonen hvor man ikke besvarer aggresjon med aggresjon? At en allerede utrygg hund kan føle seg litt mer trygg. Du må slutte å tenke på sånne situasjoner som en maktkamp og heller tenke på 1) hvordan unngå situasjonene og 2) lære hunden å føle seg tryggere

 

Link to comment
Share on other sites

26 minutter siden, Helianthus skrev:

Du må nesten lese det jeg skriver grundig istedet for å komme med egne antagelser. Det er ikke snakk om å ignorere, det er snakk om å håndtere en gitt situasjon, og så sørge for at man unngår samme situasjon igjen. Og deretter starter læringen i kontrollerte former. @Raksha sitt forslag var forresten godt, DERSOM hunden responderer slik man ønsker, ved å bli avslappet og trygg (og ikke utrygg og spent)

Hva hunden lærer av den enkeltsituasjonen hvor man ikke besvarer aggresjon med aggresjon? At en allerede utrygg hund kan føle seg litt mer trygg. Du må slutte å tenke på sånne situasjoner som en maktkamp og heller tenke på 1) hvordan unngå situasjonene og 2) lære hunden å føle seg tryggere

 

Jeg leste alt du skrev jeg, og som jeg sa, resten var jeg enig i. Men dette er en situasjon som kan oppstå mer enn en gang, sant, selv om man prøver å unngå, være førevar osv, og det er det faktisk læring i. Det handler overhodet ikke om maktkamp, hvor du får det fra vet ikke jeg. Jeg bare reagerer på at du kommer med utsagn som:

Det er jeg ikke uenig i, men jeg synes ikke det er min (eller din) oppgave å anbefale ting som kan fremprovosere at hunden biter. Her er det snakk om en glad og sosial 10 mnd gammel puddel som ikke er ferdig utviklet i hodet, og da synes jeg eieren fortjener å få trygge råd som ikke vil forverre atferden. 

Når du selv foreslår noe som potensielt kan bli problematisk. Og spesielt når det ikke er noen før deg, så vidt jeg kan se, som har foreslått noe(konfronterende/fysisk el.) som kan trigge at hunden biter. Å være streng, for å bruke det da, handler ikke om maktkamp, om å være tøffest, om å skremme hunden eller om å lempe den ned fra sofaen etter nakken e.l. Det handler ikke om å straffe hunden overhodet, bare å gi uttrykk for at man er uenig i adferden. Det trenger ikke å være spesielt konfronterende, skremmende eller triggende på andre måter. Og det handler overhodet ikke om å bruke aggresjon!? Kjære meg.

Det var du selv som brukte ordene ikke konfronterende og passiv(og det er vell i bunn og grunn ignorering eller?) jeg skjønte isåfall hva du mente om enn jeg har brukt feil ord i min argumentasjon så det ble vanskelig for deg å forholde seg til? Jeg forstår fortsatt hva du mener og forstår at dette er noe du ville gjort når situasjonen først oppstår og ikke sånn du ville håndtert problemet gang etter gang og latt det skje igjen og igjen uten annen trening/tilnærming, poenget er fortsatt det samme, hundene lærer og det har ingenting med maktkamp, alfa, konfrontasjon eller aggresjon å gjøre. Du kan vell ta på deg lesebrillene selv og lese det jeg skriver samt slutte å tilegne både meg og andre masse tøysemeninger/syn som vi overhodet ikke har. 

Når du skriver (ifht å bli passiv og ikke konfronterende) :  "så hunden skjønner at den ikke kommer noen vei med knurringen (altså, man svarer ikke med aggresjon, men viker heller ikke)." Så er det det jeg svarer på, for du viker jo, så hvordan skal hunden da skjønne at den ikke kommer noen vei? Den gjorde jo det, den fikk det akkurat som den ville, og det er det argumentet og den håndteringen i den situasjonen jeg er uenig i, jeg sier ingen plass at alternativet er en konfrontasjon eller maktkamp.   

  • Like 2
Link to comment
Share on other sites

Guest Maries

Alle hunder er forskjellige, men kan fortelle hva som funket på min. Hun har fra jeg fikk henne vært trøtt på kvelden og litt mere sensitiv. Ikke knurret eller noe, men har merket at hun ble annerledes enn på dagen. Etter at hun ble angrepet av en annen hund og fikk en skade i benet så ble hun verre. Vi skjermet henne da vi merket at hun ble sliten. Om vi kom nær henne så fikk hun en godbit og vi lot henne generelt være. Om hun ble irritert når hun lå i sofaen så flyttet vi henne til sengen sin. Når hun er i sengen sin får ingen lov til å klappe eller prate til henne. Hun er merkbart bedre, men hun kommer nok alltid til å være en surpomp på kvelden ? Jeg synes det er viktig å respektere grensene hennes,  men om hun vil være i fred så må hun ligge et annet sted enn i sofaen 

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hei alle hundefolk! 😀 Jeg er på jakt etter en ny turkompis og følgesvenn. Jeg har tenkt på rase lenge og ønsker også innspill fra dere, så håper dere kan hjelpe meg. Jeg er tidligere vant med Alaska Husky da jeg har hatt 2 av den rasen, jeg elsker polarhunder og liker veldig personligheten og ærligheten til huskyene, så jeg var i utgangspunktet bestemt på en ny Alaska, men har senere sett mye på Siberian (SH grunnet at jeg liker at de er kraftigere) men så er det som trekker ned at jeg gjerne ønsker en som kan være litt løs i rundt meg når jeg holder på ute uten og stikke av, har også sauer beitende rundt eiendommen så det er jaktinstinktet som er litt vanskelig. Jeg bor på et stort småbruk med masse plass, går mye turer både i skog og på fjellet. Har også sett litt på rasen Lapsk vallhund, da de er litt like i utseende men den er en gjeterhund og har lite jaktlyst, gjeterhunder har jeg lite erfaring med og er redd det kan bli slitsomt mye lyd (helt greit med lyd når de er i aktivitet og lek) men vil ikke ha en som står å bjeffer hele dagen. Er også redd for at den skal begynne å gjete på alt. Jeg har gått litt tom for alternativer på eventuelt flere raser, og der håper jeg dere kan hjelpe. Er også interessert i å høre erfaringer fra folk som har Siberian eller Lapsk.
    • Vesle Yoshi er blitt over 2 år nå. Vi driver stort sett med blåbær løp da han er en smule overivrig på stevner og vil hilse på alle, så vi er avhengig av gjerder. Han har dog startet noen offesielle stevner. Han ble 3. beste agility hund i japaner klubben. Han er fremdeles minstemann i flokken og er kjempeglad for at båndtvangen er over, han elsker å løpe.
    • Han er helt nydelig😍  Blir veldig nysgjerrig på en sånn en dag😅
    • Tusen takk for det. Da er oppdretteren useriøs men jeg visste ikke om det før jeg kjøpte valpen. Ikke alt man kan lese om på dogweb eller Facebook.
    • Nei, seriøse oppdrettere lurer naturligvis ikke valpekjøpere. Useriøse oppdrettere gjør hva de vil.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...