Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
På 6. august 2016 at 10:35 AM, 2ne skrev:

Det er ikke et utstrakt problem, og det er sjeldent at de har ressursforsvar ovenfor folk. Jeg har dog hørt om folk som ikke fikk sitte i sofaen sin av dvergpuddelen sin, fordi da glefsa den. Dvergpuddelen, liksom. Da snakker vi om 3-5 kg hund. 
Min yngste har ressursforsvar ovenfor andre hunder, hun får ikke lov til det heller, hun. Det er jeg som bestemmer hvem som får lov til å ligge i min sofa, det er jeg som bestemmer hvem som får gå forbi sofaen selv om hun ligger der, og det er jeg som bestemmer hvem som får komme nær meg og ikke - ikke hun. 

Jeg sa ikke at du ikke flytta deg heller, du reagerte ikke i det hele tatt du? Disse to -- betyr at resten ikke var til deg. Det over siterte jeg deg på, det under var en generell betraktning. 

Jeg er helt for at hunder har forskjellig personlighet, noe annet ville vært kjedelig, men å være grumpy og bitchy kan de være et annet sted enn i sofaen min. De kan i hvert fall gi beng i å være grumpy og bitchy på kroppen min, som de valgte å legge seg inntil, i min sofa. Min sofa er min sofa, og skal de dele den med meg, så får de tåle at jeg rører på meg, hvis ikke så er det ingen hund som har dødd av å måtte ligge på gulvet. 

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart. Jeg kjenner jo mine egne hunder og jeg ser/hører forskjell på irritasjonsknurring og alvor, så og si. Min hund kan reagere med irritasjonsknurring, hvis man setter seg ved siden av/ rører ved h'n når h'n ligger og sover. Hadde hunden glefset på alvor etter meg , når jeg skulle sette meg i sofaen, hadde den fått fart ned, rimelig kjapt! Som jeg ser det, så er det forskjell på å gi utrykk for irritasjon og direkte angrep. 

Skrevet

Jeg har samme "problem", uten av at det er et problem. Min er trøtt på kveldene, og hun legger seg gjerne oppå hodeputa mi i senga før jeg får lagt meg. Da kan hun knurre og legge munnen rundt hånda mi hvis jeg fysisk flytter på henne.

Jeg har vel egentlig løst det med at jeg helst ikke tar på henne. Jeg har lært inn en god "ned"-kommando som jeg bruker hver kveld. Hun skal ned, og så må hun få et "ok" før hun kan komme opp igjen - for jeg skal ha tid til å legge meg komfortabelt før hun får legge seg oppå.

Noen ganger har jeg bare flyttet henne litt også. Da har jeg bare ignorert knurringen, og jeg har holdt på henne til hun har gitt seg (det gir seg heldigvis med en gang jeg slutter å dytte på henne. Min reagerer bare på at jeg flytter på henne, ikke at jeg tar på henne). Jeg synes ikke hun skal lære seg at presset slutter når hun knurrer, for jeg må få flytte på henne i ulike settinger. Hun gjør/gjorde det samme på bussen når jeg skulle flytte henne lenger under setet feks (hun sitter mellom beina mine), men nå er det svært sjeldent det skjer, for hun har rett og slett lært at jeg dytter på henne uansett om hun vil eller ikke. :) Hun fikk selvfølgelig en del godbiter før da hun ikke var vant med det, spesielt på bussen, men nå er hun mer vant med det så behovet er ikke like stort for det :) 

Skrevet

Jeg hadde ikke akseptert dette, og hadde nok hevet hunden ned etter nakkeskinnet om den glefset etter meg. Men det beste rådet vil nok være å nekte hunden å ligge i sofa og seng. Om den ikke kan oppføre seg så mister den privilegier, enkelt og greit. Er den kveldstrøtt/sur så kan den ligge i sin egen seng. 

 

Skrevet
På 8/9/2016 at 10:20 AM, QUEST skrev:

Jeg ser at jeg formulerte meg litt uklart. Jeg kjenner jo mine egne hunder og jeg ser/hører forskjell på irritasjonsknurring og alvor, så og si. Min hund kan reagere med irritasjonsknurring, hvis man setter seg ved siden av/ rører ved h'n når h'n ligger og sover. Hadde hunden glefset på alvor etter meg , når jeg skulle sette meg i sofaen, hadde den fått fart ned, rimelig kjapt! Som jeg ser det, så er det forskjell på å gi utrykk for irritasjon og direkte angrep. 

Det er bra for deg at du kjenner dine hunder, men i denne tråden var det snakk om en hund som legger seg ved siden av eier i sofaen, for så knurre og glefse når hun beveger på seg, ikke som du forteller om, der din "kveldstrøtte" hund blir sur og knurrer når du setter deg ved siden av den. Du ser forskjellen? Hennes hund legger seg ved henne og blir sur når hun flytter på seg, din hund blir sur når du setter deg ved den når den sover. Hennes hund velger kroppskontakten selv, din hund blir påtvunget den. 

At det er snakk om å fremprovosere en farlig situasjon der hunden tvinges til å bite, fatter jeg ikke. Hvis en hund biter deg fordi du ber den om å fjerne seg fra sofaen, så er det vel kanskje ikke en hund som bare er litt "kveldstrøtt"? Og da bør den i hvert fall ikke få ligge i sofaen og mugge. 

Skrevet

Nei, her er jeg enig med flere, det der hadde jeg aldri på tørre møkka akseptert! Jeg har hatt en slik hund, og han kunne være farlig. Likevel ville jeg aldri godta slikt tull, ikke godtok jeg det da, og ikke ville jeg godtatt det nå. Knurring og biting i sofaen bare fordi de "trøtte" er IKKE greit!

  • Like 6
Skrevet
1 time siden, Margrete skrev:

Nei, her er jeg enig med flere, det der hadde jeg aldri på tørre møkka akseptert! Jeg har hatt en slik hund, og han kunne være farlig. Likevel ville jeg aldri godta slikt tull, ikke godtok jeg det da, og ikke ville jeg godtatt det nå. Knurring og biting i sofaen bare fordi de "trøtte" er IKKE greit!

Men hva gjør du når du ikke "på tørre møkka" aksepterer det? Kjefter, dytter ned, overser..? Jeg er enig at hun ikke skal få lov til å holde på sånn, men spørsmålet mitt er på hvilken måte skal jeg få henne til å skjønne det? Å nekte tilgang til sofa 100 % ser jeg ikke for meg at hun skjønner grunnen til dette (hun gjør det jo ikke hele tiden). For meg er det naturlig å hive henne ned dersom hun begynner, men hvis hun ligger fint i sofaen og godtar at jeg klapper litt på henne, synes jeg hun bør få ligge der. Kanskje hun tar koblingen mellom knurring=ned og ikke knurring=sofa

Skrevet
19 minutter siden, fjellgeita skrev:

Men hva gjør du når du ikke "på tørre møkka" aksepterer det? Kjefter, dytter ned, overser..? Jeg er enig at hun ikke skal få lov til å holde på sånn, men spørsmålet mitt er på hvilken måte skal jeg få henne til å skjønne det? Å nekte tilgang til sofa 100 % ser jeg ikke for meg at hun skjønner grunnen til dette (hun gjør det jo ikke hele tiden). For meg er det naturlig å hive henne ned dersom hun begynner, men hvis hun ligger fint i sofaen og godtar at jeg klapper litt på henne, synes jeg hun bør få ligge der. Kanskje hun tar koblingen mellom knurring=ned og ikke knurring=sofa

Kaster hunden ned fra sofaen. Jeg kan jo prøve å forklare hva jeg gjorde med Z'n min. Han var jo en slik, men kunne ikke skylde på trøtthet (dårlig unnskyldning). Når han fant det for godt å bestemme over noe i sofaen, tok jeg han i halsbåndet og lempet han ned på gulvet. Man lærer seg triks etterhvert for å unngå å bli bitt. Så var ikke hardhent eller noe, men min holdning til det hele var at jeg ikke synes noe om det og at han hadde å innfinne seg med det. Du må være trygg på deg selv og ikke vise usikkerhet når du gjør dette. Det skal ikke gjøres hardt og brutalt med sinne, men bare fast og bestemt hver gang hun knurrer på deg. Så ja, la henne være i sofaen så lenge hun kan oppføre seg. De lærer det fort skal du se :)

 

Skrevet

Jeg synes reaksjonen bør stå i forhold til alvoret hunden viser. Litt sånn smågretten hund i halvsøvne ville jeg passet på å klå og gnu ekstra mye på, så den skjønner både at det ikke er noen vits i å mugge, pluss at det er helt ålreit med kontakt. Med en hund som derimot er skikkelig sur, ville jeg hivd den på huet ned ++

Valpen jeg har nå har faktisk meninger, det er jeg ikke vant til. Hun kan høres ut som en grevling om hun blir holdt fast i unøde (hennes mening) ved kloklipp etc. Så da gjør vi ekstra mye av de tingene. Hun er også sur som et lemen på andre hunder som igler seg på henne når hun sover, men der har hun heldigvis vett på å skille på folk og bikkjer. Litt artig å se at moren hennes har samme oppdragelsestaktikk som meg der. Er dattera sur, så klenger og plager hun ungen sin litt ekstra :P

Skrevet

Takk for gode tips og råd. Jeg tror jeg fortsetter med å klappe litt på henne når hun har lagt seg ned, og roser hvis hun godtar det. Dersom hun blir sur, havner hun på gulvet.

Jeg synes hun har blitt bedre allerede, men jeg ser tydelig at hun ikke liker å bli klappet når hun har lagt seg til. Hun smatter, tar ørene bakover og blir stiv i kroppen. Men det er mindre knurring og glefsing enn før, så det er bra! 

  • Like 3
Skrevet

Nå har ikke jeg hund som er muggen i slike situasjoner, men han er muggen ved kloklipp. Jeg bare overser ham totalt og klipper iver.

Han har også et ressursforsvar ovenfor meg, hvor det hender han skal forsvare meg ovenfor andre hunder som vil ha kos og klapp. Da får han klar beskjed om å fjerne seg, for det får han ikke lov til. Jeg bestemmer hvem jeg skal klappe på.

I din situasjon hadde jeg gjort som du gjør nå; klappe og ordne, og tuppe henne ned fra sofaen hvis hun blir muggen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...