Gå til innhold
Hundesonen.no

Hundene slåss - del 2


Kenneth1981
 Share

Recommended Posts

Tidlig i går morges braket det løs. Den ene hunden angrep den andre, tilsynelatende uten noen form for provokasjon. I og med at det har gått bra i over et år har vi skaffet katt. Forholdet mellom kattene og hundene virker å være fint. Men at katten kommer er det eneste nye som har skjedd, og jeg antar det kan ha vært med på å heve stressnivået. Men akkurat der og da gjorde ikke Varg noe som skulle tilsi angrep. Vi hadde også tidligere et problem, men det løste seg. Trodde vi... Se linken for den forrige tråden:

Forrige tråd om emnet

Gårsdagens slåsskamp var mer intens. Jeg har aldri sett Myggen så sint. Han hang fast i Varg, og vi var nødt til å ta tak i Myggens nakkeskinn for å rive han løs og slenge han bortover, før han kastet seg over Varg igjen. Da ble det nakkeskinnet igjen før Myggen endte i bur. Begge to er bittesmå, men Myggen er langt sterkere, og Varg har ikke noe han skulle ha sagt. Om vi hadde latt dem holde på er jeg redd Myggen ikke hadde slutta før Varg slutta å røre på seg. 

Varg var full av skraper og sår. Han tråkket ikke på det ene beinet og skrek når vi sjekket han. Det bar selvfølgelig rett til veterinær med en gang det åpnet. På grunn av tidligere skader (Ikke Myggens skyld) så fryktet vi at beinet var brukket. Men "heldigvis" hadde han bare dype bittsår, samt skrammer overalt. Så nå er det antibiotika og smertestillende i noen dager fremover. Det ser ut til å gå bra fysisk, og beinet brukes mer og mer. 

Når vi kom hjem etter veterinær og jobb oppførte Myggen seg helt som vanlig. Varg var selvfølgelig kjemperedd. Uansett tar vi ikke sjansen, så Myggen ble sendt til foreldrene mine, og blir der til vi får tenkt oss om, og til Varg har helet litt. 

Og til slutt: Stort sett er Myggen bare grei og snill. Så om noe kan gjøres, vil jeg forsøke alt. For eksempel har vi tenkt på kastrering.

Konklusjon: Dette er første gang Myggen skader Varg ordentlig. Det er ikke noe vi tenker å utsette Varg for igjen. Og det er helt klart at det er Varg som kommer til å bli her om en av dem må bort. 

Så mitt spørsmål:

Hadde dere stolt på Myggen igjen? 

Vet at dette ligner på forrige tråd....  Sorry :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Vet du vil forsøke alt og da anbefaler jeg å lese alt om kastrering som animal.no har skrevet på sin side. Håper dere finner en løsning som er god og selv om det gjør vondt så kan det være at dere må skille gutta for godt som egentlig er den beste løsningen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde jeg stolt på en slik hund igjen, nja, har det gått bra et år og hendelsen er tilsynelatende glemt når situasjonen er over og alle har roet seg litt, så antar jeg jo at det er hunder som vil gå bra sammen for det meste, men sannsynligheten for at lignende hendelser oppstår før eller siden er jo absolutt til stede. Og om dere ikke ser hva som trigger det så er det jo antagelig også vanskelig å unngå med tilrettelegging og styring av hverdagen, og det er jo ikke spesielt bra. For, som dere, så ville ikke jeg heller ha utsatt den andre hunden for at noe slikt kan skje igjen. Man vet jo liksom aldri og det hadde nok stilt seg litt annerledes(for meg) om jeg følte at situasjonen kunne styres/kontrolleres i stor grad og dermed mest sannsynlig kunne unngå at det skjer igjen, men når man ikke kan det, neh. Men der er man jo forskjellige og dere må nok bare kjenne på hva dere selv synes, et tilfelle på et år er jo ikke ille i seg selv, selv om utfallet ble ganske ille, men man vet jo ikke når det evt skjer igjen. 

Mine begynte jo å sloss på julaften og var ikke venner etter det. Ikke noe anspenthet eller noe forvarsel bare rett i bitt så raskt de kom nærme nok hverandre. Med munnkurv på hørte vi bare det klapret i tenna så raskt de fikk mulighet til å hive seg på. Det tok vell en 3 mnd eller noe før de begynte å bli tålelig greie rundt hverandre igjen(tisper da sjø), her var de adskilt inne, byttet på hvem som fikk være med oss, evt sammen under konstant oppsyn og styring med munnkurv på. Korrigerte alle minste antydninger til bråk, stivt kroppsspråk, stirrende blikk osv, de fikk ligge litt unna hverandre og ellers ikke ha noe med hverandre å gjøre. Turer ble gått sammen med munnkurv og kort bånd og beskjed om å oppføre seg. Sakte men sikkert er det blitt bedre og nå, 8 mnd etterpå, er de så å si som før. Begge tåler at den andre sier ifra om det er noe de ikke liker uten å fyre seg opp, de tåler at stressnivået går opp litt osv osv uten at det oppstår noe, men de får ikke være alene sammen, ikke en gang i korte stunder mens vi er hjemme, men i et annet rom feks, og ihvertfall ikke når vi er borte, og her sikrer jeg godt, for begynner de å sloss når vi ikke er der å får stoppet det så ender det ikke godt. De får ikke leke sammen og det er generelt mye styring fra min side om hva de får og ikke får lov til. Antagelig hadde det gått bra for det meste, men nå som de endelig tålererer hverandre igjen så kommer de ikke å få lov til å gjøre noe som helst som kan føre til at det skjer noe på nytt. En ny slik situasjon orker jeg ikke. Heldigvis er det ingen av dem som har noe ressursforsvar e.l. så vi slipper ekstra triggere sånn sett. 

Det er mulig det finnes noe dere kan gjøre i teorien, men når dere selv ikke vet hva som er trigger for angrep så er det liksom vanskelig å foreslå noe, for det er jo nettopp de situasjonene dere må jobbe med. Men om dere ikke vet hva det er, eller kanskje det ikke er noe heller? Så er det liksom ikke noe dere får jobbet med heller. Det beste jeg isåfall kan foreslå er 1. dra på et kurs eller få en adferdskonsulent/hundetrener hjem til å observere dere og dynamikken i flokken. Kanskje kan de se noe som dere ikke ser og dermed gi dere tips til hva dere skal jobbe på. 2. Om det er noe over hodet dere kan komme på at en av eller begge hundene har utfordringer med, selv om dere ikke nødvendigvis knyter det til angrepene, jobb med det, det kan være det som skal til og som er utslagsgivende. Det kan være resursforsvar feks, stress/iver(om en av dem blir veldig høy så er det gjerne noe som raskt kan bli bråk selv om det virker som gøy eller uskyldig, det kan være både den som angriper og den som blir angrepet), usikkerhet(usikre hunder kan bli mål for noen andre, og noen usikre hunder kan bli "mobbere" for å hevde seg selv) osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Takk for svar..

 

Da har det løst seg sånn nogenlunde, igjen.. Døgnet er delt. På dagtid får den ene bikkja kose og styre. På natta er den andre med i senga. Begge virker å respektere det. Myggen har også skjønt betydningen av ordet "nei". 

 

I tillegg kjemisk kastrerte vi Myggen. Leste den anbefalte "litteraturen" over, men falt ned på at det ikke kunne bli verre.

Nå har de til og med begynt å leke litt igjen, så holder det seg sånn som dette er vi fornøyd. 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...