Hundene slåss - del 2

[Kenneth1981]

Tidlig i går morges braket det løs. Den ene hunden angrep den andre, tilsynelatende uten noen form for provokasjon. I og med at det har gått bra i over et år har vi skaffet katt. Forholdet mellom kattene og hundene virker å være fint. Men at katten kommer er det eneste nye som har skjedd, og jeg antar det kan ha vært med på å heve stressnivået. Men akkurat der og da gjorde ikke Varg noe som skulle tilsi angrep. Vi hadde også tidligere et problem, men det løste seg. Trodde vi... Se linken for den forrige tråden:

Forrige tråd om emnet

Gårsdagens slåsskamp var mer intens. Jeg har aldri sett Myggen så sint. Han hang fast i Varg, og vi var nødt til å ta tak i Myggens nakkeskinn for å rive han løs og slenge han bortover, før han kastet seg over Varg igjen. Da ble det nakkeskinnet igjen før Myggen endte i bur. Begge to er bittesmå, men Myggen er langt sterkere, og Varg har ikke noe han skulle ha sagt. Om vi hadde latt dem holde på er jeg redd Myggen ikke hadde slutta før Varg slutta å røre på seg. 

Varg var full av skraper og sår. Han tråkket ikke på det ene beinet og skrek når vi sjekket han. Det bar selvfølgelig rett til veterinær med en gang det åpnet. På grunn av tidligere skader (Ikke Myggens skyld) så fryktet vi at beinet var brukket. Men "heldigvis" hadde han bare dype bittsår, samt skrammer overalt. Så nå er det antibiotika og smertestillende i noen dager fremover. Det ser ut til å gå bra fysisk, og beinet brukes mer og mer. 

Når vi kom hjem etter veterinær og jobb oppførte Myggen seg helt som vanlig. Varg var selvfølgelig kjemperedd. Uansett tar vi ikke sjansen, så Myggen ble sendt til foreldrene mine, og blir der til vi får tenkt oss om, og til Varg har helet litt. 

Og til slutt: Stort sett er Myggen bare grei og snill. Så om noe kan gjøres, vil jeg forsøke alt. For eksempel har vi tenkt på kastrering.

Konklusjon: Dette er første gang Myggen skader Varg ordentlig. Det er ikke noe vi tenker å utsette Varg for igjen. Og det er helt klart at det er Varg som kommer til å bli her om en av dem må bort. 

Så mitt spørsmål:

Hadde dere stolt på Myggen igjen? 

Vet at dette ligner på forrige tråd....  Sorry

 

[Kenneth1981]

Må bare presisere: "vil forsøke alt" er litt flåsete skrevet. Selvfølgelig er vi, som alle andre, begrenset av økonomi, tid og antall hus Med "alt" mener jeg at vi vil forsøke mye før vi gir oss. 

[Guest lijenta]

Vet du vil forsøke alt og da anbefaler jeg å lese alt om kastrering som animal.no har skrevet på sin side. Håper dere finner en løsning som er god og selv om det gjør vondt så kan det være at dere må skille gutta for godt som egentlig er den beste løsningen. 

[Malamuten]

Hadde jeg stolt på en slik hund igjen, nja, har det gått bra et år og hendelsen er tilsynelatende glemt når situasjonen er over og alle har roet seg litt, så antar jeg jo at det er hunder som vil gå bra sammen for det meste, men sannsynligheten for at lignende hendelser oppstår før eller siden er jo absolutt til stede. Og om dere ikke ser hva som trigger det så er det jo antagelig også vanskelig å unngå med tilrettelegging og styring av hverdagen, og det er jo ikke spesielt bra. For, som dere, så ville ikke jeg heller ha utsatt den andre hunden for at noe slikt kan skje igjen. Man vet jo liksom aldri og det hadde nok stilt seg litt annerledes(for meg) om jeg følte at situasjonen kunne styres/kontrolleres i stor grad og dermed mest sannsynlig kunne unngå at det skjer igjen, men når man ikke kan det, neh. Men der er man jo forskjellige og dere må nok bare kjenne på hva dere selv synes, et tilfelle på et år er jo ikke ille i seg selv, selv om utfallet ble ganske ille, men man vet jo ikke når det evt skjer igjen. 

Mine begynte jo å sloss på julaften og var ikke venner etter det. Ikke noe anspenthet eller noe forvarsel bare rett i bitt så raskt de kom nærme nok hverandre. Med munnkurv på hørte vi bare det klapret i tenna så raskt de fikk mulighet til å hive seg på. Det tok vell en 3 mnd eller noe før de begynte å bli tålelig greie rundt hverandre igjen(tisper da sjø), her var de adskilt inne, byttet på hvem som fikk være med oss, evt sammen under konstant oppsyn og styring med munnkurv på. Korrigerte alle minste antydninger til bråk, stivt kroppsspråk, stirrende blikk osv, de fikk ligge litt unna hverandre og ellers ikke ha noe med hverandre å gjøre. Turer ble gått sammen med munnkurv og kort bånd og beskjed om å oppføre seg. Sakte men sikkert er det blitt bedre og nå, 8 mnd etterpå, er de så å si som før. Begge tåler at den andre sier ifra om det er noe de ikke liker uten å fyre seg opp, de tåler at stressnivået går opp litt osv osv uten at det oppstår noe, men de får ikke være alene sammen, ikke en gang i korte stunder mens vi er hjemme, men i et annet rom feks, og ihvertfall ikke når vi er borte, og her sikrer jeg godt, for begynner de å sloss når vi ikke er der å får stoppet det så ender det ikke godt. De får ikke leke sammen og det er generelt mye styring fra min side om hva de får og ikke får lov til. Antagelig hadde det gått bra for det meste, men nå som de endelig tålererer hverandre igjen så kommer de ikke å få lov til å gjøre noe som helst som kan føre til at det skjer noe på nytt. En ny slik situasjon orker jeg ikke. Heldigvis er det ingen av dem som har noe ressursforsvar e.l. så vi slipper ekstra triggere sånn sett. 

Det er mulig det finnes noe dere kan gjøre i teorien, men når dere selv ikke vet hva som er trigger for angrep så er det liksom vanskelig å foreslå noe, for det er jo nettopp de situasjonene dere må jobbe med. Men om dere ikke vet hva det er, eller kanskje det ikke er noe heller? Så er det liksom ikke noe dere får jobbet med heller. Det beste jeg isåfall kan foreslå er 1. dra på et kurs eller få en adferdskonsulent/hundetrener hjem til å observere dere og dynamikken i flokken. Kanskje kan de se noe som dere ikke ser og dermed gi dere tips til hva dere skal jobbe på. 2. Om det er noe over hodet dere kan komme på at en av eller begge hundene har utfordringer med, selv om dere ikke nødvendigvis knyter det til angrepene, jobb med det, det kan være det som skal til og som er utslagsgivende. Det kan være resursforsvar feks, stress/iver(om en av dem blir veldig høy så er det gjerne noe som raskt kan bli bråk selv om det virker som gøy eller uskyldig, det kan være både den som angriper og den som blir angrepet), usikkerhet(usikre hunder kan bli mål for noen andre, og noen usikre hunder kan bli "mobbere" for å hevde seg selv) osv osv.

[Kenneth1981]

Takk for svar..

 

Da har det løst seg sånn nogenlunde, igjen.. Døgnet er delt. På dagtid får den ene bikkja kose og styre. På natta er den andre med i senga. Begge virker å respektere det. Myggen har også skjønt betydningen av ordet "nei". 

 

I tillegg kjemisk kastrerte vi Myggen. Leste den anbefalte "litteraturen" over, men falt ned på at det ikke kunne bli verre.

Nå har de til og med begynt å leke litt igjen, så holder det seg sånn som dette er vi fornøyd.