Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gutteslampen ble 1 år for halvannen uke siden. Han har fått en annen "kroppsbygning" nå i det siste, han har blitt tynnere og mer hengslete... Tispen i huset har hatt løpetid, samt at han har vært en tur på kennel, men tendensen startet før det.... Han har god appetitt, så jeg er litt usikker på om jeg skal øke matinntaket en del, eller om vi skal se det an litt? Jeg mener å ha lest at unghunder (kanskje særlig hanner?) ofte har en hengslete periode i 1-1,5-årsalderen? De er vel som "mennesketenåringer", og de er jo gjerne veldig tynne, lange og hengslete i den alderen ;) 

Eller skal vi dytte på med mat, like godt? Er det best å unngå at han ser "hengslete" ut? Er snakk om en storpuddelgutt, så de skal jo ikke akkurat være tjukke.... Han veier en knapp kilo mindre enn han gjorde, men jeg tror ikke det er bare det som gjør at han ser så hengslete ut altså.... Ormekur har han fått, så jeg tror ikke det er noe GALT med ham.... Spørsmålet er hvordan man best takler denne perioden.... Mer mat, eller fortsette som før og vente og se an?

Han får vom og hundemat morgen og kveld, og har tørrfôr stående ellers (noen dager spiser han mye, andre ganger ikke noe av det). Tispen vår er 2 år og er akkurat som hun pleier i kroppen. Kan ikke huske at hun var like "langlemmet og hengslete" som denne er ;)

Skrevet

Og jeg tenkerat det er vel bare å gi ham litt mer mat enn tidligere? De trenger ikke å gå rundt og være skranglete om man ikke vil det. Årsaken til at mange unghunder er sånn, er jo gjerne fordi de ikke spiser. Om din hun vil spise mer, så gi ham mer.

Skrevet

Groenendaelen min på 14 mnd får nå ca 50% mer mat nå enn for en måned siden. Han har satt fart på utviklingen og trenger tydelig mye mer mat, hofteben og ribben ble litt for tydelige. Selen hans må justeres ut ca ukentlig nå :) 

Skrevet

Sier som slush, er han ikke for tynn, selv om han er hengslette, så hadde ikke jeg gitt mer mat. Men om/når han evt begynner å bli i tynneste laget så ville jeg økt på litt, ikke for å unngå at han ser hengslette ut, for det kommer jo gjerne av andre ting enn at han er litt tynn og man får jo ikke fikset det med å fore hunden feit, men gått opp nok til at han holder vekta og ikke går ned mer, for undervektige skal de jo ikke bli. :) 

 

Skrevet

Det er ganske vanlig at hormonelle puddelslamper er skranglete og tynne og løsningen er som andre sier her -gi mer mat. Med mindre han er kastrert kan du nesten la han styre inntaket selv, de fleste jeg kjenner med intakte hannhunder driver med frifôring. :) Jeg ville ikke vært så bekymret for at han skal bli overvektig, intakte puddelgutter blir sjelden det synes jeg og i så fall er det bare å kutte ned på maten. Jeg har selv en som spiser langt mer enn størrelsen skal tilsi og han er på den tynne siden av slank. Får han magevirus eller er ekstremt aktiv noen dager så så blir han skrekkelig tynn og knoklete, så jeg skulle ønske han hadde litt mer å gå på faktisk.

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen! Kjenner at jeg skal prøve å øke litt og se om det har noen betydning. Man trenger jo ikke doble rasjonen, liksom...

Han KUNNE jo valgt å spise mer tørrfôr, men erfaringsvis er jo ikke pudler de mest matglade (han er den første av mine pudler som spiser såpass godt helt frivillig). Han begynte å løfte på beinet hver gang han tisser for kanskje 6-8 uker siden, så det er nok en del hormoner ute og løper...

Han veide knappe 22 kilo, er nå nede i drøyt 20, får 500 gram VoH pr dag og har som sagt fri tilgang på tørrfôr. Hender også at det vanker litt middagsrester på dem om vi har noe passende. Men det er jo bedre å måtte kutte ned på maten litt etter hvert enn å se at han blir bare skinn og bein.... Bare lurte på om det var vanlig at de ble litt hengslete i denne alderen, men da kan det jo virke sånn! Energien og humøret er på topp! Tenåringsgutter kan jo gjerne spise et halvt brød pr måltid og se ut som en kleshenger allikevel, så han skal få litt ekstra mat ;)

Skrevet

Av de 3 hannhundene jeg har hatt/har, så har samtlige vært tynne og småspiste som unghunder. Jeg har gitt mer mat/tilsatt fett så lenge hver enkelt hund har vist behov for det. Alle tre har hatt veldig høy forbrenning, og nesten umulig å få opp igjen i normalt hold for en periode.

Skrevet
16 timer siden, Ulrikke skrev:

Han KUNNE jo valgt å spise mer tørrfôr, men erfaringsvis er jo ikke pudler de mest matglade (han er den første av mine pudler som spiser såpass godt helt frivillig). Han begynte å løfte på beinet hver gang han tisser for kanskje 6-8 uker siden, så det er nok en del hormoner ute og løper...

Det veit heldigvis ikke våre pudler noe om, jeg tror jeg kjenner bare 1 puddel som er sær og småspist jeg, resten av de spiser det de får servert, og gjerne litt til :) 

Jeg syns jo at en unghund som har blitt tynn bør få mer mat jeg da, om han spiser det. Ja, hannhunder har lett for å bli skrantne, men skal vi sammenligne med tenåringsgutter, så er ikke de akkurat småspiste, de høgger jo innpå og eter som voksne karer, de jeg har kjent i hvert fall. Det er jo det at de har en vekstspurt som gjør de hengslete, de skal jo fylle ut kroppene sine etterhvert, både bikkjer og unger. 

At man øker matmengden for en periode betyr jo ikke at de alltid vil trenge så mye mat, så om de skulle slutte å være henglsete og tynne, så er det jo bare å minke formengden igjen. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...