Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gutteslampen ble 1 år for halvannen uke siden. Han har fått en annen "kroppsbygning" nå i det siste, han har blitt tynnere og mer hengslete... Tispen i huset har hatt løpetid, samt at han har vært en tur på kennel, men tendensen startet før det.... Han har god appetitt, så jeg er litt usikker på om jeg skal øke matinntaket en del, eller om vi skal se det an litt? Jeg mener å ha lest at unghunder (kanskje særlig hanner?) ofte har en hengslete periode i 1-1,5-årsalderen? De er vel som "mennesketenåringer", og de er jo gjerne veldig tynne, lange og hengslete i den alderen ;) 

Eller skal vi dytte på med mat, like godt? Er det best å unngå at han ser "hengslete" ut? Er snakk om en storpuddelgutt, så de skal jo ikke akkurat være tjukke.... Han veier en knapp kilo mindre enn han gjorde, men jeg tror ikke det er bare det som gjør at han ser så hengslete ut altså.... Ormekur har han fått, så jeg tror ikke det er noe GALT med ham.... Spørsmålet er hvordan man best takler denne perioden.... Mer mat, eller fortsette som før og vente og se an?

Han får vom og hundemat morgen og kveld, og har tørrfôr stående ellers (noen dager spiser han mye, andre ganger ikke noe av det). Tispen vår er 2 år og er akkurat som hun pleier i kroppen. Kan ikke huske at hun var like "langlemmet og hengslete" som denne er ;)

Skrevet

Og jeg tenkerat det er vel bare å gi ham litt mer mat enn tidligere? De trenger ikke å gå rundt og være skranglete om man ikke vil det. Årsaken til at mange unghunder er sånn, er jo gjerne fordi de ikke spiser. Om din hun vil spise mer, så gi ham mer.

Skrevet

Groenendaelen min på 14 mnd får nå ca 50% mer mat nå enn for en måned siden. Han har satt fart på utviklingen og trenger tydelig mye mer mat, hofteben og ribben ble litt for tydelige. Selen hans må justeres ut ca ukentlig nå :) 

Skrevet

Sier som slush, er han ikke for tynn, selv om han er hengslette, så hadde ikke jeg gitt mer mat. Men om/når han evt begynner å bli i tynneste laget så ville jeg økt på litt, ikke for å unngå at han ser hengslette ut, for det kommer jo gjerne av andre ting enn at han er litt tynn og man får jo ikke fikset det med å fore hunden feit, men gått opp nok til at han holder vekta og ikke går ned mer, for undervektige skal de jo ikke bli. :) 

 

Skrevet

Det er ganske vanlig at hormonelle puddelslamper er skranglete og tynne og løsningen er som andre sier her -gi mer mat. Med mindre han er kastrert kan du nesten la han styre inntaket selv, de fleste jeg kjenner med intakte hannhunder driver med frifôring. :) Jeg ville ikke vært så bekymret for at han skal bli overvektig, intakte puddelgutter blir sjelden det synes jeg og i så fall er det bare å kutte ned på maten. Jeg har selv en som spiser langt mer enn størrelsen skal tilsi og han er på den tynne siden av slank. Får han magevirus eller er ekstremt aktiv noen dager så så blir han skrekkelig tynn og knoklete, så jeg skulle ønske han hadde litt mer å gå på faktisk.

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen! Kjenner at jeg skal prøve å øke litt og se om det har noen betydning. Man trenger jo ikke doble rasjonen, liksom...

Han KUNNE jo valgt å spise mer tørrfôr, men erfaringsvis er jo ikke pudler de mest matglade (han er den første av mine pudler som spiser såpass godt helt frivillig). Han begynte å løfte på beinet hver gang han tisser for kanskje 6-8 uker siden, så det er nok en del hormoner ute og løper...

Han veide knappe 22 kilo, er nå nede i drøyt 20, får 500 gram VoH pr dag og har som sagt fri tilgang på tørrfôr. Hender også at det vanker litt middagsrester på dem om vi har noe passende. Men det er jo bedre å måtte kutte ned på maten litt etter hvert enn å se at han blir bare skinn og bein.... Bare lurte på om det var vanlig at de ble litt hengslete i denne alderen, men da kan det jo virke sånn! Energien og humøret er på topp! Tenåringsgutter kan jo gjerne spise et halvt brød pr måltid og se ut som en kleshenger allikevel, så han skal få litt ekstra mat ;)

Skrevet

Av de 3 hannhundene jeg har hatt/har, så har samtlige vært tynne og småspiste som unghunder. Jeg har gitt mer mat/tilsatt fett så lenge hver enkelt hund har vist behov for det. Alle tre har hatt veldig høy forbrenning, og nesten umulig å få opp igjen i normalt hold for en periode.

Skrevet
16 timer siden, Ulrikke skrev:

Han KUNNE jo valgt å spise mer tørrfôr, men erfaringsvis er jo ikke pudler de mest matglade (han er den første av mine pudler som spiser såpass godt helt frivillig). Han begynte å løfte på beinet hver gang han tisser for kanskje 6-8 uker siden, så det er nok en del hormoner ute og løper...

Det veit heldigvis ikke våre pudler noe om, jeg tror jeg kjenner bare 1 puddel som er sær og småspist jeg, resten av de spiser det de får servert, og gjerne litt til :) 

Jeg syns jo at en unghund som har blitt tynn bør få mer mat jeg da, om han spiser det. Ja, hannhunder har lett for å bli skrantne, men skal vi sammenligne med tenåringsgutter, så er ikke de akkurat småspiste, de høgger jo innpå og eter som voksne karer, de jeg har kjent i hvert fall. Det er jo det at de har en vekstspurt som gjør de hengslete, de skal jo fylle ut kroppene sine etterhvert, både bikkjer og unger. 

At man øker matmengden for en periode betyr jo ikke at de alltid vil trenge så mye mat, så om de skulle slutte å være henglsete og tynne, så er det jo bare å minke formengden igjen. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...