Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gutteslampen ble 1 år for halvannen uke siden. Han har fått en annen "kroppsbygning" nå i det siste, han har blitt tynnere og mer hengslete... Tispen i huset har hatt løpetid, samt at han har vært en tur på kennel, men tendensen startet før det.... Han har god appetitt, så jeg er litt usikker på om jeg skal øke matinntaket en del, eller om vi skal se det an litt? Jeg mener å ha lest at unghunder (kanskje særlig hanner?) ofte har en hengslete periode i 1-1,5-årsalderen? De er vel som "mennesketenåringer", og de er jo gjerne veldig tynne, lange og hengslete i den alderen ;) 

Eller skal vi dytte på med mat, like godt? Er det best å unngå at han ser "hengslete" ut? Er snakk om en storpuddelgutt, så de skal jo ikke akkurat være tjukke.... Han veier en knapp kilo mindre enn han gjorde, men jeg tror ikke det er bare det som gjør at han ser så hengslete ut altså.... Ormekur har han fått, så jeg tror ikke det er noe GALT med ham.... Spørsmålet er hvordan man best takler denne perioden.... Mer mat, eller fortsette som før og vente og se an?

Han får vom og hundemat morgen og kveld, og har tørrfôr stående ellers (noen dager spiser han mye, andre ganger ikke noe av det). Tispen vår er 2 år og er akkurat som hun pleier i kroppen. Kan ikke huske at hun var like "langlemmet og hengslete" som denne er ;)

Skrevet

Og jeg tenkerat det er vel bare å gi ham litt mer mat enn tidligere? De trenger ikke å gå rundt og være skranglete om man ikke vil det. Årsaken til at mange unghunder er sånn, er jo gjerne fordi de ikke spiser. Om din hun vil spise mer, så gi ham mer.

Skrevet

Groenendaelen min på 14 mnd får nå ca 50% mer mat nå enn for en måned siden. Han har satt fart på utviklingen og trenger tydelig mye mer mat, hofteben og ribben ble litt for tydelige. Selen hans må justeres ut ca ukentlig nå :) 

Skrevet

Sier som slush, er han ikke for tynn, selv om han er hengslette, så hadde ikke jeg gitt mer mat. Men om/når han evt begynner å bli i tynneste laget så ville jeg økt på litt, ikke for å unngå at han ser hengslette ut, for det kommer jo gjerne av andre ting enn at han er litt tynn og man får jo ikke fikset det med å fore hunden feit, men gått opp nok til at han holder vekta og ikke går ned mer, for undervektige skal de jo ikke bli. :) 

 

Skrevet

Det er ganske vanlig at hormonelle puddelslamper er skranglete og tynne og løsningen er som andre sier her -gi mer mat. Med mindre han er kastrert kan du nesten la han styre inntaket selv, de fleste jeg kjenner med intakte hannhunder driver med frifôring. :) Jeg ville ikke vært så bekymret for at han skal bli overvektig, intakte puddelgutter blir sjelden det synes jeg og i så fall er det bare å kutte ned på maten. Jeg har selv en som spiser langt mer enn størrelsen skal tilsi og han er på den tynne siden av slank. Får han magevirus eller er ekstremt aktiv noen dager så så blir han skrekkelig tynn og knoklete, så jeg skulle ønske han hadde litt mer å gå på faktisk.

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen! Kjenner at jeg skal prøve å øke litt og se om det har noen betydning. Man trenger jo ikke doble rasjonen, liksom...

Han KUNNE jo valgt å spise mer tørrfôr, men erfaringsvis er jo ikke pudler de mest matglade (han er den første av mine pudler som spiser såpass godt helt frivillig). Han begynte å løfte på beinet hver gang han tisser for kanskje 6-8 uker siden, så det er nok en del hormoner ute og løper...

Han veide knappe 22 kilo, er nå nede i drøyt 20, får 500 gram VoH pr dag og har som sagt fri tilgang på tørrfôr. Hender også at det vanker litt middagsrester på dem om vi har noe passende. Men det er jo bedre å måtte kutte ned på maten litt etter hvert enn å se at han blir bare skinn og bein.... Bare lurte på om det var vanlig at de ble litt hengslete i denne alderen, men da kan det jo virke sånn! Energien og humøret er på topp! Tenåringsgutter kan jo gjerne spise et halvt brød pr måltid og se ut som en kleshenger allikevel, så han skal få litt ekstra mat ;)

Skrevet

Av de 3 hannhundene jeg har hatt/har, så har samtlige vært tynne og småspiste som unghunder. Jeg har gitt mer mat/tilsatt fett så lenge hver enkelt hund har vist behov for det. Alle tre har hatt veldig høy forbrenning, og nesten umulig å få opp igjen i normalt hold for en periode.

Skrevet
16 timer siden, Ulrikke skrev:

Han KUNNE jo valgt å spise mer tørrfôr, men erfaringsvis er jo ikke pudler de mest matglade (han er den første av mine pudler som spiser såpass godt helt frivillig). Han begynte å løfte på beinet hver gang han tisser for kanskje 6-8 uker siden, så det er nok en del hormoner ute og løper...

Det veit heldigvis ikke våre pudler noe om, jeg tror jeg kjenner bare 1 puddel som er sær og småspist jeg, resten av de spiser det de får servert, og gjerne litt til :) 

Jeg syns jo at en unghund som har blitt tynn bør få mer mat jeg da, om han spiser det. Ja, hannhunder har lett for å bli skrantne, men skal vi sammenligne med tenåringsgutter, så er ikke de akkurat småspiste, de høgger jo innpå og eter som voksne karer, de jeg har kjent i hvert fall. Det er jo det at de har en vekstspurt som gjør de hengslete, de skal jo fylle ut kroppene sine etterhvert, både bikkjer og unger. 

At man øker matmengden for en periode betyr jo ikke at de alltid vil trenge så mye mat, så om de skulle slutte å være henglsete og tynne, så er det jo bare å minke formengden igjen. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...