Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Gutteslampen ble 1 år for halvannen uke siden. Han har fått en annen "kroppsbygning" nå i det siste, han har blitt tynnere og mer hengslete... Tispen i huset har hatt løpetid, samt at han har vært en tur på kennel, men tendensen startet før det.... Han har god appetitt, så jeg er litt usikker på om jeg skal øke matinntaket en del, eller om vi skal se det an litt? Jeg mener å ha lest at unghunder (kanskje særlig hanner?) ofte har en hengslete periode i 1-1,5-årsalderen? De er vel som "mennesketenåringer", og de er jo gjerne veldig tynne, lange og hengslete i den alderen ;) 

Eller skal vi dytte på med mat, like godt? Er det best å unngå at han ser "hengslete" ut? Er snakk om en storpuddelgutt, så de skal jo ikke akkurat være tjukke.... Han veier en knapp kilo mindre enn han gjorde, men jeg tror ikke det er bare det som gjør at han ser så hengslete ut altså.... Ormekur har han fått, så jeg tror ikke det er noe GALT med ham.... Spørsmålet er hvordan man best takler denne perioden.... Mer mat, eller fortsette som før og vente og se an?

Han får vom og hundemat morgen og kveld, og har tørrfôr stående ellers (noen dager spiser han mye, andre ganger ikke noe av det). Tispen vår er 2 år og er akkurat som hun pleier i kroppen. Kan ikke huske at hun var like "langlemmet og hengslete" som denne er ;)

Skrevet

Og jeg tenkerat det er vel bare å gi ham litt mer mat enn tidligere? De trenger ikke å gå rundt og være skranglete om man ikke vil det. Årsaken til at mange unghunder er sånn, er jo gjerne fordi de ikke spiser. Om din hun vil spise mer, så gi ham mer.

Skrevet

Groenendaelen min på 14 mnd får nå ca 50% mer mat nå enn for en måned siden. Han har satt fart på utviklingen og trenger tydelig mye mer mat, hofteben og ribben ble litt for tydelige. Selen hans må justeres ut ca ukentlig nå :) 

Skrevet

Sier som slush, er han ikke for tynn, selv om han er hengslette, så hadde ikke jeg gitt mer mat. Men om/når han evt begynner å bli i tynneste laget så ville jeg økt på litt, ikke for å unngå at han ser hengslette ut, for det kommer jo gjerne av andre ting enn at han er litt tynn og man får jo ikke fikset det med å fore hunden feit, men gått opp nok til at han holder vekta og ikke går ned mer, for undervektige skal de jo ikke bli. :) 

 

Skrevet

Det er ganske vanlig at hormonelle puddelslamper er skranglete og tynne og løsningen er som andre sier her -gi mer mat. Med mindre han er kastrert kan du nesten la han styre inntaket selv, de fleste jeg kjenner med intakte hannhunder driver med frifôring. :) Jeg ville ikke vært så bekymret for at han skal bli overvektig, intakte puddelgutter blir sjelden det synes jeg og i så fall er det bare å kutte ned på maten. Jeg har selv en som spiser langt mer enn størrelsen skal tilsi og han er på den tynne siden av slank. Får han magevirus eller er ekstremt aktiv noen dager så så blir han skrekkelig tynn og knoklete, så jeg skulle ønske han hadde litt mer å gå på faktisk.

Skrevet

Tusen takk for svar alle sammen! Kjenner at jeg skal prøve å øke litt og se om det har noen betydning. Man trenger jo ikke doble rasjonen, liksom...

Han KUNNE jo valgt å spise mer tørrfôr, men erfaringsvis er jo ikke pudler de mest matglade (han er den første av mine pudler som spiser såpass godt helt frivillig). Han begynte å løfte på beinet hver gang han tisser for kanskje 6-8 uker siden, så det er nok en del hormoner ute og løper...

Han veide knappe 22 kilo, er nå nede i drøyt 20, får 500 gram VoH pr dag og har som sagt fri tilgang på tørrfôr. Hender også at det vanker litt middagsrester på dem om vi har noe passende. Men det er jo bedre å måtte kutte ned på maten litt etter hvert enn å se at han blir bare skinn og bein.... Bare lurte på om det var vanlig at de ble litt hengslete i denne alderen, men da kan det jo virke sånn! Energien og humøret er på topp! Tenåringsgutter kan jo gjerne spise et halvt brød pr måltid og se ut som en kleshenger allikevel, så han skal få litt ekstra mat ;)

Skrevet

Av de 3 hannhundene jeg har hatt/har, så har samtlige vært tynne og småspiste som unghunder. Jeg har gitt mer mat/tilsatt fett så lenge hver enkelt hund har vist behov for det. Alle tre har hatt veldig høy forbrenning, og nesten umulig å få opp igjen i normalt hold for en periode.

Skrevet
16 timer siden, Ulrikke skrev:

Han KUNNE jo valgt å spise mer tørrfôr, men erfaringsvis er jo ikke pudler de mest matglade (han er den første av mine pudler som spiser såpass godt helt frivillig). Han begynte å løfte på beinet hver gang han tisser for kanskje 6-8 uker siden, så det er nok en del hormoner ute og løper...

Det veit heldigvis ikke våre pudler noe om, jeg tror jeg kjenner bare 1 puddel som er sær og småspist jeg, resten av de spiser det de får servert, og gjerne litt til :) 

Jeg syns jo at en unghund som har blitt tynn bør få mer mat jeg da, om han spiser det. Ja, hannhunder har lett for å bli skrantne, men skal vi sammenligne med tenåringsgutter, så er ikke de akkurat småspiste, de høgger jo innpå og eter som voksne karer, de jeg har kjent i hvert fall. Det er jo det at de har en vekstspurt som gjør de hengslete, de skal jo fylle ut kroppene sine etterhvert, både bikkjer og unger. 

At man øker matmengden for en periode betyr jo ikke at de alltid vil trenge så mye mat, så om de skulle slutte å være henglsete og tynne, så er det jo bare å minke formengden igjen. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...