Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nabolaget vårt har maaange katter. Vi passerer et par hver eneste gang vi er ute, på morgenturen gjerne 3-4 stk siden de er ute på morgenvift samtidig med oss.

Uno viser en salig blanding av nysgjerrighet, lekelyst og usikkerhet for de kattene. Ser han dem på avstand gjør han som med hunder: noen ganger bare ignorerer han dem og vi går forbi, andre ganger leker han kenguru og står på to ben mens han drar i båndet fordi han vil bort til dem. Andre ganger igjen, og dette er det jeg vil trene bort, får han for seg at han skal ta dem.

I dag tidlig satt det en ungkatt midt i veien. Da vi nærma oss reiste den bust langs ryggen men gjorde ingen tegn til å gå si vei, så jeg styrte Uno i en sving bort fra den ut på en gressplen. Den kom mot oss, og først her så Uno den. Han reiser seg på to, henger i båndet og snerrer. Katta skyter rygg men går fortsatt ikke bort. Jeg går videre og halvveis bærer, halvveis drar en brølende Uno med meg mens jeg blokkerer synsfeltet hans med kroppen min. Fire-fem skritt senere har han roa seg nok til å være stille og gå selv, men hopper avgårde med masse adrenalin i kroppen. 

Jeg har prøvd mange varianter når det kommer til passering av både hund og katt. Vi har trent på passering både på unghundkurs og miljøtrening, der går det kjempefint og det er bare unntaksvis at det kommer noe lyd fra ham. Men når vi går tur hjemme er det annerledes. Jeg trener på kontakt også når vi går tur hjemme. Skal vi passere andre hunder eller katter krever jeg alltid kontakt i forkant og belønner med ros og godbit underveis og om vi passerer noenlunde greit. Mange hunder kan vi passere uten problem. Andre ganger igjen hjelper det ikke hva jeg gjør. Kan ha kjempefin kontakt på forhånd, som forsvinner i det han ser den andre. Jeg kan ha ham i sitt og bli i veikanten, som forsvinner i det han ser den andre. Godbitsøk i gresset, superspennende kongle eller pinne, eller bare gå fort forbi, uansett skjer det samme: hver gang han ser den andre hunden hiver han seg fremover og brøler. Jeg blokkerer, snur ham med ryggen til eller bare går videre mens jeg blokkerer, han brøler og vil bort til den andre hunden. Det varer som sagt ikke lenge, tre-fem skritt bort fra hunden og han går normalt igjen. Det ser ut til å handle om andre hannhunder og jeg regner med det er en pubertetsgreie, at han "svarer på" utfordrende kroppsspråk eller noe, men jeg syns ikke det er greit. Gubben unngår å møte andre hunder, han snur og går en annen vei om han ser noen.

Så hva skal jeg gjøre? Skal jeg bare fortsette som nå og tro at det går over når hormonene roer seg litt? Fortsette med kontakt, hindre blikkontakt mellom hundene, snu ham bort og blokkere? Bare gå videre og ignorere? Korrigere kraftigere? Dette er jo nabohunder vi må passere med jevne mellomrom, så vi må kunne møte dem uten brøling :|

Skrevet

Jeg har katter i tillegg til hund, så jeg har nok hatt en fordel der, at katter ikke er noe 'rart og fremmed'. Men, jeg har også trent Bunyip til å være rolig rundt også fremmede katter siden han var ung. Da har jeg ikke bare gått forbi katter vi har møtt, men trent på for eksempel sitt mens han så katten, på samme måte som du trener for å få han til å oppføre seg rundt andre hunder. Om nødvendig har jeg også bindt han mens jeg gikk bort til katten for å hilse(om vi traff på en sosial en). Men, det kan selvfølgelig ta tid, og du har en unghund akkurat nå. Bunyip var heller ikke særlig morsom når vi skulle passere andre hunder når han var ung, det vil bli bedre med trening og alder.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...