Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærstudier/ legestudier i Europa?


Recommended Posts

Skrevet

Har fått med meg at noen av dere er veterinærstudent(er) i Øst Europa. Tenkte derfor høre om noen kan dele litt erfaring med meg. Eldstedatteren har ett år igjen på videregående og går naturligvis nå å grubler litt på hva hun vil videre etter det.. Ho aner fremdeles ikke hva ho ønsker, men har bla vært inne på tanken veterinær (og lege), og ho ser for seg muligheten å studere i utlandet, uvisst hvor.

Kan dere som har erfaring fortelle litt om det? Hvor studerer du, er det et bra studie/universitet, en bra plass å bo og noe du vil anbefale? Hvorfor valgte du akkurat den studieplassen/universitetet? Er det høye krav for å få studieplass? Var det vanskelig å komme inn i systemet/språket/studiet der når du kom som norsk? Er det stort internasjonalt miljø blant medstudentene dine, eller mest "innfødte"?

 

Skrevet

Verdt å merke seg nye krav for autorisasjon av leger i utlandet. Man må praktisk talt kunne flytende polsk for å greie å bli autorisert lege i Norge - veldig enkelt sagt. 

For øvrig studerer min søster medisin i Århus i Danmark (snart ferdig med 5 år), og jeg må si studiene der bærer preg av å holde meget høy kvalitet. Miljøet er mye, mye større enn i Norge, alle er sikret praksis og turnusplass med mer. Men som sagt er den siste autorisasjonsbiten en hake, særlig hvis man bor i land der engelsk eller nordiske språk ikke er hovedspråk. 

Århus er en flott liten storby med alt en kan ønske seg av fasiliteter. Virkelig! Det er utrolig mange studenter der, og byen er ung og trendy på mange måter. Min søster strevde de første årene med både kultur (ja, tro det eller ei) og språk, men trives nå veldig godt og har fått mange venner. Boligmarkedet er ganske likt som i Oslo, så man må søke tidlig hvis man vil ha studentleilighet til en overkommelig pris. Mat og alt annet er kostbart mtp. valutakurs. 

Miljøet er relativt internasjonalt, og kravene er omtrent som i Norge. 

Skrevet

Medisin er som Maria sier ikke anbefalt å søke på akkurat nå før dem kommer med en løsning på den nye studieplanen blant annet i Polen.

Veterinærstudier er derimot relativt trygt med tanke på autorisasjon :)

Jeg er veldig fornøyd med studiene i Polen (Wroclaw), byen er kjempe fin og ikke for stor. Skolen blir bare bedre og bedre med tanke på lærere og struktur. Hos oss er english division på veterinær rimelig nytt så har vært mye å forholde seg til, men nå begynner ting å virkelig falle på plass.

Send meg gjerne en PM så skal jeg prøve å svare om det er noe dere lurer på om Veterinærstudier i Polen.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet

Veterinærstudiet i Ungarn er et ******* hvor man føler at skolen og professorene gjør sitt beste for å bryte deg ned (med noen unntak), trynefaktor er en greie og de fleste gir egentlig pur **** i annet enn pengene du spytter inn i skolen

Men om man er en person med rimelig sterk psyke, god studieteknikk og ydmyk nok til å innse at man må bare overleve disse 5.5 åra (flere om du er som meg og mangler litt på noen av punktene) uansett hvor dritt du blir behandlet, så går det helt greit.

Man kommer hjem til Norge med autorisasjon og en veldig bra teoretisk bredde. Det er litt manko på praksis slik som det er nå, men om man står på og jobber/har praksis på norske klinikker i sommerferiene så er ikke det noe problem. Miljøet studentene i mellom er helt fantastisk! 

Jah, også nå før lånet fra lånekassen er omgjort til stipend så er det nesten et seksifret tall i gjeld. Som man skal betale ned med en veterinærlønn, som ofte er sånn ca. rundt minstelønn. 

Mitt råd: Om mulig så ta et år hvor man forbedrer karakterer fra vgs. for så å komme inn i Norge. 

 

Skrevet

Jeg gikk på veterinærstudiet i Storbritannia. Meget godt fornøyd!

Lite internasjonalt miljø, men hva skal man vel med det der borte? (Få nordmenn. Såvidt jeg vet er det ingen nå på universitetet hvor jeg studerte f.eks.)Pga. av at alle snakker engelsk så er det lett å komme inn i miljøet og det er ikke egne klasser for utenlandsstudenter. Jeg følte virkelig at man ble tatt vare på av universitetet og det var et godt forhold mellom forelesere og studenter. Vi hadde mye praksis fra dag én. 

Det er ikke lett å komme inn på studiet i Storbritannia, og det er heller ikke billig i disse dager.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...