Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærstudier/ legestudier i Europa?


Recommended Posts

Skrevet

Har fått med meg at noen av dere er veterinærstudent(er) i Øst Europa. Tenkte derfor høre om noen kan dele litt erfaring med meg. Eldstedatteren har ett år igjen på videregående og går naturligvis nå å grubler litt på hva hun vil videre etter det.. Ho aner fremdeles ikke hva ho ønsker, men har bla vært inne på tanken veterinær (og lege), og ho ser for seg muligheten å studere i utlandet, uvisst hvor.

Kan dere som har erfaring fortelle litt om det? Hvor studerer du, er det et bra studie/universitet, en bra plass å bo og noe du vil anbefale? Hvorfor valgte du akkurat den studieplassen/universitetet? Er det høye krav for å få studieplass? Var det vanskelig å komme inn i systemet/språket/studiet der når du kom som norsk? Er det stort internasjonalt miljø blant medstudentene dine, eller mest "innfødte"?

 

Skrevet

Verdt å merke seg nye krav for autorisasjon av leger i utlandet. Man må praktisk talt kunne flytende polsk for å greie å bli autorisert lege i Norge - veldig enkelt sagt. 

For øvrig studerer min søster medisin i Århus i Danmark (snart ferdig med 5 år), og jeg må si studiene der bærer preg av å holde meget høy kvalitet. Miljøet er mye, mye større enn i Norge, alle er sikret praksis og turnusplass med mer. Men som sagt er den siste autorisasjonsbiten en hake, særlig hvis man bor i land der engelsk eller nordiske språk ikke er hovedspråk. 

Århus er en flott liten storby med alt en kan ønske seg av fasiliteter. Virkelig! Det er utrolig mange studenter der, og byen er ung og trendy på mange måter. Min søster strevde de første årene med både kultur (ja, tro det eller ei) og språk, men trives nå veldig godt og har fått mange venner. Boligmarkedet er ganske likt som i Oslo, så man må søke tidlig hvis man vil ha studentleilighet til en overkommelig pris. Mat og alt annet er kostbart mtp. valutakurs. 

Miljøet er relativt internasjonalt, og kravene er omtrent som i Norge. 

Skrevet

Medisin er som Maria sier ikke anbefalt å søke på akkurat nå før dem kommer med en løsning på den nye studieplanen blant annet i Polen.

Veterinærstudier er derimot relativt trygt med tanke på autorisasjon :)

Jeg er veldig fornøyd med studiene i Polen (Wroclaw), byen er kjempe fin og ikke for stor. Skolen blir bare bedre og bedre med tanke på lærere og struktur. Hos oss er english division på veterinær rimelig nytt så har vært mye å forholde seg til, men nå begynner ting å virkelig falle på plass.

Send meg gjerne en PM så skal jeg prøve å svare om det er noe dere lurer på om Veterinærstudier i Polen.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet

Veterinærstudiet i Ungarn er et ******* hvor man føler at skolen og professorene gjør sitt beste for å bryte deg ned (med noen unntak), trynefaktor er en greie og de fleste gir egentlig pur **** i annet enn pengene du spytter inn i skolen

Men om man er en person med rimelig sterk psyke, god studieteknikk og ydmyk nok til å innse at man må bare overleve disse 5.5 åra (flere om du er som meg og mangler litt på noen av punktene) uansett hvor dritt du blir behandlet, så går det helt greit.

Man kommer hjem til Norge med autorisasjon og en veldig bra teoretisk bredde. Det er litt manko på praksis slik som det er nå, men om man står på og jobber/har praksis på norske klinikker i sommerferiene så er ikke det noe problem. Miljøet studentene i mellom er helt fantastisk! 

Jah, også nå før lånet fra lånekassen er omgjort til stipend så er det nesten et seksifret tall i gjeld. Som man skal betale ned med en veterinærlønn, som ofte er sånn ca. rundt minstelønn. 

Mitt råd: Om mulig så ta et år hvor man forbedrer karakterer fra vgs. for så å komme inn i Norge. 

 

Skrevet

Jeg gikk på veterinærstudiet i Storbritannia. Meget godt fornøyd!

Lite internasjonalt miljø, men hva skal man vel med det der borte? (Få nordmenn. Såvidt jeg vet er det ingen nå på universitetet hvor jeg studerte f.eks.)Pga. av at alle snakker engelsk så er det lett å komme inn i miljøet og det er ikke egne klasser for utenlandsstudenter. Jeg følte virkelig at man ble tatt vare på av universitetet og det var et godt forhold mellom forelesere og studenter. Vi hadde mye praksis fra dag én. 

Det er ikke lett å komme inn på studiet i Storbritannia, og det er heller ikke billig i disse dager.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...