Veterinærstudier/ legestudier i Europa?

[tmp]

Har fått med meg at noen av dere er veterinærstudent(er) i Øst Europa. Tenkte derfor høre om noen kan dele litt erfaring med meg. Eldstedatteren har ett år igjen på videregående og går naturligvis nå å grubler litt på hva hun vil videre etter det.. Ho aner fremdeles ikke hva ho ønsker, men har bla vært inne på tanken veterinær (og lege), og ho ser for seg muligheten å studere i utlandet, uvisst hvor.

Kan dere som har erfaring fortelle litt om det? Hvor studerer du, er det et bra studie/universitet, en bra plass å bo og noe du vil anbefale? Hvorfor valgte du akkurat den studieplassen/universitetet? Er det høye krav for å få studieplass? Var det vanskelig å komme inn i systemet/språket/studiet der når du kom som norsk? Er det stort internasjonalt miljø blant medstudentene dine, eller mest "innfødte"?

 

[Maria]

Verdt å merke seg nye krav for autorisasjon av leger i utlandet. Man må praktisk talt kunne flytende polsk for å greie å bli autorisert lege i Norge - veldig enkelt sagt. 

For øvrig studerer min søster medisin i Århus i Danmark (snart ferdig med 5 år), og jeg må si studiene der bærer preg av å holde meget høy kvalitet. Miljøet er mye, mye større enn i Norge, alle er sikret praksis og turnusplass med mer. Men som sagt er den siste autorisasjonsbiten en hake, særlig hvis man bor i land der engelsk eller nordiske språk ikke er hovedspråk. 

Århus er en flott liten storby med alt en kan ønske seg av fasiliteter. Virkelig! Det er utrolig mange studenter der, og byen er ung og trendy på mange måter. Min søster strevde de første årene med både kultur (ja, tro det eller ei) og språk, men trives nå veldig godt og har fått mange venner. Boligmarkedet er ganske likt som i Oslo, så man må søke tidlig hvis man vil ha studentleilighet til en overkommelig pris. Mat og alt annet er kostbart mtp. valutakurs. 

Miljøet er relativt internasjonalt, og kravene er omtrent som i Norge. 

[Polfarer]

Medisin er som Maria sier ikke anbefalt å søke på akkurat nå før dem kommer med en løsning på den nye studieplanen blant annet i Polen.

Veterinærstudier er derimot relativt trygt med tanke på autorisasjon

Jeg er veldig fornøyd med studiene i Polen (Wroclaw), byen er kjempe fin og ikke for stor. Skolen blir bare bedre og bedre med tanke på lærere og struktur. Hos oss er english division på veterinær rimelig nytt så har vært mye å forholde seg til, men nå begynner ting å virkelig falle på plass.

Send meg gjerne en PM så skal jeg prøve å svare om det er noe dere lurer på om Veterinærstudier i Polen.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

[MaritaS]

Veterinærstudiet i Ungarn er et ******* hvor man føler at skolen og professorene gjør sitt beste for å bryte deg ned (med noen unntak), trynefaktor er en greie og de fleste gir egentlig pur **** i annet enn pengene du spytter inn i skolen

Men om man er en person med rimelig sterk psyke, god studieteknikk og ydmyk nok til å innse at man må bare overleve disse 5.5 åra (flere om du er som meg og mangler litt på noen av punktene) uansett hvor dritt du blir behandlet, så går det helt greit.

Man kommer hjem til Norge med autorisasjon og en veldig bra teoretisk bredde. Det er litt manko på praksis slik som det er nå, men om man står på og jobber/har praksis på norske klinikker i sommerferiene så er ikke det noe problem. Miljøet studentene i mellom er helt fantastisk! 

Jah, også nå før lånet fra lånekassen er omgjort til stipend så er det nesten et seksifret tall i gjeld. Som man skal betale ned med en veterinærlønn, som ofte er sånn ca. rundt minstelønn. 

Mitt råd: Om mulig så ta et år hvor man forbedrer karakterer fra vgs. for så å komme inn i Norge. 

 

[Artemis]

Jeg gikk på veterinærstudiet i Storbritannia. Meget godt fornøyd!

Lite internasjonalt miljø, men hva skal man vel med det der borte? (Få nordmenn. Såvidt jeg vet er det ingen nå på universitetet hvor jeg studerte f.eks.)Pga. av at alle snakker engelsk så er det lett å komme inn i miljøet og det er ikke egne klasser for utenlandsstudenter. Jeg følte virkelig at man ble tatt vare på av universitetet og det var et godt forhold mellom forelesere og studenter. Vi hadde mye praksis fra dag én. 

Det er ikke lett å komme inn på studiet i Storbritannia, og det er heller ikke billig i disse dager.