Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nekter å spise uten noe godt i


Pysa
 Share

Recommended Posts

Sankt Bernharden min på ca 16 måneder har alltid spist lite av tørrforet sitt. I begynnelsen fikk hun forskjellige ting som rømme/leverpostei/vom/karbonadedeig oppe i maten for at hun skulle spise, men har gått mye i leverpostei i den siste tiden. Har tidligere hatt sultestreik, men ender med at hun bare går å småspiser etter 2-3 dager og fortsetter med det. Oppdretter anbefalte at hun spiser det samme tørrforet til hun er minst 2 år, men tenker så mye forskjellig da jeg føler hun spiser langt i fra så mye som hun burde. Veier 56kg for øyeblikket, men har holdt seg på dette en god stund nå. 

Hun spiser 1st choice lam og ris. Om jeg bytter til annen type for er jeg redd hun bare blir matlei som med denne. Jeg tar vekk skålen etter 30 min ca og hun spiser 2x om dagen morgen og kveld. Hjelp..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

iDet er ganske vanlig at de sultestreiker i den alderen.... det gjorde min også.

Ikke la maten stå i 30 min. Hvis hun ikke spiser på ti min, så ta vekk maten og da må hun vente til neste måltid. Ingen hunder dør av å ikke spise på 1-2 dager, så lenge hun drikker vann som hun skal.

Hva med å fore på bare vom? Det er et veldig bra for, som hunder nyttigjør seg av mye bedre enn tørrfør. Og ikke bytt tørrfor hele tiden, hvis hun må spise det. Hun må bare lære seg å spise det hun får servert.... :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er galt med å fore litt med vom&hundemat da? Vi begynte med det nettopp fordi vi hadde en valp som ikke ville spise tørrfor. Dere kan jo fore ca 25% v&h og 75% tørt om dere absolutt vil bruke tørrfor, da er det vel nok til at dere kan ha på litt vom på begge måltidene? Jeg ville ihvertfall foretrukket det fremfor leverpostei, det blir mye salt med leverpostei hver dag...

Vi forer nå med ca 85% v&h og resten tørrfor, det funker utmerket. Heller det enn å ha en hund som ikke vil ha mat. 

Enig med Mardina, ta bort maten etter maks ti minutter og vent til neste måltid. 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk plutselig en matlei unghund. Da startet jeg med at hunden fikk maks 5 min på å spise opp, og trappet tiden ned. Til slutt ble det til at om hunden ikke løp bort til skåla og spiste i sekundet etter jeg hadde sagt "vær så god", så kunne det gå 1 1/2 - 2 dager før mat ble tilbudt. Det hele tok 2 uker, og hunden er enda matglad i en alder av 3 år :-) Trappet også bittelitt ned på godis i de 2 ukene, utenom der det er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Jeg synes det høres lite koselig ut å skulle tvinge noen til å spise noe de absolutt ikke setter pris på. Er et dyr vant til kun 1 type mat og skal introduseres for nytt er det jo en annen sak, da trikser og fikser man litt forsåvidt og, men om tørrfôr alene f.eks absolutt ikke er noe spennende, forståelig nok, så mener jeg det ikke er hyggelig altså å tvinge de til å spise kun det. Og lurt å variere litt for en som blir fort matlei. Vom og hundemat, rent kjøtt eller fisk, eller noen egg nå og da blandet i maten eller som egne måltider er noe jeg anbefaler. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Pysa skrev:

Sankt Bernharden min på ca 16 måneder har alltid spist lite av tørrforet sitt. I begynnelsen fikk hun forskjellige ting som rømme/leverpostei/vom/karbonadedeig oppe i maten for at hun skulle spise, men har gått mye i leverpostei i den siste tiden. Har tidligere hatt sultestreik, men ender med at hun bare går å småspiser etter 2-3 dager og fortsetter med det. Oppdretter anbefalte at hun spiser det samme tørrforet til hun er minst 2 år, men tenker så mye forskjellig da jeg føler hun spiser langt i fra så mye som hun burde. Veier 56kg for øyeblikket, men har holdt seg på dette en god stund nå. 

Hun spiser 1st choice lam og ris. Om jeg bytter til annen type for er jeg redd hun bare blir matlei som med denne. Jeg tar vekk skålen etter 30 min ca og hun spiser 2x om dagen morgen og kveld. Hjelp..

Noen er bare sånn, men det er ytterst sjeldent de spiser så lite at det er farlig/skadelig/problematisk. De fleste er jo vant til å se hunder som egentlig er ganske tykke og føler at hunden sin er tynn, selv om den antagelig er i normalt hold/slank (eller noen er til og med litt tykke når eier føler at hunden er for tynn). Nå vet jeg ingenting om din hund selvsagt, men at en hund, og spesielt en unghund er skranglette og hengslette er både ok og ganske normalt. Mye bedre enn at de er tykke, og som sagt, de færreste spiser så lite at det er problematisk, selv om det kan virke fælt for oss. 

Hva kan du gjøre? Tja, det enkleste er jo egentlig å finne noe som gjør at hunden spiser så man slipper å tenke mer på det, og da finnes det jo bedre ting enn leverpostei osv, du kan feks kjøpe litt vom og hundemat å blande i tørrforet. Eller fore bare på vom og hundemat. Det krever fryseplass og litt ekstra jobb, men det koster ikke all verdens, er et bra for og hundene liker det som regel mye bedre enn tørrfor. 

Du kan tilby mat en eller to ganger om dagen og ta vekk maten om han ikke spiser, og holde deg hard på det. Begynner du sånn så må du gjennomføre om det skal ha noen virkning, da kan du ikke gi med noe godt i maten etter en stund fordi han ikke har spist nok enda å du blir utålmodig. Da gjør du det bare verre og han kommer til å spise enda mindre på sikt. Jeg ville tatt vekk maten før det har gått 30 min, viser han ingen interesse hadde jeg tatt maten igjen med en gang, spiser han litt så hadde jeg tatt maten ganske kjapt etter han har fått nok. Det er ikke alltid så mye som skal til før det mister en del av virkningen. 

Du kan gjøre motsatt, fyll opp en skål som står fremme hele tiden så han kan regulere selv å spise når han vil gjennom dagen. Kanskje det fungerer, kanskje ikke.

Litt ekstra trim kan også hjelpe på matlysten, kanskje prøv å servere mat til andre tider på døgnet, feks frokost litt utpå dagen etter at han har vært ute å rørt litt på seg og kommet litt i gang også kvelds litt senere? Kanskje bare en liten frokost også et større måltid til kvelds når han er mer sulten? Kanskje ett måltid fungerer bedre enn to? 

Har selv hatt en slik hund, hun kunne gå en uke uten å spise på det meste som valp/unghund, men hun ble tilbudt mat to ganger pr dag, tok vekk maten kjapt når hun ikke ville ha mer og det hjalp veldig for oss, det og trim. Ble det rolig (vi var egentlig aldri så veldig rolig, men ble det roligere enn vanlig) så sluttet hun å spise med en gang, begynte jeg å skli ut på å ta vekk maten så ble hun dårligere på å spise igjen. Når hun passerte to ca så gikk det seg til og hun har siden det spist opp så å si alle måltider etter det :) 

At hunden din har holdt stabil vekt nå er jo også bare å regne med, hun skal sikkert legge seg ut mer før hun er å anse som voksen, men i den alderen hun er nå så kommer det ikke nødvendigvis like jevnt som det gjør på valper. Mange hunder kan stoppe på skranglette unghund stadiet en god god stund, altså der de er mer eller mindre ferdige å vokse i høyde og lengde, men fortsatt mangler masse og bredde (voksenpreg), og så kommer det plutselig når det er tid for det :) Feks malamutehannen min sto rimelig stille fra 8-9 mnd til han var nesten 4 år før han plutselig bestemte seg for å bli voksen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mye får hun?

Først og fremst ville jeg kuttet ned på mengden hun får. Anbefalingene på fôrpakningene er nettopp det, en anbefaling. Min erfaring er at noen (mange?) hunder trenger mindre mat enn det som står der. Gi henne mat og la det stå i maks 5 -10 minutter. Du kan godt variere mellom merker hvis hun spiser bedre av det. Jeg ville også prøvd Vom og hundemat. Hunden har ikke noe vondt av å spise forskjellige typer fôr.

Ellers, hvordan hold er hun i? Om hun ikke er tynn, og er ellers frisk og fin, så får hun tydeligvis i seg nok. Som flere her sier så er det ingen hunder som tar skade av å ikke spise på en dag eller to. Ganske normalt, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar! Har vært å kjøpt v&h i dag som jeg kan prøve sammen med tørrforet i en periode for å se om det piffer det til. Skal også prøve å bare la det stå fremme 5-10 og heller ta det vekk med en gang om hun ikke spiser :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...