Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund og tispe med løpetid


Ulrikke
 Share

Recommended Posts

Nå har for første gang tispa i huset løpetid når hannhunden er så stor at han bryr seg om det. Han fyller forøvrig 1 år i dag.

Deres beste tips for de neste ukene? Vi har ikke mulighet til å plassere bort en av hundene, men vi har bur og grind og dører, og grei kustus på bikkjene.... Han sutrer (han er generelt sutrete ellers også, men det har bedret seg litt) og har ikke matlyst som vanlig, samtidig som han har lyst til å dilte i hælene på henne (det får han ikke lov til).

Dere som har gjort dette før - hva er lurt, og hva bør vi unngå? Lufter dem ikke på samme sted nå, feks...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er vel at hannhundene blir mer desperate jo mindre kontroll de har på hvor tispa befinner seg. 

Jeg lar mine to hunder gå sammen så lenge som mulig i løpetida, da har hannhunden kontroll og vet hvor hun er og kan slappe av mer. Nå sist løpetid hadde jeg dem atskilt EI natt (med kompostgrind), ellers lå de på soverommet sammen med meg (jeg våkner veldig lett altså, om hundene skulle begynne med noe sprell). Nå tar jeg høyde for at jeg har en hannhund som er særdeles avslappet mht løpetid selvsagt, men han har vært slik helt siden han opplevde sin første løpetid som ung hund. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tips? Ha øyne i nakken og vær kjapp! Hunder som kjenner hverandre behøver ofte ikke noe 'forspill' og før du får snudd deg, så henger de ihop.. Stol ikke på at de tilsyneltende ikke er så ivrige når du ser på, det kan fort snu seg! Det varierer veldig på hanhunder hvor 'gira' de er under løpetid. Noen er avslappa og bryr seg ikke med mindre tispa er i høyløp, andre er komplett idiot under hele løpet og du når ikke 'inn' uansett hva du sier eller gjør. Jeg har hatt begge deler og på generellt grunnlag vil jeg ikke anbefale noen og ha 'komplette' hanhunder og tisper i samme hus, med mindre du 'må'. 

Jepp, man kan være heldig og ha den avslappa typen men du kan like gjerne få 'idiot'typen, som er på høygir og gir mer eller mindre høylytt utrykk for sin frustrasjon, i tre samfulle uker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har en kelpie historie som sitter dypt i meg *ler*

Eieren av både hannhund og tispe er erfaren og hadde stål kontroll på hundene sine. Var ute på reise med hundene, hannhunden gjor aldri noe med henne i nærheten. Men den natten ble hun spysyk på hyttetur, med utedo. Hun klarte få på tispen halsbånd og tok henne med seg i bånd, men kom ikke lengre enn ut på trappen og falt sammen i knestående og spydde. Hun snudde seg etter første runden med spy for å se bak seg at tispen og hannhunden hadde heng.... så spydde hun videre :lol: Skal si at den hannhunden var snar med å benytte sjangsen i eieren sitt svake øyeblikk. Det har ikke vært tyvparring før og ikke etter det hos henne. Men hannhunden viste virkelig å benytte ett svakt øyeblikk hos eieren. (ikke noe bedre at det faktisk var halvsøsken parring og kullet ble stort etter en parring :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, JeanetteH skrev:

Har en kelpie historie som sitter dypt i meg *ler*

Eieren av både hannhund og tispe er erfaren og hadde stål kontroll på hundene sine. Var ute på reise med hundene, hannhunden gjor aldri noe med henne i nærheten. Men den natten ble hun spysyk på hyttetur, med utedo. Hun klarte få på tispen halsbånd og tok henne med seg i bånd, men kom ikke lengre enn ut på trappen og falt sammen i knestående og spydde. Hun snudde seg etter første runden med spy for å se bak seg at tispen og hannhunden hadde heng.... så spydde hun videre :lol: Skal si at den hannhunden var snar med å benytte sjangsen i eieren sitt svake øyeblikk. Det har ikke vært tyvparring før og ikke etter det hos henne. Men hannhunden viste virkelig å benytte ett svakt øyeblikk hos eieren. (ikke noe bedre at det faktisk var halvsøsken parring og kullet ble stort etter en parring :lol: )

Ikke værst å klare å få halsbånd på hunden og få henne med seg når hun først må spy da! :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
2 timer siden, Wachita skrev:

Ikke værst å klare å få halsbånd på hunden og få henne med seg når hun først må spy da! :P 

Er vel litt samme refleksen som gjør at man rekker som oftest fram til do hjemme :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det helt motsatt erfaring av Siri sin, det eneste som funket for å få fred i huset og få hannhunden litt ned på jorden var å holde de adskilt hele tiden. Sånn adskilt at de ikke fikk se hverandre en gang. Hadde feks en på soverommet med døren igjen og en på stuen sammen med meg, når jeg skulle bytte plass så måtte en på badet og en på verandaen også flyttet jeg den som skulle på soverommet først, lukket døren og så fikk den som skulle på stua komme inn. Om de så bare passerte hverandre i byttingen så var levenet og stresset i gang igjen i en god stund. Men det var jo en hannhund som ikke taklet løpetid spesielt bra, så for både min og hans del ble det håndtert sånn (hadde ikke mulighet til å sette han bort). Men de gikk sammen så lenge som mulig før jeg begynte å skille dem sånn som dette. 

Ellers er det vell bare å prøve seg frem å se hva som fungerer for dere så lenge dere ikke lar de få ubevoktede øyeblikk sammen. Uhell kan skje raskt, raskere enn man tror ofte, ellers er det jo bare å følge med å lage regler for hundene utifra hva man selv ønsker og skille dem når det evt blir håpløst/slitsomt å følge med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg hatt samme erfaring som Siri. Så lenge hannene har kontroll på tispa går det ganske greit. Så jeg har hatt dem skilt med en grind eller inne sammen på lydighet, så lenge seg har kunnet fokusere på dem. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har jeg alltid latt de gå sammen til tispa blir for innpåsliten og masete- gjerne ett par dager før de er klare for parring. Da har jeg satt opp bur midt i stuen, å ha guttene i bur funker dårlig- for småtøsene er  så billige at de stiller inntil buret og vifter med dåsa.

Når jentene har havnet i buret- da har gutta tatt seg en velfortjent hvil på sofaen.. puh endelig fred å få.  

Stress i forbindelse med lufting men det anser jeg som helt naturlig - men helt klart det som har funker best her er at de vet hvor de er..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen!

Han er ganske stressa, sutrer og piper litt... Jeg benyttet sjansen til å klippe ham, så da var han opptatt et par timer.... De har ikke fått hilse på hverandre i dag, den ene har vært i bur og den andre har vært ute og omvendt.... Han klarte ikke å slappe av, holdt på å sovne sittende, så jeg puttet begge i buret nå. De står ved siden av hverandre under trappa (ikke inntil hverandre). Nå purker og sover begge to.

Hadde håpet at det bare skulle være "pes" under stådagene, men i dag er første dag med blod (dvs, mulig jeg så noe i går, men det er jeg usikker på), og han er jo allerede på tuppa :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...