Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg har fått forespørsel om å låne ut hannen min til paring og i utgangspunktet er jeg positivt innstilt da jeg syns det virker som en god kombinasjon. Men så er jo jeg helt grønn på dette så jeg kunne trengt litt hjelp til å bestemme meg.

Jeg skal være ærlig å si at jeg fikk bakoversveis da jeg så på stamtavlen til denne tispen da det på farssiden er mye og, i mitt hode, grov innavl. Med slektninger så nære som halvsøsken paret med hverandre. Faren til denne tispa har da altså en innavlkoeffisient på over 15 %, mens moren har 0 %.

Og her er det jeg ikke forstår: Tispa har også 0 % innavlskoeffisient, selv med så mye innavl bakover i linjene.. Hvordan går det an?

Min og hennes vil ha en innavlsgrad på 0,8 % og vil dermed være godt innafor retningslinjene til NKK. Men er det godt nok når vi ser bakover i linjene?

 

Håper noen med litt mer erfaring og peiling kan hjelpe meg her!

Skrevet
16 minutter siden, Line skrev:

Utavl nuller ut innavl på den ene siden av familien, sånn enkelt forklart.

Ok, takk. Så om kombinasjonen ellers er vettug er ikke innavlen på farssiden noe å bry seg om?

Skrevet
1 time siden, netpuppy skrev:

Ok, takk. Så om kombinasjonen ellers er vettug er ikke innavlen på farssiden noe å bry seg om?

Feil.

En kan ikke utelukkende bruke kalkulator og prosentsatser når en tenker avl - en må huske på genetikken også. 

Det som er doblet på tispas farsside forsvinner ikke, men den genetiske arvemassen "vannes ut" når en utavler i neste og neste og neste generasjon, og jo lenger bak i stamtavla jo mindre sjanse for at det dukker opp. Men en må alltid huske på hva som ligger bakover.

Nå er det heller ikke slik at innavl automatisk er negativt - om det er bra hunder (både eksteriørt, mentalt, helsemessig, bruksmessig eller hva som nå er viktig for den rasen) som det linjeavles på, så er jo det positivt. Men da skal en kjenne avlsdyrene meget godt, og vite hva som ligger der. Hvis for eksempel den hunden det er linjeavlet på er bærer av en sykdom, så øker jo sjansen for at senere generasjoner ikke bare blir bærere, men også affisert - selv om en ikke vet at den hunden er bærer. 

Altså, poenget mitt er at ingen på Hundesonen med et fornuftig forhold til avl kan fortelle deg om den tispas stamtavle er avskrekkende eller ikke. Det at kombinasjonen med den tispa og din hannhund gir så lav innavlsgrad, forteller at de har få felles individ i den stamtavla. Men det spiller ingen rolle om en kombinasjon har lav innavlsgrad, hvis de hundene som er i stamtavla bærer på "samme driten". Så ikke heng deg opp i tall, men gjør deg kjent med hundene i stamtavla.

Og når det er sagt - hvor mange generasjoner har du sjekket innavlsgrad for? Jeg synes mindre enn fem generasjoner er henimot uten hensikt. Altfor mange stopper på besteforeldrene, og aner ikke hva som ligger bakover. 

Avlsarbeid er ikke matematikk. 

  • Like 10
Skrevet

Tusen takk for et godt og utfyllende svar @SFX! At noen tar seg tid og bryet med å forklare så grundig er gull verdt for oss nybegynnere. Jeg snakket med både eieren av tispa og valpeformidler om bekymringene mine og begge mente at det likevel var en god kombinasjon. Når jeg så bakover i linjene så det også ut som gode, friske hunder så det var ikke noe avskrekkende der i og for seg.. Så jeg endte med å gjennomføre parringen - så får vi se om det blir valper av det. Veldig spennende!

Jeg så forresten 6 generasjoner bakover. Jeg prøvde å se 8, men da ble det litt mangelfullt på tispas side - jeg tipper fordi hun er import.

Skrevet
4 timer siden, netpuppy skrev:

Tusen takk for et godt og utfyllende svar @SFX! At noen tar seg tid og bryet med å forklare så grundig er gull verdt for oss nybegynnere. Jeg snakket med både eieren av tispa og valpeformidler om bekymringene mine og begge mente at det likevel var en god kombinasjon. Når jeg så bakover i linjene så det også ut som gode, friske hunder så det var ikke noe avskrekkende der i og for seg.. Så jeg endte med å gjennomføre parringen - så får vi se om det blir valper av det. Veldig spennende!

Jeg så forresten 6 generasjoner bakover. Jeg prøvde å se 8, men da ble det litt mangelfullt på tispas side - jeg tipper fordi hun er import.

Bare hyggelig :)

Ja, DogWeb har sine svakheter, for eksempel at importer og utenlandske hunder ikke kan spores tilbake til Adam og Eva. Mangler det hunder, så er det garantert fordi de er utenlandske (da ser jeg bort fra raser som har hatt åpen stambok). For oss nerder finnes det egne program en kan laste ned, for å legge inn hundene selv, så en får mer nøyaktige tall. Det er greit å ha hvis en for eksempel skal bruke en utenlandsk hannhund som ikke ligger i DogWeb, eller det er få forfedre ført opp. 

Jeg sitter mye med word/excel, og skriver inn hundene manuelt i en stamtavlemal, noterer meg det jeg har av viktig informasjon - røntgenresultat på søsken, halvsøsken og avkom; levealder og dødsårsaker; helseplager. Med litt fargekoder og et eget forkortelsessystem kan jeg dermed se om en planlagt kombinasjon vil gi meg over-representasjon av magedreining eller livmorbetennelser eller korsbåndsskader eller andre ting som er viktig for meg i mitt oppdrett. Det er ikke sånt som står i DogWeb, og krever jo nettverk, tilgang og oversikt over databaser, research, snowballing, løgndetektor og en klype salt. Men det er i hvert fall slik jeg jobber - jeg vil kjenne individene, og ikke bare se på et prosenttall. Det gjør jeg både på egne kombinasjoner og på forespørsler om å bruke min hannhund. 

Men jeg er nok ikke helt gjennomsnittlig :P

Lykke til med valpeplanene!

  • Like 4
Skrevet
11 minutter siden, SFX skrev:

Bare hyggelig :)

Ja, DogWeb har sine svakheter, for eksempel at importer og utenlandske hunder ikke kan spores tilbake til Adam og Eva. Mangler det hunder, så er det garantert fordi de er utenlandske (da ser jeg bort fra raser som har hatt åpen stambok). For oss nerder finnes det egne program en kan laste ned, for å legge inn hundene selv, så en får mer nøyaktige tall. Det er greit å ha hvis en for eksempel skal bruke en utenlandsk hannhund som ikke ligger i DogWeb, eller det er få forfedre ført opp. 

Jeg sitter mye med word/excel, og skriver inn hundene manuelt i en stamtavlemal, noterer meg det jeg har av viktig informasjon - røntgenresultat på søsken, halvsøsken og avkom; levealder og dødsårsaker; helseplager. Med litt fargekoder og et eget forkortelsessystem kan jeg dermed se om en planlagt kombinasjon vil gi meg over-representasjon av magedreining eller livmorbetennelser eller korsbåndsskader eller andre ting som er viktig for meg i mitt oppdrett. Det er ikke sånt som står i DogWeb, og krever jo nettverk, tilgang og oversikt over databaser, research, snowballing, løgndetektor og en klype salt. Men det er i hvert fall slik jeg jobber - jeg vil kjenne individene, og ikke bare se på et prosenttall. Det gjør jeg både på egne kombinasjoner og på forespørsler om å bruke min hannhund. 

Men jeg er nok ikke helt gjennomsnittlig :P

Lykke til med valpeplanene!

Veldig god beskrivelse av stamtavlegraving. Sånn driver også jeg på, men jeg har et eget stamtavleprogram hvor jeg legger inn alle mulige ting :)

Skrevet
1 time siden, Snøfrost skrev:

Veldig god beskrivelse av stamtavlegraving. Sånn driver også jeg på, men jeg har et eget stamtavleprogram hvor jeg legger inn alle mulige ting :)

Hvilket program bruker du? Jeg hadde et på en tidligere maskin, men det var bare plass til 50 hunder eller så i gratisversjonen, så ikke veldig nyttig uten å betale mye.

Skrevet
8 timer siden, SFX skrev:

Hvilket program bruker du? Jeg hadde et på en tidligere maskin, men det var bare plass til 50 hunder eller så i gratisversjonen, så ikke veldig nyttig uten å betale mye.

Breeders' Assistance (har en etterhvert gammel katteversjon, men den fungerer så gidder ikke å betale for å få hundeversjonen.Medfører bare litt ekstra arbeid).

Er fornøyd med programmet, har vel hatt det i over 10 år nå.

 

Skrevet
13 timer siden, Wachita skrev:

@SFX oi, hadde vært kult å sett hvordan det så ut på bilde, evt fil! Hadde vært kjekt å sjekke rundt i forhold til avl på vår lille!

Det er bare ei liggende wordfil hvor jeg har laget tabell, slått sammen eller delt opp celler til det er stamtavle i syv-åtte generasjoner, og fylt ut med informasjon jeg finner. Vi har flere egne databaser for min rase, så er det de nordiske kennelklubbenes databaser, oppdretteres hjemmeside, samtaler, og andre kilder. Det blir mer enn ei side, selvfølgelig, men jeg kjenner mitt eget system. Hundens navn er skrevet i en farge om den har blitt over en viss alder (levealder er veldig viktig for meg), navnet er knallrødt om jeg ikke har sikker informasjon, også videre. I noen program en kan laste ned blir hundens navn farget om den har en tittel, så jeg har bare adoptert det - men velger levealder framfor championat.

6 timer siden, Snøfrost skrev:

Breeders' Assistance (har en etterhvert gammel katteversjon, men den fungerer så gidder ikke å betale for å få hundeversjonen.Medfører bare litt ekstra arbeid).

Er fornøyd med programmet, har vel hatt det i over 10 år nå.

Takk for tips, da skal jeg titte på det. 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...