Gå til innhold
Hundesonen.no

Møte andre hunder som bjeffer


newbie75
 Share

Recommended Posts

Sikkert super dumt spørsmål fra en ferk hundeeier, men selvom jeg vokste opp med hund så kan jeg ikke huske at det var noe problem å møte andre hunder på tur. 

I dag så gikk vi på en ny skogsløpe og møtte på en eier med en svær hund, han stoppet helt opp med hunden sin og jeg ble litt usikker på om vi skulle bare fortsette å gå imot de eller om vi skulle snu. Så ferskingen som jeg så spurte jeg den andre hundeieren om det var ok at vi bare kom imot de, helt ok sa han. Så vi begynte å gå og hunden hans begynte å bjeffe og småhoppe litt, jeg ignorerte hunden og oppmuntret min til å følge kommandoen side. Han tittet veldig på den andre hunden og små hoppet litt men bjeffet ikke.  Så gikk vi forbi uten at hundene hilste på hverandre. 

Hvordan er det egentlig, når hundene møtes og den ene begynner å bjeffe. Er det meningen å la de hilse på hverandre eller skal man unngå det ? 

En annen tanke, hva når båndtvangs perioden er over. Og man møter en løs hund som kanskje ikke hører på eieren sin og kommer hen til oss, hva gjør man om hundene møtes og begynner med aggressivitet ? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt sett så er det ikke noe særlig å hilse på de man møter, bjeffing eller ikke, noen synes det er greit (men uansett greit å alltid spørre først om man absolutt må/vil hilse på), noen synes det er en selvfølge og mange synes det er veldig ugreit (derfor bør det alltid være avklart på forhånd). 

Greit nok å hilse på noen innimellom om man har omgjengelig hund som synes sånt er greit, men man bør uansett ikke hilse på alle eller de fleste, det vil bare bygge opp mye stress/forventning i hunden og plutselig så er det du som står i kanten med en bjeffende/hoppende hund som ikke kan gå forbi andre fordi den bare vil bort å hilse. Og ikke minst så er det ikke alle andre hunder som er hyggelige og hilsing i bånd er jo en ganske stressende og unaturlig situasjon for hundene. Bedre å ha noen kjente man kan sosialisere med. Noen man kjenner godt, noen man møter ofte på tur og blir kjent med sånn over tid e.l. 

Løse hunder får du jo ikke gjort så mye med dessverre, og de kan du nok møte på i og utenfor båndtvangen. De fleste er jo heldigvis greie eller holder avstand, men man kan absolutt også møte de som er mindre hyggelige. Hva du må eller kan gjøre kommer jo veldig an på situasjonen, om din hund er grei og hunden som kommer bort ikke har noen åpenbare onde hensikter når den kommer så ville jeg gitt hunden din så fritt spillerom som mulig (altså ikke stramt bånd) i hilsesituasjonen for å gi den best mulig sannsynlighet for å gå bra, om din hund (nå eller senere) ikke liker at andre kommer bort så fungerer det som regel ganske greit å bare fortsette å gå, gjerne sånn at de ikke kommer ansikt mot ansikt, da blir det sjeldent noe bråk uansett, selv om situasjonen kan være litt ubehagelig. Kommer det noen busende på med tydelige onde hensikter så er nok det beste å prøve å få sin egen hund bak seg mens man prøver å brøle, sparke e.l. etter den som er løs i håp om å få skremt den vekk. Evt om din hund er grei og holder avstand så kan det være et alternativ å slippe sin egen å få tak i den andre (men da greit å passe på at man ikke slipper sin egen før man har den andre for om plutselig begge er løse så er det mye vanskeligere å kontrollere situasjonen. Og blir det slossing så gjør man enkelt og greit det som er nødvendig, om du må være hard med den andre hunden så so be it, du får redde din egen hund også får de som evt har en sint løs hund uten kontroll selv ta evt konsekvenser det måtte ha for sin egen. (Men det blir nok ikke noe stort problem altså, så sjeldent noe man trenger å bekymre seg for)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns de sa det på en grei måte på unghundkurs nå nettopp: ikke tenk på hvordan den andre hunden oppfører seg. Du tar ansvar for din egen hund, så tar den andre ansvar for sin hund. 

Det beste er å ikke la dem hilse. Bare gå forbi som om det er den mest naturlige ting i verden. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Pixie skrev:

Syns de sa det på en grei måte på unghundkurs nå nettopp: ikke tenkt på hvordan den andre hunden oppfører seg. Du tar ansvar for din egen hund, så tar den andre ansvar for sin hund. 

Det beste er å ikke la dem hilse. Bare gå forbi som om det er den mest naturlige ting i verden. 

Som om jeg skulle sagt det selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg hilser helst ikke i bånd. Vil ikke gi hunden min forventninger om at alt skal hilses på og jeg stoler ikke på fremmede hunder jeg tilfeldigvis møter. 

Jeg sier hei men går ut til siden eller tar en  stor bue rundt møtende hund mens hunden min får beskjed om å forholde seg rolig,så går vi videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hilser som hovedregel ikke på fremmede hunder. I møtesituasjoner pleier jeg enten å gi hundene god plass i passeringen (kan gjerne krysse gata f.eks. så de slipper å møtes på et smalt fortau), på trange skogsstier o.l. tar jeg min godt ut til siden og får henne i sitt med kontakt til den andre har passert. Min hund er ikke så glad i andre hunder, og får vi de for tett på har hun et veldig behov for å signalisere at hun ikke er ute etter bråk, noe andre hundeeiere veldig ofte tolker som at hun vil hilse. Så det prøver jeg å unngå så godt som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...