Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Sikkert super dumt spørsmål fra en ferk hundeeier, men selvom jeg vokste opp med hund så kan jeg ikke huske at det var noe problem å møte andre hunder på tur. 

I dag så gikk vi på en ny skogsløpe og møtte på en eier med en svær hund, han stoppet helt opp med hunden sin og jeg ble litt usikker på om vi skulle bare fortsette å gå imot de eller om vi skulle snu. Så ferskingen som jeg så spurte jeg den andre hundeieren om det var ok at vi bare kom imot de, helt ok sa han. Så vi begynte å gå og hunden hans begynte å bjeffe og småhoppe litt, jeg ignorerte hunden og oppmuntret min til å følge kommandoen side. Han tittet veldig på den andre hunden og små hoppet litt men bjeffet ikke.  Så gikk vi forbi uten at hundene hilste på hverandre. 

Hvordan er det egentlig, når hundene møtes og den ene begynner å bjeffe. Er det meningen å la de hilse på hverandre eller skal man unngå det ? 

En annen tanke, hva når båndtvangs perioden er over. Og man møter en løs hund som kanskje ikke hører på eieren sin og kommer hen til oss, hva gjør man om hundene møtes og begynner med aggressivitet ? 

 

Skrevet

Generelt sett så er det ikke noe særlig å hilse på de man møter, bjeffing eller ikke, noen synes det er greit (men uansett greit å alltid spørre først om man absolutt må/vil hilse på), noen synes det er en selvfølge og mange synes det er veldig ugreit (derfor bør det alltid være avklart på forhånd). 

Greit nok å hilse på noen innimellom om man har omgjengelig hund som synes sånt er greit, men man bør uansett ikke hilse på alle eller de fleste, det vil bare bygge opp mye stress/forventning i hunden og plutselig så er det du som står i kanten med en bjeffende/hoppende hund som ikke kan gå forbi andre fordi den bare vil bort å hilse. Og ikke minst så er det ikke alle andre hunder som er hyggelige og hilsing i bånd er jo en ganske stressende og unaturlig situasjon for hundene. Bedre å ha noen kjente man kan sosialisere med. Noen man kjenner godt, noen man møter ofte på tur og blir kjent med sånn over tid e.l. 

Løse hunder får du jo ikke gjort så mye med dessverre, og de kan du nok møte på i og utenfor båndtvangen. De fleste er jo heldigvis greie eller holder avstand, men man kan absolutt også møte de som er mindre hyggelige. Hva du må eller kan gjøre kommer jo veldig an på situasjonen, om din hund er grei og hunden som kommer bort ikke har noen åpenbare onde hensikter når den kommer så ville jeg gitt hunden din så fritt spillerom som mulig (altså ikke stramt bånd) i hilsesituasjonen for å gi den best mulig sannsynlighet for å gå bra, om din hund (nå eller senere) ikke liker at andre kommer bort så fungerer det som regel ganske greit å bare fortsette å gå, gjerne sånn at de ikke kommer ansikt mot ansikt, da blir det sjeldent noe bråk uansett, selv om situasjonen kan være litt ubehagelig. Kommer det noen busende på med tydelige onde hensikter så er nok det beste å prøve å få sin egen hund bak seg mens man prøver å brøle, sparke e.l. etter den som er løs i håp om å få skremt den vekk. Evt om din hund er grei og holder avstand så kan det være et alternativ å slippe sin egen å få tak i den andre (men da greit å passe på at man ikke slipper sin egen før man har den andre for om plutselig begge er løse så er det mye vanskeligere å kontrollere situasjonen. Og blir det slossing så gjør man enkelt og greit det som er nødvendig, om du må være hard med den andre hunden så so be it, du får redde din egen hund også får de som evt har en sint løs hund uten kontroll selv ta evt konsekvenser det måtte ha for sin egen. (Men det blir nok ikke noe stort problem altså, så sjeldent noe man trenger å bekymre seg for)

  • Like 5
Skrevet

Syns de sa det på en grei måte på unghundkurs nå nettopp: ikke tenk på hvordan den andre hunden oppfører seg. Du tar ansvar for din egen hund, så tar den andre ansvar for sin hund. 

Det beste er å ikke la dem hilse. Bare gå forbi som om det er den mest naturlige ting i verden. 

  • Like 5
Skrevet
7 minutter siden, Pixie skrev:

Syns de sa det på en grei måte på unghundkurs nå nettopp: ikke tenkt på hvordan den andre hunden oppfører seg. Du tar ansvar for din egen hund, så tar den andre ansvar for sin hund. 

Det beste er å ikke la dem hilse. Bare gå forbi som om det er den mest naturlige ting i verden. 

Som om jeg skulle sagt det selv :)

Guest Klematis
Skrevet

Jeg hilser helst ikke i bånd. Vil ikke gi hunden min forventninger om at alt skal hilses på og jeg stoler ikke på fremmede hunder jeg tilfeldigvis møter. 

Jeg sier hei men går ut til siden eller tar en  stor bue rundt møtende hund mens hunden min får beskjed om å forholde seg rolig,så går vi videre.

Skrevet

Vi hilser som hovedregel ikke på fremmede hunder. I møtesituasjoner pleier jeg enten å gi hundene god plass i passeringen (kan gjerne krysse gata f.eks. så de slipper å møtes på et smalt fortau), på trange skogsstier o.l. tar jeg min godt ut til siden og får henne i sitt med kontakt til den andre har passert. Min hund er ikke så glad i andre hunder, og får vi de for tett på har hun et veldig behov for å signalisere at hun ikke er ute etter bråk, noe andre hundeeiere veldig ofte tolker som at hun vil hilse. Så det prøver jeg å unngå så godt som mulig.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...