Gå til innhold
Hundesonen.no

Møte andre hunder som bjeffer


newbie75
 Share

Recommended Posts

Sikkert super dumt spørsmål fra en ferk hundeeier, men selvom jeg vokste opp med hund så kan jeg ikke huske at det var noe problem å møte andre hunder på tur. 

I dag så gikk vi på en ny skogsløpe og møtte på en eier med en svær hund, han stoppet helt opp med hunden sin og jeg ble litt usikker på om vi skulle bare fortsette å gå imot de eller om vi skulle snu. Så ferskingen som jeg så spurte jeg den andre hundeieren om det var ok at vi bare kom imot de, helt ok sa han. Så vi begynte å gå og hunden hans begynte å bjeffe og småhoppe litt, jeg ignorerte hunden og oppmuntret min til å følge kommandoen side. Han tittet veldig på den andre hunden og små hoppet litt men bjeffet ikke.  Så gikk vi forbi uten at hundene hilste på hverandre. 

Hvordan er det egentlig, når hundene møtes og den ene begynner å bjeffe. Er det meningen å la de hilse på hverandre eller skal man unngå det ? 

En annen tanke, hva når båndtvangs perioden er over. Og man møter en løs hund som kanskje ikke hører på eieren sin og kommer hen til oss, hva gjør man om hundene møtes og begynner med aggressivitet ? 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Generelt sett så er det ikke noe særlig å hilse på de man møter, bjeffing eller ikke, noen synes det er greit (men uansett greit å alltid spørre først om man absolutt må/vil hilse på), noen synes det er en selvfølge og mange synes det er veldig ugreit (derfor bør det alltid være avklart på forhånd). 

Greit nok å hilse på noen innimellom om man har omgjengelig hund som synes sånt er greit, men man bør uansett ikke hilse på alle eller de fleste, det vil bare bygge opp mye stress/forventning i hunden og plutselig så er det du som står i kanten med en bjeffende/hoppende hund som ikke kan gå forbi andre fordi den bare vil bort å hilse. Og ikke minst så er det ikke alle andre hunder som er hyggelige og hilsing i bånd er jo en ganske stressende og unaturlig situasjon for hundene. Bedre å ha noen kjente man kan sosialisere med. Noen man kjenner godt, noen man møter ofte på tur og blir kjent med sånn over tid e.l. 

Løse hunder får du jo ikke gjort så mye med dessverre, og de kan du nok møte på i og utenfor båndtvangen. De fleste er jo heldigvis greie eller holder avstand, men man kan absolutt også møte de som er mindre hyggelige. Hva du må eller kan gjøre kommer jo veldig an på situasjonen, om din hund er grei og hunden som kommer bort ikke har noen åpenbare onde hensikter når den kommer så ville jeg gitt hunden din så fritt spillerom som mulig (altså ikke stramt bånd) i hilsesituasjonen for å gi den best mulig sannsynlighet for å gå bra, om din hund (nå eller senere) ikke liker at andre kommer bort så fungerer det som regel ganske greit å bare fortsette å gå, gjerne sånn at de ikke kommer ansikt mot ansikt, da blir det sjeldent noe bråk uansett, selv om situasjonen kan være litt ubehagelig. Kommer det noen busende på med tydelige onde hensikter så er nok det beste å prøve å få sin egen hund bak seg mens man prøver å brøle, sparke e.l. etter den som er løs i håp om å få skremt den vekk. Evt om din hund er grei og holder avstand så kan det være et alternativ å slippe sin egen å få tak i den andre (men da greit å passe på at man ikke slipper sin egen før man har den andre for om plutselig begge er løse så er det mye vanskeligere å kontrollere situasjonen. Og blir det slossing så gjør man enkelt og greit det som er nødvendig, om du må være hard med den andre hunden så so be it, du får redde din egen hund også får de som evt har en sint løs hund uten kontroll selv ta evt konsekvenser det måtte ha for sin egen. (Men det blir nok ikke noe stort problem altså, så sjeldent noe man trenger å bekymre seg for)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns de sa det på en grei måte på unghundkurs nå nettopp: ikke tenk på hvordan den andre hunden oppfører seg. Du tar ansvar for din egen hund, så tar den andre ansvar for sin hund. 

Det beste er å ikke la dem hilse. Bare gå forbi som om det er den mest naturlige ting i verden. 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Pixie skrev:

Syns de sa det på en grei måte på unghundkurs nå nettopp: ikke tenkt på hvordan den andre hunden oppfører seg. Du tar ansvar for din egen hund, så tar den andre ansvar for sin hund. 

Det beste er å ikke la dem hilse. Bare gå forbi som om det er den mest naturlige ting i verden. 

Som om jeg skulle sagt det selv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg hilser helst ikke i bånd. Vil ikke gi hunden min forventninger om at alt skal hilses på og jeg stoler ikke på fremmede hunder jeg tilfeldigvis møter. 

Jeg sier hei men går ut til siden eller tar en  stor bue rundt møtende hund mens hunden min får beskjed om å forholde seg rolig,så går vi videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hilser som hovedregel ikke på fremmede hunder. I møtesituasjoner pleier jeg enten å gi hundene god plass i passeringen (kan gjerne krysse gata f.eks. så de slipper å møtes på et smalt fortau), på trange skogsstier o.l. tar jeg min godt ut til siden og får henne i sitt med kontakt til den andre har passert. Min hund er ikke så glad i andre hunder, og får vi de for tett på har hun et veldig behov for å signalisere at hun ikke er ute etter bråk, noe andre hundeeiere veldig ofte tolker som at hun vil hilse. Så det prøver jeg å unngå så godt som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...