Gå til innhold
Hundesonen.no

Ville hunden din beskyttet deg?


Lizzie

Recommended Posts

Heisann!

Min første SnowBoxer, Toya, beskyttet ihvertfall meg mot fremmede. En dag vi var ute i skogen på tur, falt jeg og vrikket foten skikkelig. Fikk ringt etter hjelp, og lå der på bakken og ventet. Så kom deten jogger løpende og han ville hjelpe meg. Da stilte Toya seg opp foran meg, og begynte å knurre og flekke tenner til han :o Normalt hadde hun heller gått i tispen han hadde med seg på tur, for Toya var definitibvt ikke glad i andre tisper,men hunden brydde hun seg overhodet ikke om. :o Hun bare stod foran meg og passet på til hjelpen kom :o Så JA, jeg tror hunder bskytter eierene sine, uten tvil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar
Så hvis det stemmer slik som dere sier, at det er vel heller henne selv hun beskytter, hvorfor går hun bestandig mellom meg og "faren" da?

Det hender at min hund går i mellom meg og andre, spesielt om jeg er sinna, frustrert, trist eller lignende. Det gjør hun fordi hun ser på situasjonen som en konflikt, og "skiller" oss (akkurat som noen hunder går imellom to andre hunder som sloss)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann!

Min første SnowBoxer, Toya, beskyttet ihvertfall meg mot fremmede. En dag vi var ute i skogen på tur, falt jeg og vrikket foten skikkelig. Fikk ringt etter hjelp, og lå der på bakken og ventet. Så kom deten jogger løpende og han ville hjelpe meg. Da stilte Toya seg opp foran meg, og begynte å knurre og flekke tenner til han ;) Normalt hadde hun heller gått i tispen han hadde med seg på tur, for Toya var definitibvt ikke glad i andre tisper,men hunden brydde hun seg overhodet ikke om. ;) Hun bare stod foran meg og passet på til hjelpen kom ;) Så JA, jeg tror hunder bskytter eierene sine, uten tvil

OT: min hund heter også Toya ;) fint navn hu hadde ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt dette kommer helt an på. Runars siterte innlegg er kanskje det mest nyanserte, som åpner for flere muligheter. Å avfeie det som Ingar gjør, er altfor unyansert.

Ja, det kommer an på situasjon. Og det kommer an på eier. Og på samspillet mellom eier og hund, og på hvor vaktsom og observant hunden er. Dette er både rase- og individavhengig; noen har et sterkt forsvar - andre er mer pinglete og avhengig av eiers reaksjon.

Jeg har to gjeterhundtyper, og du milde så "med" på mitt parti de er - de "følger lederen" og er helt tydelig i den lei at "vi tar'n sammen". De har et par tonn med flokkfølelse, og i de fleste situasjoner i hverdagen skinner den gjennom:

Snakker jeg hardt til en annen hund, så er begge to klare til å bistå meg - ja, det er for deres egen del, fordi de tror på meg som en solid leder som de bakker opp i enhver situasjon. Virker som f.... andre veien også, fordi hvis jeg "garanterer" at den andre bikkja er grei, så hører de...

Jeg har opplevd dem i noen nesten-situasjoner, der folk har virket truende eller ropt og skreket, og sett hvordan hundene prøver å stoppe dem ved å fronte og bjeffe. Både den lille og den store. Det tror jeg holder lenge for de fleste, for det viktigste er at både eier blir oppmerksom på faren som truer og at skurken også blir oppmerksom på at han er sett og at det er hunder der.

Men jeg har også hørt om hunder her i familien som aldri har vist seg truende overfor noen, som reagerte ganske selvsikkert og voktende den gangen en fyr hadde gått inn en inngangsdør som var glemt låst, og kun kona var alene hjemme. De stod i front, de to ikke altfor store hundene, og knurret truende - sammen med "matmor", så fyren gikk.

Jeg tror eiers reaksjon har mye å si, i samspill med hundens psyke. En eier som blir veldig redd og påkjent, vil nok endel hunder bli like redd for - og kanskje stikke. Samtidig har jeg også en bekjent som kollapset helt mentalt da en hund ble skadd, og opplevde hvordan den andre hunden voktet hele området mot "inntrengere" i farens stund.... INGEN fikk komme nær eieren og den skadde hunden.

Så man vil ikke VITE. Men å mene at hundens "usleste" såkalte flokkinstinkter er de eneste som vil fremkomme... det er like feil som å tro det motsatte, at den alltid vil være den edle beskytter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Kommer vel an på situasjon. Men en gang vi var å badet og jeg ble angrepet av en svane (!) hoppet hunden min, en rhodesian ridgeback (som da var valp) ned fra bryggen for å ta svanen. Dette etter at vi hadde prøvd å lokke ham ut i vannet i to timer, uten hell. Og en annen gang møtte vi en blotter, da stilte hunden seg foran meg og knurret. Fyren stakk ganske kjapt...

Hunden kommer også for å beskytte meg når jeg og samboeren lekesloss. Om det er for å beskytte meg som er minst, eller å ta samboeren min for selv å bli alfahanne (han kan jo strengt tatt ikke bli alfatispe uansett om jeg er ute av bildet) vet jeg ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte litt mer på det, ut fra egne erfaringer, og det jeg ser er at hundene passer på flokken mot ytre farer. De "beskytter" ikke, kanskje, men de passer på sitt og sine.

Opplevde at en hannhund fløy på eldstehunden, en tispe, og da kom minsten settende i samme øyeblikk som meg - og har tenkt å ta hannhunden. Er det store hunder som plager minsten så han blir "opprørt", så går eldstehunden i mellom - enten det er lek eller det er en annen hannhund som prøver å ta ham. Reagerer minsten bare med å bli irritert, uten å bli redd, så reagerer eldstehunden ikke.

De er gjeterhunder.

Men når jeg tenker tilbake på det, så var det en gang jeg og noen venner gikk og luftet hundene våre sammen. Dette var så langt fra gjeterhunder og deres sterke flokkinstinkt som mulig. Det som skjedde, var at en av "vennene" til mine ble flydd på av en annen tispe - og hva skjer? Jo, alle jaget VEKK den fremmede tispen. Selv hannhunden.

Det handler nok mest om "felles front" mot ytre makter...

Når det gjelder hunder som "stopper" to samboere fra å lekeslåss - vel, det blir jo som når hunder som har litt "vaktmesteranlegg" går inn og stopper to hunder som leker litt heftig: Gjenopprett freden og roen, unngå konflikter som kan utarte seg.

Jeg har ALDRI opplevd hunder som går på eier, dersom denne eieren har et godt og etablert forhold til hundene sine. Eller at hunder angriper "sjefen" i hundeflokken dersom denne er veletablert. Hvis det er noe grugg der... ja, da kan det være annerledes, tror jeg. Men da er det en "ubalanse" i utgangspunktet.

Politihunder er skarptrent, ja. Men man bruker de instinktene som ligger der - derfor er FLOKKinstinkt en av de viktige tingene man tester. Selv om de teknisk sett kun skal gjøre dette på ordre, så ønsker man også en hund som kan gripe inn/stoppe noen hvis det dukker opp farer som fører ikke ser og som er rettet mot fører.

En annen ting er at man kanskje ikke ØNSKER en hund som skal tørre å gjøre noe mer enn å varsle om at det er fare på ferde. Jeg synes det er greit at mine viser at "hei, nå er det noen her i nærheten" når vi er inne i mørke skogen, men helst ikke noe mer. Det skal JEG ta meg av, når jeg først har vært dum nok til å gå der. Ellers blir det farlig. Man skal ikke være så usikker selv, at man må ha en hund til å passe på - det går utover hunden dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg aner ikke noe om han ville beskyttet/ordnet opp for meg (hvorvidt han ville "ordnet opp" eller bare støttet meg, tror jeg vil avhenge av min egen reaksjon).

Det jeg VET er at han reagerer med å hive seg i båndet og bjeffe når han ser en person med laken over hodet, på x antall meters avstand. Det vet jeg fordi jeg har testet det. Jeg vet også at det varierer om han sier ifra når det kommer folk hjem til oss - og jeg vet ikke hva som avgjør når han varsler.

Men, selv om jeg vet at han sier ifra f.eks. på dette lakenmennesket da, så er jeg slett ikke sikker på om han hadde fulgt opp dersom vedkommende virkelig hadde kommet for å "tatt oss". Jeg tviler egentlig litt, for å være helt ærlig. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sean ville ha beskyttet meg, vis noen er truende overfor meg. har had mental test på han.. vis de er nært vil han bruke stemen.. men er nesten sikker på at han ville ha gjort alt for å forsvare ho mor, for han føler jo frykt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 3 weeks later...

Emma nei...aldri i verden,hadde det kommet inbruddstyver hadde hun vist dem veien til inn,hadde noen kommet å overfalt meg hadde hun antakeligvis Slikket dem overende :o Men,man skal aldri si aldri,kanskje...Yaris er en litt usikker type som holder seg bak meg,og lar "mamma" ordne opp i saker og ting,så for et halvt år siden hadde jeg nok svart at han nok heller hadde løpt avgårde å gjemt seg,nå derimot,har jeg erfart noe annet. Var innlagt et sted for noen måneder siden. Emma lå i bur ved siden av senga,Yaris lå i senga med meg. Tidligvaktene kunne rapportere om en "svært BESKYTTENDE HUND SOM STO OVER MEG,VISTE 42 GLINSENDE TENNER OG KNURRER SÅ DE KUNNE HØRE DET LANG VEI!

Det er gutten til mammaen sin det!Passe på mamma ;);)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg er litt usikker om han faktisk. Var en gang eg var på besøk hos min søster som har stor inngjerdet hage og santoz var der løs mens det var helt mørkt ute. Eg hadde gått vekk snek meg tilbake og da begynte santoz å bjeffe siden det var noe ukjent som snek seg og han så meg ikke. Eg løp mot for å se reaksjonen og det første han gjør er å bjeffehyle mens han beinet vekk. ;) var ikke så tøff da nei. Grunnen kan muligt være at amstaffer har lite/ingen vaktinstinkt mot mennesker.

Han har reagert mot fulle folk men da var han rimelig ung (ca året)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trur ikke det nei <_< Rotta mi hadde nok stukket av og knurra samtidig ;) Når han blir voksen kanskje.

Min tidligere Basenji var ikke ufarlig når mamma'n følte seg truet. Men jeg må nok passe på meg selv ja. Lille rasen min er tøff og veldig knytta til familien, samt reservert til fremmede. Men tross ærlige forsvarsforsøk, hadde han nok blitt for liten ;)

Jeg hadde ei blandingstispe (RottManStiff) når vi fikk vår første datter, og den bikkja var helt knall!

Kjempemessig kroppspråk og veldig beskyttende når det var nødvendig, verdens snilleste hund.

Husker jeg ble så overrasket første gangen. Det var en "bygutt" som tenkte å ta veska mi som lå under vogna med babyen. Skal love han ble overraska ;) Bikkja ble helt enormt skummel, og hun så litt skummel ut fra før og da. Øynene lyste lysbrun/gul, og tennene ble plutselig så Jæ...g SVÆRE. Ble ikke noe veskenapping den dagen :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mico vil beskytte meg hvis det kommer opp noe.

Tror faktisk Tini ville gjort det å.

i senga i dag skulle mico bort til meg... da jagde hun bort tini og så snudde hun seg mot meg for å sjekke at jeg hadde det bra. heheh rar liten rype...

Liker ikke at hun gjør det slik at jeg ikke får kost med mico.. så da setter jeg hun bak meg også får mico opp i senga ved siden av meg å.. da går det greit..

Hun er ikke agresiv.. bare hopper litt mot han.. så stikker han. hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Basenjien vi hadde da jeg bodde hjemmet ville defintivt beskyttet oss som var med i flokken hans.

Han vet han han lå på bunnen av rangstigen og at alle menneskene hadde høyere rang en han. Har vært ute for 2 episoder hvor han gikk i direkte forsvar for meg.

1) vi var ute i skogen og vi traff på en testosteron bombe av en hann elg. Bikkja ble overasket med en gang og løp baklengs helt til den faktisk skjønte at elgen var ikke ute etter han men meg. Endte med at bikkja snudde og gikk løs på elgen. Bet den så kraftig i halsen at politiet som kom for å sjekke det kalte inn et jaktlag for å finne og felle oksen da den hadde blødd ganske kraftig.

Bikkja kunne bare løpt videre og hjem om den ville det da jeg hadde mistet bånden i all forvirringen men allikevel kom den tilbake og gikk løs på elgen.

En annen gang var jeg ute sammen med en vennine på et gatekjøkken og spiste og hadde latt bikkja være med og han lå pent og rolig under bordet. Dette var da en lørdagsnatt og det kommer bort en gjeng med ungdommer i 20 års aldern. Ganske så beruset. Bikkja mi elsker som regel folk og lå bare under bordet og slappet av og tok ikke noen videre notis av de tross at de var beruset.

Situasjonen blir etterhvert truende da en av de tar tak i gensern på venninen min og prøver og røske den av jeg reiser meg opp og og skal til og slå men blir bare rivd i bakken av 2 andre. Bikkja kommer da hoppende frem fra under bordet og går løs på den personen som hadde prøvd og rive av gensern til venninen min. Han biter seg fast i låret på personen og spjeller buska på personen hele veien ned. Hopper over bordet planter alle 4 lappa på brystkassa til han ene som hadde rivd meg i bakken og biter han flere ganger i ansiktet.

Da har heldigvis også gatekjøkken fyren reagert og kommer også til for å hjelpe til. De bestemmer seg da heldigvis for å dra videre.

Bikkja mi er ikke skarptrent og heller ikke farlig i noen som helst forstand. Kan la den sitte på gulvet og leke med små barn og han trekker seg bare unna om han blir irritert.

Det er en basenji og skal ikke ha noe utpreget vokter innstinkt.

Jeg tror den dag i dag at den kun ville beskytte flokken sin. Den var jo ikke på noen måte truet og kunne like gjerne ha løpt sin vei om den ville det. Men den valgte og bli og sette sitt eget liv på spill med det den gjorde.

Jeg velger derfor og tro at den vil beskytte meg om jeg kommer i en farlig situasjon. Ser jo hvis jeg og mamma har en krangel også som er på vei til å bli opphetet går bikkja imellom. Men han går ikke imellom for å splitte oss derimot siden jeg ikke bor der lenger begynner han og små nappe på meg og om jeg ikke forstår hintet kan jeg få et realt bitt for å si at nå er nok nok og du skremmer meg og øverste ledern av flokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare lurer på en ting; de eksemplene en del av dere kommer med, hvor f.eks en mann har kommet i mørket, og hunden har reagert, det kan ikke være at hunden rett og slett reagerer fordi den er redd selv, og vil beskytte seg selv- ikke eier? Er det bare jeg som tenker sånn eller? Og, nei, jeg tviler veldig sterkt på at noen av de hundene jeg har hatt, eller i fremtiden vil få, kommer til å passe på meg;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg vet at mor min sin dverg schnauzer ville beskyttet meg for det gjorde han en gang jeg og timon og han satt utenfor butikken og venta på at mor skulle handle ferdig, så kom det en mann ut og lente seg litt over meg og da skulle du hørrt på knurring! Jeg har aldri hørt den hunden knurret før for han er så skeptisk til folk, men det den stakkars mannen ville var å klappe Timon men han gikk før han fikk sjangsen til det! :)

Timon liker ikke når vi går tur å ha folk bak seg! han er utrolig oppmerksom, så en gang jeg lufta han i hagen å samboeren kom ut med en paraply, det var mørkt så begynnte samboeren min å "brøle" å late som om han var farlig da begynnte Timon og flekke tenner og knurre og var veldig klar til å hoppe på han!

Men sånn små hunder er det jo ikke så mye beskyttelse i akkuratt. Jeg vill følt meg mer trygg meg en Rottweiler i sånne situasjoner enn en papillon.. hihi!

Men jeg syns det er bra når hundene vil gjøre alt for å beskytte deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gizmo ville beskyttet meg uansett, når jeg sier pass på så passer han på og setter seg forann meg og og ser om det kommer noen :) når vi er på tur og han ser det kommer folk så passer han på. Men han elsker jo andre folk og da men passer på mat mor ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gizmo ville beskyttet meg uansett, når jeg sier pass på så passer han på og setter seg forann meg og og ser om det kommer noen :) når vi er på tur og han ser det kommer folk så passer han på. Men han elsker jo andre folk og da men passer på mat mor ja :)

Spørsmålet er jo om noen i det hele tatt ville sett på en papillon som en fare, derav forsvinner jo beskytte effekten på et vis..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart det han bjeffer jo villt og tar heilt av da så de bakker litt unna kan man si... Men om han får hilse på de nærme så blir han jo glad bare det at han uansett er OBS...

Uansett - i uttrykket beskytte så legger jeg at hunden faktisk hadde hatt en sjanse til å beskytte deg mot farer, og med mindre en tyv f.eks er ekstremt redd for hunder tviler jeg på at en så liten hund som en papillon kunne hatt en beskyttelsesfunksjon.

Det regner jeg heller ikke med fra mine hunder altså, Minnie passer ikke på - hun vil bare kose med alle :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...