Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi ønsker oss en rolig og grei familiehund, tips?


Recommended Posts

Skrevet

Hei! Vi har vært uten hund i noen år og føler at tiden er inne for det igjen. Da hadde vi en Border Collie. Denne gangen ønsker vi noe annet. Vil ha en som er rolig inne, men kan gjerne være aktiv ute. En som tåler ett par rolige dager. Ellers er vi ganske aktive. Går gjerne 1-2 timers tur om dagen. Må kunne være løs, og litt hjemme alene. Har blitt enige om at vi vil ha en mellomstor hund, men d er vel d eneste vi er enige om ?

Vi har snust litt på: Engelsk cocker spaniel, springer spaniel, langhårs Collie, bearded Collie, Som jeg tror er realistiske raser iallefall ? det er jo mange andre vi kunne tenkt oss også.

Vil gjerne ha tips om andre raser og høre erfaringer og hvordan deres hunder er ? både med pelsstell ( sambo syns det blir litt mye hår ?) og hvordan de er i hverdagen.

Skrevet

Spanielene har jo litt mer klipping og pelsstell enn colliene. Ellers har jeg inntrykk av at amerikansk cocker er litt lettere å stelle og holde kortklippet, men har ingen erfaring med det selv.

Hva med finsk lapphund?

Skrevet
15 minutter siden, Katharina skrev:

Hva med norsk buhund da? De har kort pels og er så fine synes jeg :wub:

Buhund kan ikke nødvendigvis gå løs. De jeg kjenner stikker når de får ferten av rådyr. :)

Skrevet

Takk for innspill. ?

Pelstell er ikke så stort problem da det er jeg som tar det ? han mener nok hår rundtomkring i huset og utseende. Men tror at det er et kriterie vi må føye på ?

Har sett litt på lapphund også.. Litt usikker iforhold til mye lyd.

Prøvd meg på korthårs Collie også men ikke helt overbevist ennå.

Retriver eller buhund blir det nok ikke ?Har planlagt å dra på nkk Lillehammer for å se rasene live. Kanskje lettere å bli overbevist da. Fryktelig vanskelig dette, man skal jo ha hunden i mange år..

Skrevet

Lyd må du nok regne med i lapphunder ja..:P Når det gjelder hår rundt i huset, så er jo 'mye' en definisjonsak.. Personlig må jeg si at det forsåvidt er enklere med ikke helt korthårede hunder, siden hårene lettere gjenoppstår som hybelkaniner enn hårene fra korthårsraser. De hårene fester seg nemlig utrolig godt i alt av stoff..

Guest Klematis
Skrevet

Lapphunder er fantastiske og kan varmt anbefales herfra? Min har som alenehund lite lyd. 

Skrevet
Akkurat nå, QUEST skrev:

Lyd må du nok regne med i lapphunder ja..:P Når det gjelder hår rundt i huset, så er jo 'mye' en definisjonsak.. Personlig må jeg si at det forsåvidt er enklere med ikke helt korthårede hunder, siden hårene lettere gjenoppstår som hybelkaniner enn hårene fra korthårsraser. De hårene fester seg nemlig utrolig godt i alt av stoff..

Ja det er det jeg argumenterer med. Støvsuging bør bli gjort nesten hver dag uansett hos oss så jeg ser ikke problemet. ? viktigste er å finne en rase som passer oss, så må man bare belage seg på pelsstell og hundehår. I mine øyne er det en del av hundehverdagen ?

  • Like 1
Skrevet

Hvis hår er en issue ville jeg styrt unna korthårede raser.  De røyter oftere og hårene fester seg og sprer seg overalt. 

Nå har jeg bare passer finsk lapphund,  og det utenom røyteperioden,  men jeg opplevde særdeles lite pels annet enn på bikkja. 

Jeg opplevde ikke noe særlig med lyd på den heller, men jeg kjenner ikke rasen utover denne ene. 

Skrevet

En god cocker spaniel kan jo funke bra, det. Det er noe helseplager på rasen, men det skal vel gå an å unngå med litt godt forarbeid. Den vi har i min familie en gammel og har vært frisk hele livet. En strålende, glad familiehund. 

De forslagene man får når man spør om slike ting på et forum er basert på hvilke erfaringer folk her inne sitter med. Jeg ville satt meg ned og tenkt over hvilke raser som apellerer til deg og familien din. Har dere størrelsespreferanser? Er det viktig at den kan gå løs? Skal den tåle kulde godt, eller spiller ikke det noen rolle? Hvor "flinke" er barna med hund?

I mitt hode er det et helt drøss med raser som passer til å være rolige familiehunder. Riktig individ til deres familie fremfor alt. 

  • Like 1
Skrevet
3 timer siden, Maria skrev:

En god cocker spaniel kan jo funke bra, det. Det er noe helseplager på rasen, men det skal vel gå an å unngå med litt godt forarbeid. Den vi har i min familie en gammel og har vært frisk hele livet. En strålende, glad familiehund. 

De forslagene man får når man spør om slike ting på et forum er basert på hvilke erfaringer folk her inne sitter med. Jeg ville satt meg ned og tenkt over hvilke raser som apellerer til deg og familien din. Har dere størrelsespreferanser? Er det viktig at den kan gå løs? Skal den tåle kulde godt, eller spiller ikke det noen rolle? Hvor "flinke" er barna med hund?

I mitt hode er det et helt drøss med raser som passer til å være rolige familiehunder. Riktig individ til deres familie fremfor alt. 

Ja det er akkurat det jeg tenker, ville derfor høre om hvordan andres hunder var i det daglige. Vi må nok sette oss ned å plukke vekk de vi ikke skal ha, og få kommet oss ut å hilst på diverse individer. ?

Vi vil jo ha en middels hund, som kan gå løs, kan være rolig inne, en som er lett å lære, vil trene litt lydighet og utstilling. Må kunne være med på det som skjer men samtidig kunne være hjemme alene. Vet jo at det meste av dette kan læres inn. Men vil ha et godt utgangspunkt. Barna er ikke store (6 og 1) så det blir mest kos og selskap for de.. Det er mange å velge i, derfor det er litt vanskelig og plukke ut også.. Lettere å høre hvordan enkelte har hundene sine. 

Skrevet
21 minutter siden, Moniq skrev:

Ja det er akkurat det jeg tenker, ville derfor høre om hvordan andres hunder var i det daglige. Vi må nok sette oss ned å plukke vekk de vi ikke skal ha, og få kommet oss ut å hilst på diverse individer. ?

Vi vil jo ha en middels hund, som kan gå løs, kan være rolig inne, en som er lett å lære, vil trene litt lydighet og utstilling. Må kunne være med på det som skjer men samtidig kunne være hjemme alene. Vet jo at det meste av dette kan læres inn. Men vil ha et godt utgangspunkt. Barna er ikke store (6 og 1) så det blir mest kos og selskap for de.. Det er mange å velge i, derfor det er litt vanskelig og plukke ut også.. Lettere å høre hvordan enkelte har hundene sine. 

Min tanke er at f.eks. en bichon havanais kunne passet dere godt. De er små nok til at barna kan håndtere dem greit selv (og det mener jeg personlig at er en stor fordel), men samtidig ikke så små som de minste miniatyrrasene. Men mitt tips er i så måte like subjektivt som alle andre sitt. :) Det er en rase jeg personlig liker veldig godt, og de minner mye om "min" rase, portugisisk vannhund, men er ikke fullt så mye. Cavalier king charles og cocker kan jo også være gode alternativer, men der må man være nøye med helsa. Eller hva med tibetansk terrier? Min samboers kusiner har vokst opp med den rasen - en veldig allsidig familiehund som er glad i barn og liv og røre rundt seg. 

Fra standarden om tibetansk terrier:

"Livlig, vennlig, lojal med mange sjarmerende trekk. Utadvendt , våken, intelligent og modig. Verken aggressiv eller stri. Mindre hengiven mot fremmede."

Masse bilder:

http://www.nttk.no/album.php?a=15

Flere av rasene trenger pelsstell, men mye er ting man kan lære seg å gjøre selv, tenker jeg :) Og som sagt - mange raser kan passe dere. Lykke til!

Guest Belgerpia
Skrevet

Puddel - mellompuddel, eller en litt mindre storpuddel.
Verdens mest undervurderte rase. Klare for action når du ber om det, ekstremt lærevillig. En del pelsstell er det om du ikke kjapt lærer deg å klippe selv og holder den kort, men for en skjønn rase.

Skrevet

Springer spaniel. Med rett valg av oppdretter er pelsstell overkommelig (jeg HATER pelsstell og syns engelsk springer spaniel er greit). Enkle, lærevillige hunder, rolige innendørs, familievennlige, sosiale. Min har lært at hun ikke skal bry seg om andre vi møter på tur utendørs (sladretrenng fra valpestadiet), og er en utrolig enkel hund.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Heisann! I utgangspunktet, tenker eg at ein cocker kan vere eit godt valg for deg og dine. Sidan du allerede vurderer rasen, tenkte eg å fortelle deg litt om mine erfaringer med rasen.

Eg opplever engelsk cockerspaniel som konstant kjempeglad, lærevillige, humoristiske og hendige. Dersom du er flink med børsten eit par gonger i veka, er ikkje røyting noko problem.

Sjølv velger vi å ha vår cocker til hundefrisør mellom 2-3 gongar i året, og då får han "sportsklipp", noko som er heilt greit viss hunden ikkje skal brukast på utstilling.

Cockeren er ein hund som vil vere med på alt, men som finner roen inne. Ein grei hund å ha i hus, enten hovudturen varer 1 time, eller 5 timer til fjells. Vår cocker elskar å vere i skog og fjell, og når han får klatre og herje litt, er han i sitt ess.

Å vere aleine 4-6 timar går greit, men det kjekkaste er sjølvsagt å vere med!

Cockerane er veldig pratsomme i form av sitt eige snodige språk, og om du ber den om noko som strider mot dens vilje, kan du få deg ei verbal overhøvling (aldri bjeffing). Eg syns det er sjarmerande.

Ingen cocker eg kjenner til har helseproblemer.

Cockeren kan vere veldig viljesterk, og krever ein bestemt men vennlig oppdragelse.

Vår cocker har som nevnt ingen av dei rasetypiske helseproblemene, det vi der i mot har slitt med, er vokting av oss i familien. Det er jo eventuelt ein ting å diskutere med oppdretter.

Opplever at engelsk cocker er ei rase som er litt i vinden igjen, og tenker at det er ein grunn til det.

Lykke til med rasevalget, og skriv å fortell kva du ender opp med!

  • Like 1
  • 1 year later...
Skrevet

Takk for alle tips som kom inn her :) Tenkte jeg skulle skrive en oppdatering.

 Etter enda ett år med lesing og tenking og prating her hjemme så har vi kommet frem til at Finsk Lapphund er en hund som passer for oss. Jeg snuser også innom Lapsk Vallhund og Aussie, men det tror jeg får bli en senere anledning :ahappy:
Så nå starter letingen av oppdrettere, og vi håper på hund til sommeren :D 

  • Like 6

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...