Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi ønsker oss en rolig og grei familiehund, tips?


Moniq
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi har vært uten hund i noen år og føler at tiden er inne for det igjen. Da hadde vi en Border Collie. Denne gangen ønsker vi noe annet. Vil ha en som er rolig inne, men kan gjerne være aktiv ute. En som tåler ett par rolige dager. Ellers er vi ganske aktive. Går gjerne 1-2 timers tur om dagen. Må kunne være løs, og litt hjemme alene. Har blitt enige om at vi vil ha en mellomstor hund, men d er vel d eneste vi er enige om ?

Vi har snust litt på: Engelsk cocker spaniel, springer spaniel, langhårs Collie, bearded Collie, Som jeg tror er realistiske raser iallefall ? det er jo mange andre vi kunne tenkt oss også.

Vil gjerne ha tips om andre raser og høre erfaringer og hvordan deres hunder er ? både med pelsstell ( sambo syns det blir litt mye hår ?) og hvordan de er i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spanielene har jo litt mer klipping og pelsstell enn colliene. Ellers har jeg inntrykk av at amerikansk cocker er litt lettere å stelle og holde kortklippet, men har ingen erfaring med det selv.

Hva med finsk lapphund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Katharina skrev:

Hva med norsk buhund da? De har kort pels og er så fine synes jeg :wub:

Buhund kan ikke nødvendigvis gå løs. De jeg kjenner stikker når de får ferten av rådyr. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill. ?

Pelstell er ikke så stort problem da det er jeg som tar det ? han mener nok hår rundtomkring i huset og utseende. Men tror at det er et kriterie vi må føye på ?

Har sett litt på lapphund også.. Litt usikker iforhold til mye lyd.

Prøvd meg på korthårs Collie også men ikke helt overbevist ennå.

Retriver eller buhund blir det nok ikke ?Har planlagt å dra på nkk Lillehammer for å se rasene live. Kanskje lettere å bli overbevist da. Fryktelig vanskelig dette, man skal jo ha hunden i mange år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd må du nok regne med i lapphunder ja..:P Når det gjelder hår rundt i huset, så er jo 'mye' en definisjonsak.. Personlig må jeg si at det forsåvidt er enklere med ikke helt korthårede hunder, siden hårene lettere gjenoppstår som hybelkaniner enn hårene fra korthårsraser. De hårene fester seg nemlig utrolig godt i alt av stoff..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Lyd må du nok regne med i lapphunder ja..:P Når det gjelder hår rundt i huset, så er jo 'mye' en definisjonsak.. Personlig må jeg si at det forsåvidt er enklere med ikke helt korthårede hunder, siden hårene lettere gjenoppstår som hybelkaniner enn hårene fra korthårsraser. De hårene fester seg nemlig utrolig godt i alt av stoff..

Ja det er det jeg argumenterer med. Støvsuging bør bli gjort nesten hver dag uansett hos oss så jeg ser ikke problemet. ? viktigste er å finne en rase som passer oss, så må man bare belage seg på pelsstell og hundehår. I mine øyne er det en del av hundehverdagen ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hår er en issue ville jeg styrt unna korthårede raser.  De røyter oftere og hårene fester seg og sprer seg overalt. 

Nå har jeg bare passer finsk lapphund,  og det utenom røyteperioden,  men jeg opplevde særdeles lite pels annet enn på bikkja. 

Jeg opplevde ikke noe særlig med lyd på den heller, men jeg kjenner ikke rasen utover denne ene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god cocker spaniel kan jo funke bra, det. Det er noe helseplager på rasen, men det skal vel gå an å unngå med litt godt forarbeid. Den vi har i min familie en gammel og har vært frisk hele livet. En strålende, glad familiehund. 

De forslagene man får når man spør om slike ting på et forum er basert på hvilke erfaringer folk her inne sitter med. Jeg ville satt meg ned og tenkt over hvilke raser som apellerer til deg og familien din. Har dere størrelsespreferanser? Er det viktig at den kan gå løs? Skal den tåle kulde godt, eller spiller ikke det noen rolle? Hvor "flinke" er barna med hund?

I mitt hode er det et helt drøss med raser som passer til å være rolige familiehunder. Riktig individ til deres familie fremfor alt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Maria skrev:

En god cocker spaniel kan jo funke bra, det. Det er noe helseplager på rasen, men det skal vel gå an å unngå med litt godt forarbeid. Den vi har i min familie en gammel og har vært frisk hele livet. En strålende, glad familiehund. 

De forslagene man får når man spør om slike ting på et forum er basert på hvilke erfaringer folk her inne sitter med. Jeg ville satt meg ned og tenkt over hvilke raser som apellerer til deg og familien din. Har dere størrelsespreferanser? Er det viktig at den kan gå løs? Skal den tåle kulde godt, eller spiller ikke det noen rolle? Hvor "flinke" er barna med hund?

I mitt hode er det et helt drøss med raser som passer til å være rolige familiehunder. Riktig individ til deres familie fremfor alt. 

Ja det er akkurat det jeg tenker, ville derfor høre om hvordan andres hunder var i det daglige. Vi må nok sette oss ned å plukke vekk de vi ikke skal ha, og få kommet oss ut å hilst på diverse individer. ?

Vi vil jo ha en middels hund, som kan gå løs, kan være rolig inne, en som er lett å lære, vil trene litt lydighet og utstilling. Må kunne være med på det som skjer men samtidig kunne være hjemme alene. Vet jo at det meste av dette kan læres inn. Men vil ha et godt utgangspunkt. Barna er ikke store (6 og 1) så det blir mest kos og selskap for de.. Det er mange å velge i, derfor det er litt vanskelig og plukke ut også.. Lettere å høre hvordan enkelte har hundene sine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Moniq skrev:

Ja det er akkurat det jeg tenker, ville derfor høre om hvordan andres hunder var i det daglige. Vi må nok sette oss ned å plukke vekk de vi ikke skal ha, og få kommet oss ut å hilst på diverse individer. ?

Vi vil jo ha en middels hund, som kan gå løs, kan være rolig inne, en som er lett å lære, vil trene litt lydighet og utstilling. Må kunne være med på det som skjer men samtidig kunne være hjemme alene. Vet jo at det meste av dette kan læres inn. Men vil ha et godt utgangspunkt. Barna er ikke store (6 og 1) så det blir mest kos og selskap for de.. Det er mange å velge i, derfor det er litt vanskelig og plukke ut også.. Lettere å høre hvordan enkelte har hundene sine. 

Min tanke er at f.eks. en bichon havanais kunne passet dere godt. De er små nok til at barna kan håndtere dem greit selv (og det mener jeg personlig at er en stor fordel), men samtidig ikke så små som de minste miniatyrrasene. Men mitt tips er i så måte like subjektivt som alle andre sitt. :) Det er en rase jeg personlig liker veldig godt, og de minner mye om "min" rase, portugisisk vannhund, men er ikke fullt så mye. Cavalier king charles og cocker kan jo også være gode alternativer, men der må man være nøye med helsa. Eller hva med tibetansk terrier? Min samboers kusiner har vokst opp med den rasen - en veldig allsidig familiehund som er glad i barn og liv og røre rundt seg. 

Fra standarden om tibetansk terrier:

"Livlig, vennlig, lojal med mange sjarmerende trekk. Utadvendt , våken, intelligent og modig. Verken aggressiv eller stri. Mindre hengiven mot fremmede."

Masse bilder:

http://www.nttk.no/album.php?a=15

Flere av rasene trenger pelsstell, men mye er ting man kan lære seg å gjøre selv, tenker jeg :) Og som sagt - mange raser kan passe dere. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Puddel - mellompuddel, eller en litt mindre storpuddel.
Verdens mest undervurderte rase. Klare for action når du ber om det, ekstremt lærevillig. En del pelsstell er det om du ikke kjapt lærer deg å klippe selv og holder den kort, men for en skjønn rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer spaniel. Med rett valg av oppdretter er pelsstell overkommelig (jeg HATER pelsstell og syns engelsk springer spaniel er greit). Enkle, lærevillige hunder, rolige innendørs, familievennlige, sosiale. Min har lært at hun ikke skal bry seg om andre vi møter på tur utendørs (sladretrenng fra valpestadiet), og er en utrolig enkel hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Heisann! I utgangspunktet, tenker eg at ein cocker kan vere eit godt valg for deg og dine. Sidan du allerede vurderer rasen, tenkte eg å fortelle deg litt om mine erfaringer med rasen.

Eg opplever engelsk cockerspaniel som konstant kjempeglad, lærevillige, humoristiske og hendige. Dersom du er flink med børsten eit par gonger i veka, er ikkje røyting noko problem.

Sjølv velger vi å ha vår cocker til hundefrisør mellom 2-3 gongar i året, og då får han "sportsklipp", noko som er heilt greit viss hunden ikkje skal brukast på utstilling.

Cockeren er ein hund som vil vere med på alt, men som finner roen inne. Ein grei hund å ha i hus, enten hovudturen varer 1 time, eller 5 timer til fjells. Vår cocker elskar å vere i skog og fjell, og når han får klatre og herje litt, er han i sitt ess.

Å vere aleine 4-6 timar går greit, men det kjekkaste er sjølvsagt å vere med!

Cockerane er veldig pratsomme i form av sitt eige snodige språk, og om du ber den om noko som strider mot dens vilje, kan du få deg ei verbal overhøvling (aldri bjeffing). Eg syns det er sjarmerande.

Ingen cocker eg kjenner til har helseproblemer.

Cockeren kan vere veldig viljesterk, og krever ein bestemt men vennlig oppdragelse.

Vår cocker har som nevnt ingen av dei rasetypiske helseproblemene, det vi der i mot har slitt med, er vokting av oss i familien. Det er jo eventuelt ein ting å diskutere med oppdretter.

Opplever at engelsk cocker er ei rase som er litt i vinden igjen, og tenker at det er ein grunn til det.

Lykke til med rasevalget, og skriv å fortell kva du ender opp med!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Takk for alle tips som kom inn her :) Tenkte jeg skulle skrive en oppdatering.

 Etter enda ett år med lesing og tenking og prating her hjemme så har vi kommet frem til at Finsk Lapphund er en hund som passer for oss. Jeg snuser også innom Lapsk Vallhund og Aussie, men det tror jeg får bli en senere anledning :ahappy:
Så nå starter letingen av oppdrettere, og vi håper på hund til sommeren :D 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...