Gå til innhold
Hundesonen.no

Vi ønsker oss en rolig og grei familiehund, tips?


Moniq
 Share

Recommended Posts

Hei! Vi har vært uten hund i noen år og føler at tiden er inne for det igjen. Da hadde vi en Border Collie. Denne gangen ønsker vi noe annet. Vil ha en som er rolig inne, men kan gjerne være aktiv ute. En som tåler ett par rolige dager. Ellers er vi ganske aktive. Går gjerne 1-2 timers tur om dagen. Må kunne være løs, og litt hjemme alene. Har blitt enige om at vi vil ha en mellomstor hund, men d er vel d eneste vi er enige om ?

Vi har snust litt på: Engelsk cocker spaniel, springer spaniel, langhårs Collie, bearded Collie, Som jeg tror er realistiske raser iallefall ? det er jo mange andre vi kunne tenkt oss også.

Vil gjerne ha tips om andre raser og høre erfaringer og hvordan deres hunder er ? både med pelsstell ( sambo syns det blir litt mye hår ?) og hvordan de er i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spanielene har jo litt mer klipping og pelsstell enn colliene. Ellers har jeg inntrykk av at amerikansk cocker er litt lettere å stelle og holde kortklippet, men har ingen erfaring med det selv.

Hva med finsk lapphund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 minutter siden, Katharina skrev:

Hva med norsk buhund da? De har kort pels og er så fine synes jeg :wub:

Buhund kan ikke nødvendigvis gå løs. De jeg kjenner stikker når de får ferten av rådyr. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for innspill. ?

Pelstell er ikke så stort problem da det er jeg som tar det ? han mener nok hår rundtomkring i huset og utseende. Men tror at det er et kriterie vi må føye på ?

Har sett litt på lapphund også.. Litt usikker iforhold til mye lyd.

Prøvd meg på korthårs Collie også men ikke helt overbevist ennå.

Retriver eller buhund blir det nok ikke ?Har planlagt å dra på nkk Lillehammer for å se rasene live. Kanskje lettere å bli overbevist da. Fryktelig vanskelig dette, man skal jo ha hunden i mange år..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lyd må du nok regne med i lapphunder ja..:P Når det gjelder hår rundt i huset, så er jo 'mye' en definisjonsak.. Personlig må jeg si at det forsåvidt er enklere med ikke helt korthårede hunder, siden hårene lettere gjenoppstår som hybelkaniner enn hårene fra korthårsraser. De hårene fester seg nemlig utrolig godt i alt av stoff..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Lyd må du nok regne med i lapphunder ja..:P Når det gjelder hår rundt i huset, så er jo 'mye' en definisjonsak.. Personlig må jeg si at det forsåvidt er enklere med ikke helt korthårede hunder, siden hårene lettere gjenoppstår som hybelkaniner enn hårene fra korthårsraser. De hårene fester seg nemlig utrolig godt i alt av stoff..

Ja det er det jeg argumenterer med. Støvsuging bør bli gjort nesten hver dag uansett hos oss så jeg ser ikke problemet. ? viktigste er å finne en rase som passer oss, så må man bare belage seg på pelsstell og hundehår. I mine øyne er det en del av hundehverdagen ?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hår er en issue ville jeg styrt unna korthårede raser.  De røyter oftere og hårene fester seg og sprer seg overalt. 

Nå har jeg bare passer finsk lapphund,  og det utenom røyteperioden,  men jeg opplevde særdeles lite pels annet enn på bikkja. 

Jeg opplevde ikke noe særlig med lyd på den heller, men jeg kjenner ikke rasen utover denne ene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god cocker spaniel kan jo funke bra, det. Det er noe helseplager på rasen, men det skal vel gå an å unngå med litt godt forarbeid. Den vi har i min familie en gammel og har vært frisk hele livet. En strålende, glad familiehund. 

De forslagene man får når man spør om slike ting på et forum er basert på hvilke erfaringer folk her inne sitter med. Jeg ville satt meg ned og tenkt over hvilke raser som apellerer til deg og familien din. Har dere størrelsespreferanser? Er det viktig at den kan gå løs? Skal den tåle kulde godt, eller spiller ikke det noen rolle? Hvor "flinke" er barna med hund?

I mitt hode er det et helt drøss med raser som passer til å være rolige familiehunder. Riktig individ til deres familie fremfor alt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Maria skrev:

En god cocker spaniel kan jo funke bra, det. Det er noe helseplager på rasen, men det skal vel gå an å unngå med litt godt forarbeid. Den vi har i min familie en gammel og har vært frisk hele livet. En strålende, glad familiehund. 

De forslagene man får når man spør om slike ting på et forum er basert på hvilke erfaringer folk her inne sitter med. Jeg ville satt meg ned og tenkt over hvilke raser som apellerer til deg og familien din. Har dere størrelsespreferanser? Er det viktig at den kan gå løs? Skal den tåle kulde godt, eller spiller ikke det noen rolle? Hvor "flinke" er barna med hund?

I mitt hode er det et helt drøss med raser som passer til å være rolige familiehunder. Riktig individ til deres familie fremfor alt. 

Ja det er akkurat det jeg tenker, ville derfor høre om hvordan andres hunder var i det daglige. Vi må nok sette oss ned å plukke vekk de vi ikke skal ha, og få kommet oss ut å hilst på diverse individer. ?

Vi vil jo ha en middels hund, som kan gå løs, kan være rolig inne, en som er lett å lære, vil trene litt lydighet og utstilling. Må kunne være med på det som skjer men samtidig kunne være hjemme alene. Vet jo at det meste av dette kan læres inn. Men vil ha et godt utgangspunkt. Barna er ikke store (6 og 1) så det blir mest kos og selskap for de.. Det er mange å velge i, derfor det er litt vanskelig og plukke ut også.. Lettere å høre hvordan enkelte har hundene sine. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

21 minutter siden, Moniq skrev:

Ja det er akkurat det jeg tenker, ville derfor høre om hvordan andres hunder var i det daglige. Vi må nok sette oss ned å plukke vekk de vi ikke skal ha, og få kommet oss ut å hilst på diverse individer. ?

Vi vil jo ha en middels hund, som kan gå løs, kan være rolig inne, en som er lett å lære, vil trene litt lydighet og utstilling. Må kunne være med på det som skjer men samtidig kunne være hjemme alene. Vet jo at det meste av dette kan læres inn. Men vil ha et godt utgangspunkt. Barna er ikke store (6 og 1) så det blir mest kos og selskap for de.. Det er mange å velge i, derfor det er litt vanskelig og plukke ut også.. Lettere å høre hvordan enkelte har hundene sine. 

Min tanke er at f.eks. en bichon havanais kunne passet dere godt. De er små nok til at barna kan håndtere dem greit selv (og det mener jeg personlig at er en stor fordel), men samtidig ikke så små som de minste miniatyrrasene. Men mitt tips er i så måte like subjektivt som alle andre sitt. :) Det er en rase jeg personlig liker veldig godt, og de minner mye om "min" rase, portugisisk vannhund, men er ikke fullt så mye. Cavalier king charles og cocker kan jo også være gode alternativer, men der må man være nøye med helsa. Eller hva med tibetansk terrier? Min samboers kusiner har vokst opp med den rasen - en veldig allsidig familiehund som er glad i barn og liv og røre rundt seg. 

Fra standarden om tibetansk terrier:

"Livlig, vennlig, lojal med mange sjarmerende trekk. Utadvendt , våken, intelligent og modig. Verken aggressiv eller stri. Mindre hengiven mot fremmede."

Masse bilder:

http://www.nttk.no/album.php?a=15

Flere av rasene trenger pelsstell, men mye er ting man kan lære seg å gjøre selv, tenker jeg :) Og som sagt - mange raser kan passe dere. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Puddel - mellompuddel, eller en litt mindre storpuddel.
Verdens mest undervurderte rase. Klare for action når du ber om det, ekstremt lærevillig. En del pelsstell er det om du ikke kjapt lærer deg å klippe selv og holder den kort, men for en skjønn rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Springer spaniel. Med rett valg av oppdretter er pelsstell overkommelig (jeg HATER pelsstell og syns engelsk springer spaniel er greit). Enkle, lærevillige hunder, rolige innendørs, familievennlige, sosiale. Min har lært at hun ikke skal bry seg om andre vi møter på tur utendørs (sladretrenng fra valpestadiet), og er en utrolig enkel hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Heisann! I utgangspunktet, tenker eg at ein cocker kan vere eit godt valg for deg og dine. Sidan du allerede vurderer rasen, tenkte eg å fortelle deg litt om mine erfaringer med rasen.

Eg opplever engelsk cockerspaniel som konstant kjempeglad, lærevillige, humoristiske og hendige. Dersom du er flink med børsten eit par gonger i veka, er ikkje røyting noko problem.

Sjølv velger vi å ha vår cocker til hundefrisør mellom 2-3 gongar i året, og då får han "sportsklipp", noko som er heilt greit viss hunden ikkje skal brukast på utstilling.

Cockeren er ein hund som vil vere med på alt, men som finner roen inne. Ein grei hund å ha i hus, enten hovudturen varer 1 time, eller 5 timer til fjells. Vår cocker elskar å vere i skog og fjell, og når han får klatre og herje litt, er han i sitt ess.

Å vere aleine 4-6 timar går greit, men det kjekkaste er sjølvsagt å vere med!

Cockerane er veldig pratsomme i form av sitt eige snodige språk, og om du ber den om noko som strider mot dens vilje, kan du få deg ei verbal overhøvling (aldri bjeffing). Eg syns det er sjarmerande.

Ingen cocker eg kjenner til har helseproblemer.

Cockeren kan vere veldig viljesterk, og krever ein bestemt men vennlig oppdragelse.

Vår cocker har som nevnt ingen av dei rasetypiske helseproblemene, det vi der i mot har slitt med, er vokting av oss i familien. Det er jo eventuelt ein ting å diskutere med oppdretter.

Opplever at engelsk cocker er ei rase som er litt i vinden igjen, og tenker at det er ein grunn til det.

Lykke til med rasevalget, og skriv å fortell kva du ender opp med!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Takk for alle tips som kom inn her :) Tenkte jeg skulle skrive en oppdatering.

 Etter enda ett år med lesing og tenking og prating her hjemme så har vi kommet frem til at Finsk Lapphund er en hund som passer for oss. Jeg snuser også innom Lapsk Vallhund og Aussie, men det tror jeg får bli en senere anledning :ahappy:
Så nå starter letingen av oppdrettere, og vi håper på hund til sommeren :D 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...