Gå til innhold
Hundesonen.no

Koreansk Jindo


Snøfrost
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, QUEST skrev:

Vakre var de men er dette hunder som passer inn i vårt samfunn? :)

Det er jo til tider et dilemma.
Jeg tror nok de passer hos noen folk, men de er så absolutt ikke for alle. Megselv inkludert :)
Jeg har jo en litt urhundete rase selv, men de er langt ifra noen Jindo ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, QUEST skrev:

Hvordan er din bekjents hund(er) og hvordan beskriver h'n den/ de selv? :)

 

Hun beskriver de som hunder med en noe spesiell mentaliet, litt som katter og med stor selvstendighet. Hunder som ikke gir nevneverdig uttrykk for å trenge sine eiere. Hunder man alltid skal være observant på hvordan man oppfører seg rundt. Hunder som absolutt ikke er for alle. Understreker at dette er veldig skarpe urhunder som krever sin eier.

Selv har hun dem sammen med en annen rase, ønsker at eventuelle valper skal komme til dyktige folk som vet hva de har i kobbelet og gjerne noen som vil prøve de på jakt.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, QUEST skrev:

Det later til at din bekjent har ett realistisk syn på rasen og det er jo bra, siden utseendet sikkert vil appellere til en hel del . :) 

Det har hun nok :)
Tviler ikke på hennes kunnskaper om rasen. Men hun er bare én person jeg vet om med rasen, så kunne jo vært artig og høre om andre har noen erfaringer også :)  Vet det er en sjelden rase her i vesten, noe som vel er en god ting. Men nysgjerrigheten lenge leve og jeg vil gjerne vite mer om en fascinerende rase.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg bodde i England ble jeg kjent med noen som hadde denne rasen. Utrolig flott hund å se på, men helt klart en personlighet som ikke passer alle. Nå var dette jo bare ett eksemplar, men den hadde liten interesse i fremmede. Mot eieren var den visst veldig lojal og beholdt roen i de fleste situasjoner, men hadde ett relativt stort jaktinstinkt. Fikk gå tur med han ett par ganger selv, og jeg har jo selv erfaring med urhunder, men dette var en unik opplevelse. Veldig intelligent hund, men utrolig sterk egenvilje og ganske skarp. Den likte heller ikke andre hunder, men er usikker på om det hører til rasen eller bare var den enkelte. Har dessverre ikke kontakt med denne personen lenger, men jeg tror hun hentet han fra Korea. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Jeg er i Korea nå og det KRYR av disse hundene. Riktignok ikke midt i byen, men har sett en del av de. Disse hundene blir ofte bare brukt som vakthunder da de er svært skeptiske til fremmede, de får ikke normal sosial omgang slik vi er vandt til. Hundeholdet i Korea er såklart VELDIG forskjellig til norden. Er med i en rescuegruppe på facebook, samt en dyregruppe for hundeeiere i Korea. Mange har denne rasen, og det er hundrevis som omplasseres (pga kull og løshunder somblir tatt hånd om) men det mest vanlige virker å være Jindo mix. Flesteparten har disse, etter det jeg har sett. Blandinger på størrelse med shiba og oppover, vanligste er vel 18-25 kg avhengig av blandingen. Jeg er interessert i rasen og håper jeg kan få treffe noen eiere med den, slik at jeg får et bedre inntrykk av den. De virker til å trives veldig godt med denne rasen og den minner meg litt om shiba i væremåte, bare en litt større versjon :P

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jindoer er nok ganske like sånn shibaer på landsbygda i Japan fortsatt er, og sånn de første som kom til Skandinavia var. :) Personlig kjenner jeg veldig igjen beskrivelsen av atferd og personlighet, og med unntak av skepsisen mot fremmede, som færre og færre shibaer har, og det med at en må være bevisst på hvordan en oppfører seg rundt egen hund (som også er tilfelle med noen shibaer, men da altså bare de en egentlig ikke vil ha i hus), så høres det ut som en hvilken som helst primitiv spisshund fra Asia som fortsatt kan jaktes med, verken mer eller mindre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, pippin said:

Jeg er i Korea nå og det KRYR av disse hundene. Riktignok ikke midt i byen, men har sett en del av de. Disse hundene blir ofte bare brukt som vakthunder da de er svært skeptiske til fremmede, de får ikke normal sosial omgang slik vi er vandt til. Hundeholdet i Korea er såklart VELDIG forskjellig til norden. Er med i en rescuegruppe på facebook, samt en dyregruppe for hundeeiere i Korea. Mange har denne rasen, og det er hundrevis som omplasseres (pga kull og løshunder somblir tatt hånd om) men det mest vanlige virker å være Jindo mix. Flesteparten har disse, etter det jeg har sett. Blandinger på størrelse med shiba og oppover, vanligste er vel 18-25 kg avhengig av blandingen. Jeg er interessert i rasen og håper jeg kan få treffe noen eiere med den, slik at jeg får et bedre inntrykk av den. De virker til å trives veldig godt med denne rasen og den minner meg litt om shiba i væremåte, bare en litt større versjon :P

 

Artig å lese :)

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, SandyEyeCandy said:

Jindoer er nok ganske like sånn shibaer på landsbygda i Japan fortsatt er, og sånn de første som kom til Skandinavia var. :) Personlig kjenner jeg veldig igjen beskrivelsen av atferd og personlighet, og med unntak av skepsisen mot fremmede, som færre og færre shibaer har, og det med at en må være bevisst på hvordan en oppfører seg rundt egen hund (som også er tilfelle med noen shibaer, men da altså bare de en egentlig ikke vil ha i hus), så høres det ut som en hvilken som helst primitiv spisshund fra Asia som fortsatt kan jaktes med, verken mer eller mindre. 

Ja :) Virker som ordentlige herlige hunder egentlig, hvis man liker den type hund med den type personlighet (noe jeg gjør :P ) En jindo som blir oppdratt i et normalt hjem blir jo ikke en mannevond, skeptisk sint skapning hehe! De er ofte typ gårdshunder som er løse rundt på husene i utkanten av byen, ellers så står de bundet i kjetting desverre. Var en som sto bundet utenfor en kiosk. Veldig fin, men så kapt at den reagerte hvis folk var litt skeptiske, eller småredde. Den gamle dama som eide den brydde seg ikke stort om den. Den bare "var" der, i en 1,5 m lang kjetting...

Det ene hunde (herregud jeg glemmer ord, jeg er så språkforvirret for tiden! :P ) "pensjonatet" adopterer bort hunder. Mange får seg hjem i utlandet. Jeg vet for lite til å vite noe om det, men har meldt meg opp som frivillig hvis de trenger hjelp til hva som helst. Vil tippe 70% av hundene der er jindomixer.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...