Gå til innhold
Hundesonen.no

Bringkobbel eller halsmelding


Jack-Pot
 Share

Recommended Posts

Eg har en schæfer som eg trener rundering med. Ettersom min erfaring med schæfere tilsier at de er veldig glad i lyden av sin egen stemme, så tenkte eg å ha bringkobbelmelding på min hund for å ikke oppmuntre til enda mer lyd i andre situasjoner enn rundering. Men etter å ha snakket med forskjellige instruktører og brukshundfolk blir eg litt usikker. Mange mener at halsmelding er en annen form for hals (tiggehals eller frustrasjonshals) og at dette ikke vil føre til at hunden kanskje bråker mer i tide og utide, mens andre mener at all form for oppmuntring til hals vil gjøre at hunden kan finne på å bli generelt mer bråkete. Er det noen som har erfaring med dette, gjerne mde schæfer? Vil de bjeffe mer på generell basis hvis de blir oppmuntret til det i runderingen?

Grunnen til at eg lurer er fordi eg personlig foretrekker halsmelding, så hvis det ikke vil ha noe å si for bjeffing ellers vil eg helst ha det. Men eg syns ikke noe om hunder som bjeffer på alt og ingenting, og vil ikke oppmuntre til det :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hadde overhodet ikke bekymret meg, det er veldig stor forskjell på å gjøre noe på kommando/lydighet å det at hunden selv velger å gjøre det for eget forgodtbefinende pga frustrasjon eller andre ting. Jeg ville heller tenkt motsatt, om hunden har lett for å halse så er det nettopp halsmelding du bør gå for :) Om noe så vil jeg tro at det kan hjelpe på den daglige lyden å gjøre hals til en øvelse, i runderingen så vil du vell etterhvert belønne meldingen, men i innlæringen av kommando osv så kan du jo lære inn både hals og stille. :) Lyd i øvrige situasjoner vil nok uansett være et resultat av forventning til den situasjonen, ikke at hunden har lært å halse et annet sted av en annen grunn.

Har ikke noen konkrete eksempler som er lik akkurat det du tenker på med rundering, halsmelding og hund med lett for lyd, men ei jeg trener med hadde en schæfer som gikk å hylte hele veien når de gikk lydighet pga forventning og stress (hunden var vell kjørt opp litt for mye fra ung alder og håndterte det ikke), hun fikk tips om å la hunden bjeffe fra seg litt på kommando både under oppvarminga før de gikk inn på banen og underveis mens de trente. Kunne feks løse ut hunden fra fot å få den i front på bevoktning (ipo hund) å la den bjeffe noen ganger også tilbake å gå videre, det fungerte rimelig godt på den hunden ihvertfall ,den ble betydelig stillere av å få ut litt damp på "lovlig" vis :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :D Det er jo helst kjefting for å bli satt igjen i bilen når eg skal være figurant som er problemet, og det kommer nok alltid til å forekomme om eg bruker halsmelding eller ei :P Men da er det kanskje ikke så stor sjanse for at det blir overført til andre situasjoner om hunden lærer halsing på kommando? Eg syns halsmelding er litt mer praktisk, og har helst lyst å bruke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Jack-Pot skrev:

Takk for svar :D Det er jo helst kjefting for å bli satt igjen i bilen når eg skal være figurant som er problemet, og det kommer nok alltid til å forekomme om eg bruker halsmelding eller ei :P Men da er det kanskje ikke så stor sjanse for at det blir overført til andre situasjoner om hunden lærer halsing på kommando? Eg syns halsmelding er litt mer praktisk, og har helst lyst å bruke det.

Nei, det kan jeg ikke se for meg på noe som helst vis, så kjør på med halsmelding :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg trente rundering, hadde jeg en rottis som så godt som aldri laget lyd.. Av flere årsaker, valgte jeg (i samråd med instruktører) å ha halsmelding på henne og jeg brukte mye tid på å lære henne en tiggehals.. 

Det endte med at hun lærte at hun kunne bråke når hun selv ville noe, så det ble generelt mye mer lyd i hunden selv om hun ikke fikk noe respons på de selvuttenkte halsingene.. Eller noe fikk hun, for jeg kunne overse hun som sto og halset når hun sto ute pga naboene.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg kjenner ganske mange hunder som har fått mer lyd etter at de lærte å halse. Spesielt i situasjoner hvor de er gira og vil oppnå noe. Så du må nok være forberedt på at du kan få litt mer tiggehals i hverdagen, men de fleste er det ikke noe stort problem med. De skal jo egentlig bare halse når de har funnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo fant stemmen sin når vi begynte å lære inn hals, jeg la det på hylla den dagen han serverte hals i lydighetstrening i forventning og frustrasjon. Vi trente lyd og stille på samme tid for å få et markant skille, funket dårlig for vår del :lol:

Han er generelt blitt mer komfortabel med sin egen stemme etter den tid, men er og har aldri vært en bråkete hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde aldri lært min schäfer halsmelding. Jeg har vært så dum at jeg har oppmuntret henne til å ule(når visse lyder/videoer settes på) fordi det er morsomt...jeg angrer! Herregud for ei pratebikkje jeg har fått i flere situasjoner. Jeg lærte også forrige blandingshunden min å knurre på kommando, ved å fange knurrelignende lyder hun lagde. Det ble også ei pratebikkje av dimensjoner(skulle jo tro at jeg hadde lært av det da....*sukk*). Ingen av dyra var spesielt pratsomme før jeg begynte å forsterke lyd(uten om blandingshunden som var gneldrebikkje, men etter jeg lærte henne å "knurre" så ble repertoaret av lyder MYE bredere...ikke bare bjeffing).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar alle :) Da tror eg at eg fortsetter med bringkobbel enn så lenge, så går det jo an å håpe at hun holder seg til å kjefte i visse situasjoner når hun sitter i bilen :P Den eldste min begynner å bjeffe og bære seg for den minste ting, og det vil eg helst unngå på den yngste!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Jeg runderer med bringkobbel, og av en av grunnene er at vi ikke har figuranter som er gode på halsmeldinger. Skal en ha halsmelding må en ha en hund som takler å stå i situasjonen med å halse på mennesker alene ute langt fra fører, en må ha gode figuranter som vet hva en belønner, hvordan belønner osv.

Har sett flere hunder som eier har trent inn halsmelding på, som overhode ikke trives i settingen. Noen velger bort figuranter, får dårlig melding eller i værste fall går over i bevoktning og opptrer truende overfor figuranter.

Så tenk deg godt om, og vær ærlig med deg selv og hunden om den takler å skulle halse på en fremmed alene ute i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min runderingshund Nelson (collie) har halsmelding og det har fungert utmerket. Han har alltid vært pratsom i hverdagen men det ble ikke verre av at han lærte halsmelding. Med riktig innlæring kan de aller fleste hunder lære å skille mellom situasjoner og vet når det skal halses og når det ikke skal halses. Situasjonen i seg selv -funn av (passiv)figurant ute i skogen er "kommandoen" som setter hunden i gang.

Han lærte også veldig raskt (kun med positivt innlæring og uten fysisk eller verbal fysisk korreksjon) at å stemple figuranter eller bruke dem som bremsepute ikke er lov: Han fikk en meget stabil hals der han holdt en passe avstand på ca en meter til figurant. Aldri problemer med at halsen gikk over i noe annet enn ren "tigge"-atferd/lek. For Nelson var halsmelding det enkleste å lære inn og opprettholde; mindre pes for en hund som lett halser. Han ville brukt opp adskillig mer energi på å måtte løpe fram og tilbake for å melde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...