Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressiv valp?


hundemann
 Share

Recommended Posts

Jeg og samboeren min har fått et nytt familiemedlem i en 12 uker gammel vorsteh hann. For det meste er han en fantastisk valp med masser av kjærlighet, villig til å lære og flott på tur. Men av og til virker det som om "gardinen går ned". Vi har bestemt oss for å bruke positiv trening, og går på valpekurs for å fylle inn manglende kunnskap. Lærer mye både av bøker og kurs, men en ting vi ikke har funnet ut av er hva vi skal gjøre, og hvordan vi stopper han når han "klikker".

Det kan være på tur, inne, på bånd, av bånd, under lek, etter lek. Tilsynelatende når som helst. Det som er felles for episodene er at han begynner å bite på ankler eller klær først, og når vi prøver å distrahere han eller stoppe oppførselen, så glefser, knurrer og biter han hardere. En "løsing" er å ha han på en armlenge på kort bånd og trekke han unna nå han prøver seg, men føler det blir mer en type korreks.

Min samboer, og meg selv, blir bekymret for at det kan være starten på aggresjon, men som første gangs hundeeiere vet vi bare ikke. Vil bare vite hva vi skal gjøre for å få en lykkelig valp og en situasjon hvor han ikke utagerer mot oss.

Takk for alle råd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valperaptus ja... Ikke noe aggresjon. Det bare koker over for valper i ny og ne :P 

Jeg løste dette ved å ha halsbånd på valpen og bånd lett tilgjengelig. Når valpen klikka, så tok jeg bare helt nøytralt tak i halsbåndet, kneppet på båndet, festet båndet på noe (vegskilt, veglys, armatur, gjerde, trestubb, ei bjørk, whatever....) - og lot hunden frese seg ferdig. Når valpen er rolig igjen (sitter, slapper av, virker ikke så oppgiret) hentet jeg den og forsøkte gjerne å rose hunden ved å legge noen godbiter i gresset og gjøre godbitsøk (en rolig aktivtet som ikke oppildner valpen igjen.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt over: ingen agressjon, men en normal valp. Men, bånd kan øke frustrasjonen. Prøv å fjerne valpen fra situasjonen på annen måte. Bær den ut. Gå vekk, etc.  Altså omdirigere stresset (for det er det det er) helt. Ko-ko valper er bare det, ikke legg noe mere i det. Og ikke krev noe av den, for den skjønner ikke en dritt uansett, når det først koker i kålen :P

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, hundemann skrev:

Jeg og samboeren min har fått et nytt familiemedlem i en 12 uker gammel vorsteh hann. For det meste er han en fantastisk valp med masser av kjærlighet, villig til å lære og flott på tur. Men av og til virker det som om "gardinen går ned". Vi har bestemt oss for å bruke positiv trening, og går på valpekurs for å fylle inn manglende kunnskap. Lærer mye både av bøker og kurs, men en ting vi ikke har funnet ut av er hva vi skal gjøre, og hvordan vi stopper han når han "klikker".

Det kan være på tur, inne, på bånd, av bånd, under lek, etter lek. Tilsynelatende når som helst. Det som er felles for episodene er at han begynner å bite på ankler eller klær først, og når vi prøver å distrahere han eller stoppe oppførselen, så glefser, knurrer og biter han hardere. En "løsing" er å ha han på en armlenge på kort bånd og trekke han unna nå han prøver seg, men føler det blir mer en type korreks.

Min samboer, og meg selv, blir bekymret for at det kan være starten på aggresjon, men som første gangs hundeeiere vet vi bare ikke. Vil bare vite hva vi skal gjøre for å få en lykkelig valp og en situasjon hvor han ikke utagerer mot oss.

Takk for alle råd!

Må bare si som resten, det har overhodet ikke noe med aggresjon å gjøre :) Og å holde valpen unna er over hodet ingen korreks. Det går faktisk ikke an å trene 100% positivt, selv de som trener såkalt positivt må på et eller annet tidspunkt og på en eller annen måte sette grenser og krav for hunden både i trening og hverdag og noen ganger så må man bare gjøre det som er nødvendig for å unngå enkelte situasjoner (uten at det har noe med treningsmetodikk eller valg å gjøre). Men man har flere måter å sette krav, regler og konsekvenser på, man har jo positiv straff, som er å påføre et ubehag, altså det folk flest anser som "korreks", positiv straff kan jo feks være napp i bånd, klip, rope eller annen ubehagelig adferd. Også har man negativ straff, som jo også er en form for straff og ikke positivt, men som oftest er den metoden man bruker når man trener såkalt "positivt". Negativ straff handler jo mer om å straffe hunden ved å ta vekk noe som den har lyst på. Feks ta vekk belønning (om hunden skjønner det konseptet), eller ta vekk frihet (feks timeout), ta vekk oppmerksomhet(ignorering) etc også må man jo se an hvilke av alternativene man har som fungerer i hvilken setting, her er det jo ikke sånn at man kan velge en å bruke i alle forskjellige situasjoner, det vil mest sannsynlig ikke funke spesielt bra.. Altså ting som ikke er vondt eller skremmende, men likevel er en konsekvens for hunden som den da til sist vil jobbe for å unngå, om man gjør det rett. I tillegg til dette så bruker nok alle div hjelp underveis som de antagelig ikke tenker på som hverken positivt eller negativt, men bare nøytralt å hindre situasjoner som man ikke vil ha. Bare ved å holde hunden unna litt, tvangsroing etc til hodet lander litt igjen. Men uansett hva man velger så må man på et eller annet tidspunkt gjøre ting som ikke er utelukkende positivt, det er en ganske grunnleggende del av all trening og oppdragelse, viss ikke vil jo alle bare gjøre som de selv vil.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for alle svar, dere. Mest av alt veldig godt å vite at han ikke er aggressiv og at dette er en fase man må gjennom. Raptus er en beskrivelse vi ofte bruker også Kangerlussuaq. 

Det er mange gode poenger, Malamuten. Er litt vanskelig å navigere i denne jungelen av oppdragelses tips, men føler vi blir litt klokere hver dag. Ignorere funker til tider, så får være konsekvente i denne typen trening.

Er masse gode råd! Takk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil bare gi et tips i tillegg @hundemann det er fint å ha tenkt igjennom hvordan man vil trene å gjøre ting og det er veldig fint å ønske å trene positivt. I hundetrening (altså type triksetrening, innlæring av lydighetsøvelser, kommandoer etc i kontrollerte omgivelser) så er det veldig fint og stort sett alltid gjennomførbart, men hverdagen kan være litt annerledes. Ting kan skje raskt, det kan skje både positive og negative ting som er utenfor deres kontroll, som gjør at dere ikke nødvendigvis rekker å tenke metode eller så veldig pedagogisk hvem/hva/hvordan. Man kan plutselig stå i situasjoner som krever handling mer på impuls eller refleks og situasjoner hvor det er langt bedre at man bare får gjort noe enn at man begynner å tenke og analysere hvordan man kan gjøre det best mulig eller rettest mulig, hvor det å være låst til metodikk blir mer negativt enn det blir rett, selv om det er rett i teorien. 

Så tipset, fortsett å være bevist på hvordan dere vil ha det å streb etter det, men ikke bli så låst i metodevalg, teoretisk hundetrening eller å gjøre alt riktig og perfekt at dere ikke får gjort det som er nødvendig når det trengs. Nå mener jeg ikke at dere må regne med å måtte korrigere hardt eller gjøre noe dere virkelig ikke vil, men noen gang så er det enkle ofte det beste (for alle parter) selv om det ikke nødvendigvis er helt etter læreboka. Og det er ingen som tar noen skade av at man bare sier nei eller er litt streng noen ganger eller reagerer instinktivt :) Ikke sikkert dere har noen utfordringer med dette, men jeg ser en del som låser seg så fælt til en greie å liksom skal gjøre ting sånn uansett, og det fungerer ikke alltid i praksis selv om det gjør det i teorien. Alle hunder og situasjoner er forskjellige(en rett metode som fungerer på alle i alle situasjoner finnes ikke) og ikke alt trenger å overanalyseres før man handler, da skaper man gjerne bare problemer som ikke er der. :) Opplever man noe som er problematisk så får man heller gjøre det man må der og da (brannslukke som de gjerne kaller det på fint de som trener positivt) og heller gå hjem å tenke over hva/hvorfor/hvordan etterpå og deretter fortsette treningen på kontrollerte måter neste gang. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til TS: Ha  også i bakhodet at mange tror at å "trene positivt" betyr én metode for hver ting man ønsker å lære hunden. Dette er selvsagt feil.  En positiv trener kan være like kreativ og variert i metodevalgene (om ikke enda mer..?) enn en balansert/tradisjonell trener. Det går fint an å ta en avgjørelse om å trene belønningsbasert OG tilpasse metodene etter hunden, forskjellen er bare at man dropper de straffebaserte metodene.  

Ang. at rullgardinen går ned så har dere fått gode svar i tråden om at det er normalt. Når det gjelder håndtering av det når det skjer så synes jeg det er helt naturlig å holde hunden på en armlengdes avstand, enten i båndet eller ved å plassere valpen eller seg utenfor rekkevidde. Positiv trening betyr ikke at valpen får gjøre som den vil med alt og alle, bare at man ikke straffer atferd man ikke liker.

Dere kan også tenke litt på når det skjer og om dere kan gjøre noe for å unngå det. Noen av valpene jeg har hatt, har typisk hatt raptuser til samme tid på kvelden. Da kan feks en lydighetsøkt, søkeøkt eller lekeøkt unngå hele raptusen. Eller bruk en valpegrind og gi han et tyggebein rett før "angrepet" forventes. Kanskje han er veldig trøtt eller sulten når det skjer. Uansett årsak så er det veldig lurt å gi minst mulig oppmerksomhet for atferden, og ikke minst, unngå å bli sint eller fysisk straffe han. Å gå i konflikt her kan fort resultere i at problemet eskalerer. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, Helianthus skrev:

Til TS: Ha  også i bakhodet at mange tror at å "trene positivt" betyr én metode for hver ting man ønsker å lære hunden. Dette er selvsagt feil.  En positiv trener kan være like kreativ og variert i metodevalgene (om ikke enda mer..?) enn en balansert/tradisjonell trener. Det går fint an å ta en avgjørelse om å trene belønningsbasert OG tilpasse metodene etter hunden, forskjellen er bare at man dropper de straffebaserte metodene.  

Ang. at rullgardinen går ned så har dere fått gode svar i tråden om at det er normalt. Når det gjelder håndtering av det når det skjer så synes jeg det er helt naturlig å holde hunden på en armlengdes avstand, enten i båndet eller ved å plassere valpen eller seg utenfor rekkevidde. Positiv trening betyr ikke at valpen får gjøre som den vil med alt og alle, bare at man ikke straffer atferd man ikke liker.

Dere kan også tenke litt på når det skjer og om dere kan gjøre noe for å unngå det. Noen av valpene jeg har hatt, har typisk hatt raptuser til samme tid på kvelden. Da kan feks en lydighetsøkt, søkeøkt eller lekeøkt unngå hele raptusen. Eller bruk en valpegrind og gi han et tyggebein rett før "angrepet" forventes. Kanskje han er veldig trøtt eller sulten når det skjer. Uansett årsak så er det veldig lurt å gi minst mulig oppmerksomhet for atferden, og ikke minst, unngå å bli sint eller fysisk straffe han. Å gå i konflikt her kan fort resultere i at problemet eskalerer. 

Om det var rettet mot det jeg skrev så vil jeg bare pressisere at det ikke er det jeg mente, som skrevet i tidligere innlegg så finnes det mange måter å stille krav og sette regler på positive måter uten bruk av (positiv) straff, dog er det mange ferske (og mindre ferske for den del) hundetrenere som vil trene positivt som blir så oppsatt av at alt bokstavelig talt skal være positivt(fortrinnsvis etter min oppfatning fordi de aldri blir fortalt om negativ straff, brannslukking osv, de får bare servert den ene siden om positivt og belønningsbassert trening), så låst at man ikke engang kan bruke nøytrale handlinger eller negativ straff eller brannslukning der det dukker opp situasjoner man ikke har kontroll over at de ender opp med en hel del unødvendige problemer. Å jeg kaller det 1 metode, men det er selvsagt flust med valgmuligheter innenfor denne metoden/filosofien akkurat som det er innen andre filosofier :) Men å kanskje måtte røske unna hunden sin i en ubehagelig situasjon, for å berge hunden, er jo ikke positivt, men noen ganger nødvendig, og det har etter min mening ikke noe med treningsvalg eller metodikk å gjøre(og jeg sier ikke med disse innleggene at man må bruke straff basert trening fordi positivt ikke virker, eller ikke er bra nok eller bare er tull). Noen ganger havner man bare i uheldige situasjoner å må gjøre ting for alles beste på kanskje en dårligere måte enn man vil, men hvor resultatet av den handlingen blir bedre enn å ikke gjøre noe eller å skulle gjøre alt helt "riktig". Dårlig eksempel, men håper det går å forstå hva jeg mener. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Malamuten skrev:

Men å kanskje måtte røske unna hunden sin i en ubehagelig situasjon, for å berge hunden, er jo ikke positivt, men noen ganger nødvendig, og det har etter min mening ikke noe med treningsvalg eller metodikk å gjøre. 

Det tror jeg tilogmed førstegangseiere skjønner ;) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Bjornal skrev:

Kos dere heller over hvor mye rart han finner på når han har raptus, for plutselig er bikkja voksen og man begynner fort å savne litt "galskap" innimellom :)

Labradoren min missa det skrivet, hilsen 8,5 år og framdeles valperaptus om hun får lov.... :huh::lol:   

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Wilhelmina skrev:

Det tror jeg tilogmed førstegangseiere skjønner ;) 

Som sagt så sier jeg ikke at det gjelder disse, men det er faktisk mange som ikke skjønner det. Har opplevd den utfordringen hos folk flere ganger, derfor jeg nevner det, og det gjelder til en viss grad i en del andre situasjoner også så poenget var litt mer bredere enn bare å røske bikkja vekk fra en potensielt farlig situasjon, det var bare et spesifikt, og også som nevnt, ganske dårlig eksempel tatt ut av sammenhengen.. Et tips som kan spare en for ganske mange unødvendige utfordringer. Og jeg følte at det var litt relevant i denne diskusjonen, ref ts sin følelse at det er korreks å holde hunden unna seg på en armlengde med båndet når valpen får biteraptus og noe annet ikke virker... Helt greit å føle det sånn selvsagt, men noen ganger så må man bare å sånne ting er ikke å være hverken slem eller å utsette hunden for positiv straff. Hunden selv fortsetter jo og er så "høy" at den neppe anser det som straff over hodet, og ikke blir den påført noe ubehag heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...