Gå til innhold
Hundesonen.no

Overtatt unghund på 20 mnd - hva nå?


Avokado1
 Share

Recommended Posts

Vi overtok i dag en liten tispe på 20 mnd. Det er en liten cavalier king charles spaniel, en fantastisk familiehund. Hun bodde sammen med 8-10 andre hunder, alle cavalierer, som alle var veldig ivrige, glade og kontaktsøkende hunder. Men, hun her var litt unnvikende og sjenert, litt "unnskyld for at jeg er her"-stil. Når de andre hundene bøllet og ville ha kos, ga hun seg lett og lurte seg unna istedet for å bølle med. Jeg håper dette vil gi seg nå som hun er eneste hunden i et hjem og får all oppmerksomheten! :ahappy: Men, dette er bare dag 1 og vi har hatt henne her i 4 timer. Hun legger seg ved inngangsdøra (leilighet i 2. etg men hun har skjønt hvilken dør som er "ut") og piper/syter i ny og ne. Jeg regner med det er normalt? Hun er burvant, så jeg lukket burdøra når hun gikk inn dit så hun skulle kjenne på en kjent følelse i allefall. Der har hun også et skinn fra "hjemme". Jeg skal flytte henne inn på soverommet når vi legger oss nå snart og da åpne døra til henne. 

Litt spørsmål utenom de "gjemte" spørsmålene:

1: Hun reagerer ikke mye på navnet sitt (enda, kanskje er hun bare stresset og litt lei seg for å ha blitt tatt fra flokken) og søker ikke mye kontakt. Forrige eier sa vi skulle kose mye med henne og prate med henne, så blir hun fort vant til oss. Jeg vil likevel ikke "trenge" meg på henne eller "trene" henne for mye. Hvor er mellomtingen?? 
2: Svigerforeldrene har en hund som er ca 4-6 måneder eldre enn Kajsa'en vår. Hun er en husky-blanding, 19 kg. Altså nesten 3 ganger så stor som Kajsa. Hvordan går vi frem når vi skal introdusere dem? Huskyen er ikke godt sosialisert og er veldig ivrig av seg. Kajsa er foreløpig veldig skvetten, men igjen er dette kanskje noe som går vekk etterhvet som hun blir husvant. Når kan de møtes? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Start som om hunden er valp. Dropp buret (å  lukke burdøra), gi henne tid til å bli kjent til og vant med sitt nye hjem og familie. Gi henne trygghet og nærhet.

Navnet må kanskje læres inn på nytt. Bare bruk det når dere snakker til henne, så går det seg til.

Når dere skal møte den andre hunden så er det greit å gå en liten tur i bånd uten at de får hile. Ettersom den nye er litt utrygg så ville jeg ventet til hun har slått seg til ro i hjemmet, og så møttes på et nøytralt sted for å gå en liten tur. Hvis hundene godtar hverandre og virker ok i hverandres selskap så kan dere slippe de løse sammen i en hage, men pass på at huskyen ikke blir for mye for henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller ikke mast for mye på henne, hun savner sikkert flokken sin og trenger tid til å bearbeide alt :) Men ikke la henne bare ligge å sture heller, ta henne med på en god tur så hun får ut litt energi og får knyttet litt bånd til dere. Når dere først er ute eller gjør noe sammen så kan dere jo ta med noen gode godbiter å tren litt på kontakt å belønne det at hun ser på dere, responderer på navnet sitt eller andre kontaktlyder osv. Inne kan dere jo ta små treningsøkter om dere får det til uten at det blir for mye mas på hunden, vil hun ikke så ville jeg ventet litt, men ta frem godbiter og prøv :)  Ville ikke lukket burdøra, det holder at buret er der og at hun kan gå inn om hun vil, men det er jo greit at hun kan gå ut om hun vil også. 

Og selv om hun er voksen så ville jeg startet trening og forventninger til hva hun kan av kommandoer osv som om det var en valp. Gå ut i fra at hun ikke kan noen ting å begynn å tren på det dere ønsker at hun skal kunne :) Ifht at hun ikke lyder navnet sitt, ligger ved døra etc så går egentlig alt dette på tilknytting (og individ, noen liker jo å ligge i gangen litt for seg selv) mer enn noe annet, når man roper så kan man jo nesten rope hva man vil, hundene kommer mer fordi de har en forventning til fører enn fordi de kan ordet. Så det kommer seg nok uansett når dere blir kjent og hun blir trygg. 


Introdusering, gå noen turer sammen i bånd, gjerne uten at hundene fysisk hilser på hverandre. Da får de bli kjent på avstand, begge er og kan føle seg trygge, de får ikke herjet eller få slike forventninger som jo er greit ifht første møte løs sammen når en er litt forsiktig av seg og i tillegg litt mindre. Før dere evt slipper dem sammen løs så ville jeg ha gått en tur den dagen også selv om dere har gått tur sammen før, det er gjerne den der møtesituasjonen som er verst, så greit å unngå den til de er godt kjent og trygge på hvernadre :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar!! Hun er en ordentlig kosehund, og er allerede veldig glad i å ligge i fang :D Begynner å reagere pittelitt på navnet av og til, men hun er forferdelig ivrig etter godbitene. Hun hopper og slikker i/på handa i håp om å få tak i en godbit. Hun er ikke leken i det hele tatt, så det går ikke å bruke leker som "premie". Hun får bare tørrfor som godbit, og det gjør henne ingen verdens ting. Oppdretteren/eieren sa at de aldri bruker å gi annet til hundene, for da vil de ikke spise det lengre. Men jeg vil jo gjerne gi henne tyggebein etc for tannhelsen, er det fyfy? Hva kan jeg evt gi en cavalier? Vil være veldig varsom med tanke på vektøkningsrisiko i rasen.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avokado1 skrev:

Takk for gode svar!! Hun er en ordentlig kosehund, og er allerede veldig glad i å ligge i fang :D Begynner å reagere pittelitt på navnet av og til, men hun er forferdelig ivrig etter godbitene. Hun hopper og slikker i/på handa i håp om å få tak i en godbit. Hun er ikke leken i det hele tatt, så det går ikke å bruke leker som "premie". Hun får bare tørrfor som godbit, og det gjør henne ingen verdens ting. Oppdretteren/eieren sa at de aldri bruker å gi annet til hundene, for da vil de ikke spise det lengre. Men jeg vil jo gjerne gi henne tyggebein etc for tannhelsen, er det fyfy? Hva kan jeg evt gi en cavalier? Vil være veldig varsom med tanke på vektøkningsrisiko i rasen.  

Her har hundene alltid fått både godbiter under trening (altså pølse eller lignende, ikke tørrfor), de kan få tyggebein, div snacks, en liten smakebit etter jeg har spist noe etc etc, de spiser alikevell maten sin når de får den, og en hund som den du beskriver som så gjerne vil ha tørrforet sitt som godbiter ser jeg ikke for meg at slutter å spise fordi om man gir den noe annet innimellom. 

Hva man kan gi kommer jo litt an på, personlig så gir jeg litt sånne tyggebein som man får kjøpt på butikken/dyrebutikken for at de skal få noe å kose seg med innimellom, men det er jo ikke sånn kjempebra for dem da. Ikke at noen av mine har reagert på det noen gang, men det brukes vell en del kjemikalier og slikt når de lager dem. Ikke noe skummelt å gi litt, men greit å begrense. Ellers er jo rå bein med lite kjøtt på fint å gnage på uten at det blir for mye kalorier, magert rått kjøtt/fisk kan man jo gi, vil man at det skal vare litt lengre å hunden få jobbe litt mer med det så kan man jo gi det fryst. Ønsker du å gi godis jevnlig så er det ikke verre enn å ta av litt på maten så blir ikke hunden tykk uansett hvor ofte du gir :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flott å høre! Hun får bare 2 dl tørrfor fordelt på 2 måltider løpet av dagen, syns det virker litt lite men hva vet vel jeg. Kanskje hun ikke blir helt mett og det er derfor hun gladelig tar i mot tørrfor som "premie" :D

 

Men... nå har jeg hatt henne i 4 dager. Hun er fortsatt svært nervøs, hun løper mye med halen mella beina slik at hun må gå med bakbeina langt ut. Npr hun er glad og bekymringsfri er halen oppreist og beina normal, men det skal så lite til for å stresse/skremme henne. Av og til er hun til og med redd en sti vi har bak leiligheten! Hun setter seg ned og skjelver som pokker! Piper og styrer når jeg prøver å rope på henne... Og hun er dritredd trappa fra leiligheta og ned til gangen ut. Det er to halvtrapper med kanskke 8 trinn i hver, og hun går nå opp uten problemer men hun legger seg tvert ned når hun skjønner vi skal ut. Av og til løper hun fra meg når vi skal ut også, for hun vet vel st det betyr trapp. For hun trives når vi først ér ute. 

Hun liker som nevnt heller ikke å leke, så det er vanskelig å få stimulert henne. Har noen tips til mentaltrening utenom å kaste godbiter rundt?  Og vet noen om hun kan læres opp til å leke..? Jeg tror hun ikke liker det fordi det virker så voldsomt, og hun er som sagt svært nervøs av seg. Hun ELSKER derimot kos! :wub:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Avokado1 skrev:

Flott å høre! Hun får bare 2 dl tørrfor fordelt på 2 måltider løpet av dagen, syns det virker litt lite men hva vet vel jeg. Kanskje hun ikke blir helt mett og det er derfor hun gladelig tar i mot tørrfor som "premie" :D

 

Men... nå har jeg hatt henne i 4 dager. Hun er fortsatt svært nervøs, hun løper mye med halen mella beina slik at hun må gå med bakbeina langt ut. Npr hun er glad og bekymringsfri er halen oppreist og beina normal, men det skal så lite til for å stresse/skremme henne. Av og til er hun til og med redd en sti vi har bak leiligheten! Hun setter seg ned og skjelver som pokker! Piper og styrer når jeg prøver å rope på henne... Og hun er dritredd trappa fra leiligheta og ned til gangen ut. Det er to halvtrapper med kanskke 8 trinn i hver, og hun går nå opp uten problemer men hun legger seg tvert ned når hun skjønner vi skal ut. Av og til løper hun fra meg når vi skal ut også, for hun vet vel st det betyr trapp. For hun trives når vi først ér ute. 

Hun liker som nevnt heller ikke å leke, så det er vanskelig å få stimulert henne. Har noen tips til mentaltrening utenom å kaste godbiter rundt?  Og vet noen om hun kan læres opp til å leke..? Jeg tror hun ikke liker det fordi det virker så voldsomt, og hun er som sagt svært nervøs av seg. Hun ELSKER derimot kos! :wub:

 

Tror ikke 2 dl er lite for en sånn hund ihvertfall, mine på 24-25 kg får mellom 3 og 4 dl hver pr dag og de er mye aktive (sykkel, trekk, løping, kløving etc) :) 

For å stimulere holder det lenge å gå en tur :) Lek er gjerne mer stress enn stimulering uansett, gøy ja, men ikke så voldsomt nyttig som stimulering. Men det kan trenes opp til en viss grad(dog er det noen som bare ikke vil/liker å leke), første bud er jo å forsøke å finne en leke som hun liker litt, her må man nok bare prøve seg frem, og deretter så må man prøve å få opp interessen mer og mer ved å finne en måte å leke på som hunden liker og ikke overdrive det. Slutt mens leken er god og hunden vil mer. :) Spor er jo fint da, om hunden ikke motiveres av leke så må man antagelig bruke mat (evt kanskje det er belønning nok å finne en person i enden av sporet?), men her kan man jo få mye mer stimulering på mindre mat (for å si det på den måten) enn et godbitsøk, ihvertfall etter hvert når hunden har skjønt tegninga. 

Om hunden bare vil ha mat som belønning så kan dere jo gjøre det ganske enkelt for at det ikke skal bli for mye mat, bruk rett og slett måltidene til hunden til godbitsøk, så slipper godbiter i søket å komme i tillegg til den vanlige maten. Da har hun jo jobb hver dag om dere vil uten noen ekstra kalorier enn de hun uansett skal ha..

At hun er litt usikker kan være både sånn hun er eller det kan være at ting er nytt og at hun kanskje har vært lite rundt om kring å opplevd ting tidligere. Uansett så får dere prøve å ikke tenke for mye på det, bare ta henne med rundt, gjerne i små porsjoner av gangen. Om ting er skummelt så er det bedre at man går 2-3 litt kortere turer pr dag enn at man går en lang så hun ikke blir for sliten mentalt, men hele tiden greier å prosessere det hun opplever og få noe positivt utav det. Ta henne med rundt på mye forskjellig, at hun synes det er litt ekkelt må til for at det skal bli bedre, men prøv så godt dere kan å skjerme for de opplevelsene som blir for mye. Blir de for redde så vil det ikke være noe særlig læring i det, da blir de bare skremt, så starter man litt forsiktig og øker vanskelighetsgraden etterhvert som hunden blir litt bedre. Og skulle hunden bli skremt så ikke lag noen stor sak utav det, det skjer innimellom og det går nok bra, man kan uansett ikke gjøre noe annet enn å prøve å unngå det neste gang når det først har skjedd. Alt blir bare verre om dere også blir traumatisert av det som skjer og begynner å påvirke hunden negativt. Bare vær rolig så løser det seg på best mulig måte. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk min hund når hun var to år, og hun var veldig nervøs. Ville ikke leke og var veldig lik hunden du beskriver, -i dag er hun ikke til å kjenne igjen :) vi fikk henne for litt over 1 år siden. Veldig mye løsnet de første månedene. Jeg husker feks en natt (hun sover på stuen) så hørte jeg det begynte å pipe i pipelekene hennes. Hun begynte plutselig, over en måned etter jeg fikk henne, å tygge og leke med lekene alene på natten :wub:. Nå leker hun så fint sammen med meg og vi bruker ofte lek som belønning i treningen. 

Siden hun var så nervøs syntes hun det var aller best vi sammen lekte med gjenstander med snor o.l. I begynnelsen,  så trengte vi ikke å være så tett under leken. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 timer siden, Malamuten skrev:

Tror ikke 2 dl er lite for en sånn hund ihvertfall, mine på 24-25 kg får mellom 3 og 4 dl hver pr dag og de er mye aktive (sykkel, trekk, løping, kløving etc) :) 

For å stimulere holder det lenge å gå en tur :) Lek er gjerne mer stress enn stimulering uansett, gøy ja, men ikke så voldsomt nyttig som stimulering. Men det kan trenes opp til en viss grad(dog er det noen som bare ikke vil/liker å leke), første bud er jo å forsøke å finne en leke som hun liker litt, her må man nok bare prøve seg frem, og deretter så må man prøve å få opp interessen mer og mer ved å finne en måte å leke på som hunden liker og ikke overdrive det. Slutt mens leken er god og hunden vil mer. :) Spor er jo fint da, om hunden ikke motiveres av leke så må man antagelig bruke mat (evt kanskje det er belønning nok å finne en person i enden av sporet?), men her kan man jo få mye mer stimulering på mindre mat (for å si det på den måten) enn et godbitsøk, ihvertfall etter hvert når hunden har skjønt tegninga. 

Om hunden bare vil ha mat som belønning så kan dere jo gjøre det ganske enkelt for at det ikke skal bli for mye mat, bruk rett og slett måltidene til hunden til godbitsøk, så slipper godbiter i søket å komme i tillegg til den vanlige maten. Da har hun jo jobb hver dag om dere vil uten noen ekstra kalorier enn de hun uansett skal ha..

At hun er litt usikker kan være både sånn hun er eller det kan være at ting er nytt og at hun kanskje har vært lite rundt om kring å opplevd ting tidligere. Uansett så får dere prøve å ikke tenke for mye på det, bare ta henne med rundt, gjerne i små porsjoner av gangen. Om ting er skummelt så er det bedre at man går 2-3 litt kortere turer pr dag enn at man går en lang så hun ikke blir for sliten mentalt, men hele tiden greier å prosessere det hun opplever og få noe positivt utav det. Ta henne med rundt på mye forskjellig, at hun synes det er litt ekkelt må til for at det skal bli bedre, men prøv så godt dere kan å skjerme for de opplevelsene som blir for mye. Blir de for redde så vil det ikke være noe særlig læring i det, da blir de bare skremt, så starter man litt forsiktig og øker vanskelighetsgraden etterhvert som hunden blir litt bedre. Og skulle hunden bli skremt så ikke lag noen stor sak utav det, det skjer innimellom og det går nok bra, man kan uansett ikke gjøre noe annet enn å prøve å unngå det neste gang når det først har skjedd. Alt blir bare verre om dere også blir traumatisert av det som skjer og begynner å påvirke hunden negativt. Bare vær rolig så løser det seg på best mulig måte. 

Ja, det med å bruke måltidet i godtesøket har vi faktisk vurdert! Det er jo veldig lurt som du sier for å unngå ekstra kallorier! Men per nå har vi bare prøvd å kaste ut godbitene over et veldig lite område uten å oppgradere, for det kan virke som hun er litt for stressa/oppspilt til å lukte helt etter og overser mange. Av og til lurer jeg på om hun ikke har så voldsomt god luktesans :huh:

 

Men nå er jeg litt bekymret for atferden hennes rundt dette å gå tur. Hun hater som sagt trappa i leiligheta, og er nå begynt å legge seg ned allerede før vi går ut døra og jeg må bære henne helt ut døra og ned trappen og gjennom gangen til ytterdøra. Så går det relativt fint og hun jogger rundt og sniffer på ting og halen røyser seg i lufta. Men når vi skal hjemover går hun alltid mye raskere, hun er liksom utålmodig og vil SÅ gjerne hjem -og står og logrer og gliser ved døra mems jeg låser opp. Og springer uten problemer opp trappa hun nekter å gå ned. 

Hvordan kan vi jobbe med dette? Virker jo som om hun er traumatisert av trappa allerede, men det har ikke skjedd noe skummelt der...:hmm:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å aktivisere inne/leke, hva med å kjøpe en kong og stappe litt pølser i den? Vår har arbeid i en times tid om jeg stapper de godt så de ikke bare ramler ut. Og da løper han rundt å kaster på den for å få ut maten.

 

Stø godbiter ut i trappa. Få a til å oppholde seg der litt mens hun får noe godt. Kanskje hun får en positiv opplevelse av et skummelt rom? Litt som tilvenning til vann. Kaste godbiten lengre og lengre ut til de tør å gi slipp :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, JulieJ skrev:

Jeg fikk min hund når hun var to år, og hun var veldig nervøs. Ville ikke leke og var veldig lik hunden du beskriver, -i dag er hun ikke til å kjenne igjen :) vi fikk henne for litt over 1 år siden. Veldig mye løsnet de første månedene. Jeg husker feks en natt (hun sover på stuen) så hørte jeg det begynte å pipe i pipelekene hennes. Hun begynte plutselig, over en måned etter jeg fikk henne, å tygge og leke med lekene alene på natten :wub:. Nå leker hun så fint sammen med meg og vi bruker ofte lek som belønning i treningen. 

Siden hun var så nervøs syntes hun det var aller best vi sammen lekte med gjenstander med snor o.l. I begynnelsen,  så trengte vi ikke å være så tett under leken. 

 

Ååå, dette var fin lesing! Jeg håper det løsner hos min sin også.. Jeg har to refleksband som var ment til å være på beina, men som såklart var alt for store, som hun syns er morsom å løpe etter og hente opp i sofaen og tygge litt på. Jeg velger å tyde dette som at hun enda er litt sjenert og at det forhåpentligvis løsner mer og mer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og! Herregud. Hun er fæl på å tisse inne!! Samboer begynner å bli lei, jeg har mer tålmodighet men det er såklart leit. Jeg mistenker at det bare er for at hun er nervøs og stressa, og hun ikke klarer å holde seg helt da. Men det skjer gjerne kort tid etter vi har vært ute og luftet! Så hun har hatt sjangsen til å tisse! Og det har bare skjedd én gang mens jeg var til stede, og da var det bare pittelitt. Men det har skjedd 3 eller 4 ganger mens samboer har vært alene med hennd og da er det mer. Hun er ikke redd samboer og ligger lile gjerne i hans fang som mitt. Men kanskje hun enser hans misnøye eller noe? 

Hvor ofte skal vi lufte henne? Nå lufter jeg henne om morgenen før hun får mat, så litt etter hun har fått mat eller med en gang etter, og deretter etter noen timer. Hvis vi har vært borte, lufter vi henne med en gang vi kommer hjem, og så etter noen timer igjen eller rett etter mat hvis det er blitt ettermiddag. Og to til tre ganger løpet av en kveld. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, Avokado1 skrev:

Og! Herregud. Hun er fæl på å tisse inne!! Samboer begynner å bli lei, jeg har mer tålmodighet men det er såklart leit. Jeg mistenker at det bare er for at hun er nervøs og stressa, og hun ikke klarer å holde seg helt da. Men det skjer gjerne kort tid etter vi har vært ute og luftet! Så hun har hatt sjangsen til å tisse! Og det har bare skjedd én gang mens jeg var til stede, og da var det bare pittelitt. Men det har skjedd 3 eller 4 ganger mens samboer har vært alene med hennd og da er det mer. Hun er ikke redd samboer og ligger lile gjerne i hans fang som mitt. Men kanskje hun enser hans misnøye eller noe? 

Hvor ofte skal vi lufte henne? Nå lufter jeg henne om morgenen før hun får mat, så litt etter hun har fått mat eller med en gang etter, og deretter etter noen timer. Hvis vi har vært borte, lufter vi henne med en gang vi kommer hjem, og så etter noen timer igjen eller rett etter mat hvis det er blitt ettermiddag. Og to til tre ganger løpet av en kveld. 

Min gjorde også det i starten. Det var nok fordi det var tryggere å sette seg ned å tisse inne i trygge  omgivelser enn ute i den store skumle nye verden . Dette er ganske vanlig hos valper. Gi henne good tid på tur og finn et fast sted dere vet hun tør å tisse som dere er innom på hver tur :)  

 

Edit : jeg tror ikke det handler om å lufte oftere, men å legge til rette for at hun tør å gå på do når dere først er ute :) hun er jo snart to år, så blærekapasiteten er nok på plass,- men siden hun holder seg på tur for så å tisse så fort hun kommmer inn igjen, tror jeg dette dreier seg om at hun må lære seg å tørre å gå på do ute. Kanskje du kan stoppe på et fast sted, koble på en langline og bare gi henne god tid til å snuse og roe seg på tur ? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Om hun tisser inne så er jo svaret rett og slett innlysende at dere må bare lufte oftere. Behandle det som en valp og luft etter hun har lekt , etter hun har sovet, hver gang hun vandrer litt, hver gang hun snuser osv osv. Jeg ville luftet minst en gang i timen når dere er hjemme.

+1

Ville bare legge til:
Labradoren min (8 år, normal hund, endog noe sta og veldig mye personlighet) - hun ELSKER å komme hjem. Noen ganger er hun seriøst akkurat slik:
"Men når vi skal hjemover går hun alltid mye raskere, hun er liksom utålmodig og vil SÅ gjerne hjem -og står og logrer og gliser ved døra mems jeg låser opp."

Hvis hun sitter i bilen begynner hun å småpistre i det vi tar av rett utkjørsel i rundkjøringa, mot hjem. Står og logrer i bilen. Noen hunder er bare "heimbotn", ikke noe å lage noe sak av eller gjøre noe ut av. Det er bare sånn. Jeg pleier å tenke som så at hunden min har det så bra hjemme, at hun ikke vil være noen andre steder :lol: (Selv om hun ikke har noen problemer med å være noen andre steder og trives kjempegodt med å være ute på tur).

Ikke stress med trappen. La det gå litt tid og la hunden bli trygg på resten av omgivelsene, så kommer det av seg selv.

Jeg ville bare slappet helt av, latt hunden bli husvarm. Dette kan jo ta oppmot 3-4 måneder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

36 minutter siden, Avokado1 skrev:

Ja, det med å bruke måltidet i godtesøket har vi faktisk vurdert! Det er jo veldig lurt som du sier for å unngå ekstra kallorier! Men per nå har vi bare prøvd å kaste ut godbitene over et veldig lite område uten å oppgradere, for det kan virke som hun er litt for stressa/oppspilt til å lukte helt etter og overser mange. Av og til lurer jeg på om hun ikke har så voldsomt god luktesans :huh:

 

Men nå er jeg litt bekymret for atferden hennes rundt dette å gå tur. Hun hater som sagt trappa i leiligheta, og er nå begynt å legge seg ned allerede før vi går ut døra og jeg må bære henne helt ut døra og ned trappen og gjennom gangen til ytterdøra. Så går det relativt fint og hun jogger rundt og sniffer på ting og halen røyser seg i lufta. Men når vi skal hjemover går hun alltid mye raskere, hun er liksom utålmodig og vil SÅ gjerne hjem -og står og logrer og gliser ved døra mems jeg låser opp. Og springer uten problemer opp trappa hun nekter å gå ned. 

Hvordan kan vi jobbe med dette? Virker jo som om hun er traumatisert av trappa allerede, men det har ikke skjedd noe skummelt der...:hmm:

 

Det vil nok alltids ligge igjen noen biter, men jo lengre dere lar henne holde på jo flere vil hun jo finne. Når det blir litt vanskeligere(større område) så vil hun jo kanskje lete litt bedre også, fordi hun må. Om de ligger oppå hverandre så kan det rett å slett hende at det blir for enkelt og hun slurver i søket. 

Dere kan jo forsøke å trene på bare trappen, altså ta treningsøkter hvor dere bare trener på å gå opp og ned trappen uten at dere skal ut på tur, og beløn under veis, men personlig så tror jeg bare jeg ville latt være å tenke så mye på det, ihvertfall nå i starten og da enten bare fått hunden til å gå ned trappen fordi den må når vi skal ut, eller enda enklere (med en liten hund) bare bær henne ned å dropp hele problemet nå i starten. For det første fordi det kan hende at dere forverrer problemet om dere lager en sak utav det nå og for det andre fordi det godt kan hende det går over av seg selv når hun blir tryggere både generelt og ute på tur :) 

 

Turen synes jeg ikke høres noe problematisk ut selv om hun gjerne vil hjem når dere snur. Så lenge hun ikke er redd så vil det nok gå seg til og viss ikke så gjør det jo ikke noe? Annet enn at hun trekker litt på tur hjem? Dere kan jo prøve å kjøpe en liten kløv å venne henne på, ikke nødvendigvis så mye for å slite henne ut, men for å gi henne en jobb. Veldig mange hunder blir mer selvsikker og stolt når de føler at de er flinke å gjør noe nyttig :) 

25 minutter siden, Avokado1 skrev:

Og! Herregud. Hun er fæl på å tisse inne!! Samboer begynner å bli lei, jeg har mer tålmodighet men det er såklart leit. Jeg mistenker at det bare er for at hun er nervøs og stressa, og hun ikke klarer å holde seg helt da. Men det skjer gjerne kort tid etter vi har vært ute og luftet! Så hun har hatt sjangsen til å tisse! Og det har bare skjedd én gang mens jeg var til stede, og da var det bare pittelitt. Men det har skjedd 3 eller 4 ganger mens samboer har vært alene med hennd og da er det mer. Hun er ikke redd samboer og ligger lile gjerne i hans fang som mitt. Men kanskje hun enser hans misnøye eller noe? 

Hvor ofte skal vi lufte henne? Nå lufter jeg henne om morgenen før hun får mat, så litt etter hun har fått mat eller med en gang etter, og deretter etter noen timer. Hvis vi har vært borte, lufter vi henne med en gang vi kommer hjem, og så etter noen timer igjen eller rett etter mat hvis det er blitt ettermiddag. Og to til tre ganger løpet av en kveld. 

Pri en, ikke bli frustrert eller irritert, det vil garantert bare gjøre det verre og hundene merker det selv om vi ikke direkte tar ut frustrasjonen på hunden. 

Du sier det skjer kort tid etter dere har vært ute og luftet, og at hun har fått muligheten til å gjøre fra seg, men har hun faktisk tisset ute på den lufteturen? Viss ikke så er jo svaret her å lufte litt lengre, til hunden har tisset, også gå inn. Dette er jo ting som etterhvert kan fases ut slik at man kan lufte sjeldnere og kortere, men først så må hunden lære å holde seg, samt bli trygg nok til å tisse ute og ikke minst lære seg at tissing ikke skal foregå inne. Ikke sikkert den har hatt så gode rutiner på dette der den kom fra? Eller kanskje det er omstillingen bare som tar litt tid. Viss hun tisser ute og så inne igjen nesten med en gang så ville jeg først og fremst fått sjekket for urinveisinnfeksjon hos vet. Deretter så er egentlig det eneste som gjelder (så lenge det ikke er uvi) å få brutt vanen. Dvs hyppigere luftinger, følge med som en hauk inne så dere får med dere de små signalene på at hunden må på do, prøv å finne et mønster i når hun tisser inne, er det etter så så lang tid? Er det etter mat? Etter søvn? Etter lek? Er det bare når hun ikke har tisset ute først? Er hunden mer stresset? hva som helst som kan hjelpe dere å unngå at det skjer, og for all del ikke kjeft på henne når hun tisser inne. Det fører helst bare til at de begynner å snike seg vekk å gjør det når man ikke ser dem. Som en nødløsning i mens dere trener så kan dere jo ha absorberende pads liggende feks ved døren. Målet må jo hele tiden være fortsatt at hunden ikke skal tisse inne, hverken på pads eller noe annet, men om man da ikke får med seg signalene og hunden ar et uhell så er det jo bedre om det skjer på slike enn andre plasser. I tillegg til at om den ligger ved døren så kan det jo gi dere et hint om at noe er på gang for dere vil jo se at hunden går mot døren og kan da skyndte dere å løfte henne opp å gå ut istedet. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar!!! De siste dagene har vi vært travelt opptatt og fått sosialisert mye. Vi har vært på besøk i feriehuset til min samboers familie, en øde plass med lite folk og en stooooor mark og et fiskevann bak husene. Etter at svigerhunden dro (Kajsa var ikke så begeistret for henne, hun var for ivrig og leken og ikke minst alt for stor) klarte Kajsa å slappe av og elske livet. Hun fikk løpe uten band, og løp sammen med meg og foran meg i stiene - tidligere har hun blitt vettskremt når vi begynner å løpe - og hoppet lykkelig i gresset som var dobelt så høyt som henne. Hjemme var hun smånervøs igjen og ville ikke tisse ute, men likevel lykkelig hund igjen inne. 

I går var vi ved et annet vann og prøvde å få henne til å bade. Det var ingen suksess, men det er nok fordi hun ikke ser vitsen med å bade ? Hun løp fritt også da og var en lykkelig og tiggende hund. Hjemme igjen litt nervøs, MEN hun både tissa og bæsja før vi gikk inn og la oss - så vi ser så absolutt fremgang.

Jeg har endelig fått til å stresse ned litt, og er klar for å gi henne tid - nå har hun vist at hun ikke er en tapt og ødelagt sak, hun er egentlig ei tøffa i den lille kroppen. Nå er hun begynt å kjefte på måsene på altanen, og tester grensene våre når det gjelder .. alt!

Samboer er ikke like tålmodig som meg når det gjelder tissinga inne. Han blir tydelig frustrert og sier ting som "du tissa vel fanikje nu" i en monoton stemme når han slipper hunden ut av buret. Jeg kjefter på ham og forklarer at hunden skjønner at han blir frustrert og at det ikke hjelper, så håper han fatter greia snart. Jeg tror også tisseproblemet hennes ligger i at hun blir så ivrig og ikke helt klarer å konse om å både holde seg og å vise entusiasmen. Kanskje er løsninga å la henne være løs i stua når vi er borte i stedet for å være i buret? Vi må i allefall teste det...

Endret av Avokado1
Skriveleifs
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Avokado1 Om hun tisser i situasjoner som når dere skal slippe henne ut av buret, når dere kommer hjem etc så er det helt sikkert skvetting pga oppspilthet, noen hunder gjør det. De blir så oppspilte at de rett og slett mister kontrollen litt. Relativt enkelt å fikse, pass på at dere er rolig i disse situasjonene, ikke noe babystemme/gladstemme, masse kos, lek eller andre ting som kaster bensin på bålet, bare ro og stillhet og vent til hunden er rolig, så kan man hilse, leke, eller kose. I buret, pass på at dere ikke slipper henne ut før hun er helt rolig, og ikke bare vent til hun sitter/står stille, men vent til dere ser at hun begynner å puste med magen igjen og senker skuldrene litt, at hele sinnstemningen skifter, ikke bare at hun sitter stille som en spent fjær klar til å bykse ut så raskt hun får mulighet. Er dere konsekvent her vil hun nok roe seg litt ganske kjapt. Evt kan dere jo prøve å avlede med en litt rolig aktivitet, feks strø noen godbiter på gulvet/i buret som hun får bruke litt tid på å plukke opp, mens dere fortsetter og ignorere, også etter at hun er ferdig med godbitene. Hun blir sikkert litt oppspilt igjen når det er tomt, men en slik aktivitet kan kanskje ta det verste av oppspiltheten sånn at det kanskje ikke blir noen lekasjer :) Det kan ta lang tid før en hund viser sitt sanne jeg etter flytting, litt avhengig av hunden, så det er absolutt ingenting å stresse med, omplasseringstispa her tok vell rundt 6 mnd, selv om jeg forstår at det kan være frustrerende, spesielt med tissing inne, men kanskje det hjelper samboeren din om du legger det frem sånn at jo mer frustrert og irritert man blir jo lengre vil antagelig problemet vare? Om man ser det slik så er det kanskje lettere å ta seg selv litt i nakken å innse at dette er midlertidig og ha litt mer tålmodighet nå i starten når belønningen er at det går over raskere. Nå mener jeg ikke at dette med skvetting kommer til å vare i 6 mnd, for det tviler jeg på, men sånn generelt ifht at hunden er litt engstelig med noen ting osv osv. Tross alt synes jeg du beskriver ganske store endringer på de relativt få dagene siden du startet denne tråden så det går jo tydeligvis fremover med stormskritt selv om dere ikke er helt i mål enda. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...