Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå trenger jeg noen gode råd!

Det startet med at jeg oppdaget blodøre på hunden min (golden retriver tispe på snart 7 år, omplassert til meg i april i år) i begynnelsen av mai, dagen etter lek med annen hund. Jeg antok at hun hadde skadet seg da de lekte, og dro til veterinæren. Vet. undersøkte ørene, og fant ørebetennelse. Det ble satt igang behandling med antibiotika i form av øredråper, og noen dager senere ble blodøret tappet. Blodøret ble bra etter ny tapping noen dager senere, og vet. satte henne på allergifor i form av Royal Canin Hypoallergenic fordi hun ville utrede underliggende årsak til ørebetennelsen. Det tok noen uker før ørebetennelsen var borte, men bakterieprøver viste til slutt at den var borte. Siden hun fortsatt klødde (litt) fikk hun en 3 ukers kur med kortison i form av Prednisolon, og denne går hun på nå, i tillegg til allegiforet. 

Om 1 uke skal hun på kontroll igjen, så jeg vet ikke hva status er pr. i dag. Det eneste jeg vet er at jeg syns hun klør litt mer nå enn før, og da særlig på øreflippene og i ansikt/øyne? (Det er mulig jeg legger bedre merke til det nå som jeg er klar over at det kan være "noe"). Litt på kroppen også, hun vil gjerne rulle seg i gresset hvis hun får mulighet til det (Det har hun gjort hele tiden, også hos forrige eier). Jeg har søkt på nettet, både her på sonen og andre steder, har lest om råforing, pollenallergi husstøvmidd, lagermidd, frysing av tørrfôr etc. Jeg har nå frosset ned tørrforet for å se om det blir noen bedring (gjorde det i kveld). 

 

Hun har stått på allegiforet nå i ca. 6 uker, og kortison 1 1/2 uke. Bør jeg vente lenge før jeg ser noe resultat?

 

Etter å ha lest om Vom og hundemat, er jeg fristet til å prøve det hvis vet. mener hunden ikke har forallergi. Syns dere jeg skal gå for det, eller bør jeg følge rådene til vet. hvis hun har en annen plan? Ved første konsultasjon var også begynnende hypothyreose nevnt som en del av videre utredning, likeså allergiprøver. Som dere skjønner er det sikkert mye en veterinær kan utrede her, og jeg syns det er vanskelig å vite hva som er den riktige veien å gå. Man vil jo helst stole på at vet. vet hva de gjør, men samtidig er det jo greit å spørre seg selv om det er nødvendig med all verdens utredning hvis f.eks. Vom og hundemat (evt. andre forslag?) kan hjelpe?

 

Takknemlig for gode råd!

 

Skrevet

Det var kanskje ikke så lett å svare på innlegget mitt, siden ingen har svart... Men kanskje noen kan svare på dette med frysing av tørrfôr? Skal man gi det rett fra fryseren, eller kan man ta opp alt og legge det i fordunken når det har vært frosset ned? Jeg har gjort det siste, men begynte å tenke på at det kanskje kommer ny midd da..? 

Skrevet

Jeg har ingen forutsetning til å svare på det første du lurte på. Men frysing av tørrforet skal drepe midden, så det er vel trygt å tine maten opp igjen :) 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...