Gå til innhold
Hundesonen.no

Kiropraktor


Recommended Posts

Hva gjør en kiropraktor egentlig? Hundemassøren vi går til skal samarbeide med en kiropraktor nå i sommer, og mente dette kunne være noe for lille frøken HD her. Jeg forstår det sånn at en massør og en kiropraktor "utfyller" hverandre på en måte, men har det ikke helt klart for meg hva en kiropraktor kan gjøre for en hund med HD?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Hva gjør en kiropraktor egentlig? Hundemassøren vi går til skal samarbeide med en kiropraktor nå i sommer, og mente dette kunne være noe for lille frøken HD her. Jeg forstår det sånn at en massør og en kiropraktor "utfyller" hverandre på en måte, men har det ikke helt klart for meg hva en kiropraktor kan gjøre for en hund med HD?

De knekker jo opp låsninger i skjelettet. Det er jo ikke nødvendigvis noe hunden har fordi at den har hd, men om hunden går å avlaster noe/feilbelaster/har stive muskler el pga hd (eller pga andre ting for den del) så har den antagelig noen låsninger også. Og det er veldig fint å kombinere, massasje o.l. tar ikke låsninger ergo vil problemer i muskler komme tilbake og om man går til kiro alene å knekker opp uten noe behandling av muskulatur og øvrige problemer så er det stor sannsynlighet for at muskulaturen bare vil trekke skjelettet tilbake ila kort tid og man er like langt igjen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

De knekker jo opp låsninger i skjelettet. Det er jo ikke nødvendigvis noe hunden har fordi at den har hd, men om hunden går å avlaster noe/feilbelaster/har stive muskler el pga hd (eller pga andre ting for den del) så har den antagelig noen låsninger også. Og det er veldig fint å kombinere, massasje o.l. tar ikke låsninger ergo vil problemer i muskler komme tilbake og om man går til kiro alene å knekker opp uten noe behandling av muskulatur og øvrige problemer så er det stor sannsynlighet for at muskulaturen bare vil trekke skjelettet tilbake ila kort tid og man er like langt igjen.

Aha! Det hørtes jo definitivt ut som noe frøkna kan ha nytte av ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er greit å sette seg inn i hva en egentlig utsetter bikkjene sine for før en går i gang. At mennesker hevder å ha god hjelp av kiropraktikk er en ting, men å "behandle" en hund med et metodikk som i beste fall er diskutabel i sin effekt (det holder ikke å si at det funker fordi det er en profesjon feks), det synes jeg er ganske problematisk. Hundekiropraktorer finner jo tilsynelatende låsninger på "alle" hunder de får inn, også valper, så det gagner ikke saken helt, spør du meg.

Denne polemikken fra forskning.no synes jeg er interessant, og så får det være opp til hver enkelt å ta et informert valg etter å ha vurdert saken fra flere sider.

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg synes det er greit å sette seg inn i hva en egentlig utsetter bikkjene sine for før en går i gang. At mennesker hevder å ha god hjelp av kiropraktikk er en ting, men å "behandle" en hund med et metodikk som i beste fall er diskutabel i sin effekt (det holder ikke å si at det funker fordi det er en profesjon feks), det synes jeg er ganske problematisk. Hundekiropraktorer finner jo tilsynelatende låsninger på "alle" hunder de får inn, også valper, så det gagner ikke saken helt, spør du meg.

Denne polemikken fra forskning.no synes jeg er interessant, og så får det være opp til hver enkelt å ta et informert valg etter å ha vurdert saken fra flere sider.

 

Er det noe å "utsette" hunden for? Hvorfor? Jeg tror de finner låsninger fordi de fleste har det, det betyr jo ikke at alle låsninger er like problematiske eller akutte. Siden man drar parallell menneske hund så er det ikke så uvanlig at man finner låsninger på menneskebarn heller, helt ned mot nyfødt, som trenger behandling. 

Edit: Og det er mange hunder, som mennesker, som har fått et mye bedre liv etter behandling så helt på jordet kan det jo ikke være, selv om det kanskje ikke er for alle. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Det er ikke mitt inntrykk at de finner feil uten at det er der, men selv de friskeste får jo låsninger nå og da, det får jeg selv. Jeg har en hund på 13,5 med litt problematikk og en gang fant kiroen omtrent ikke noe og sa som sant var at vi ikke behøvde å komme tilbake på en god stund, med mindre jeg merket problemer igjen (merket dog at hunden fikk noe vondt i nakken noen mnd senere, var der i går og hadde altså 2 låsninger i nakken). Både fysio som vi var hos 1 gang og etterpå kiroen sa at hunden har skjevt bekken, det har han ikke lenger heller ifølge kiroen og trengte ikke rette noe på det mer. Min hund er skikkelig pingle, men ikke opplevd at behandlingen gjør vondt på noen måte, det motsatte da han slapper veldig av, kiroen bruker også laser. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg er litt skeptisk til, er at man begynner med kiroprakor-behandling uten noen undersøkelser på forhånd. Hos mennesker så er det ikke alle sykdommer som skal behandles hos kiropraktor, revmatikere f.eks skal ikke "brekkes" eller "knekkes" på plass, det gjør mer skade enn nytte. Så hvordan veit man at kiropraktikk er den riktige behandlingsformen på hunder, om de ikke har blitt undersøkt av veterinær først? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
Akkurat nå, 2ne skrev:

Det jeg er litt skeptisk til, er at man begynner med kiroprakor-behandling uten noen undersøkelser på forhånd. Hos mennesker så er det ikke alle sykdommer som skal behandles hos kiropraktor, revmatikere f.eks skal ikke "brekkes" eller "knekkes" på plass, det gjør mer skade enn nytte. Så hvordan veit man at kiropraktikk er den riktige behandlingsformen på hunder, om de ikke har blitt undersøkt av veterinær først? 

Min kiro er veterinær hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Yellow skrev:

Min kiro er veterinær hvertfall.

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
Akkurat nå, 2ne skrev:

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

Det hadde aldri jeg tillatt heller :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, 2ne skrev:

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

Det er vell ikke vanlig at noen begynner behandling før man har gått igjennom hunden, snakket med eier om hva/hvordan/hvorfor også fått godkjenning til å gå videre? Kiro, fysio, vet eller hva som helst..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kiropraktor er også veterinær og jeg merker på hunden at den har godt av behandlingene der. Og jeg er nesten litt overrasket over hvor godt hunden liker det. Hun formelig strutter av glede når vi parkerer ved den klinikken og hun er i utgangspunktet en forsiktig og litt tander dame. Så "knekke opp" er kanskje et dekkende uttrykk, men den oppknekkingen oppleves ihvertfall ikke smertefull av min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Det jeg er litt skeptisk til, er at man begynner med kiroprakor-behandling uten noen undersøkelser på forhånd. 

Gjør man det da? 

Min hund er i alle fall utredet i alle kanter. Hele bikkja er røntget ned til minste lille detalj, og det er slått fast at de plagene hun har kommer av feilbelastning pga. HD (hun har grad D). Hun har mindre mobilitet i den ene hofta, som setter seg som spenninger i ryggen på motsatt side. Hun har fått regelmessig massasje i halvannet år, og i tillegg laser det siste halvåret (som hjelper henne godt). Men ettersom plagene hennes stadig kommer tilbake mente altså massøren at en runde med kiropraktor kunne være verdt å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
2 timer siden, 2ne skrev:

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

"Vår" veterinær knekker ikke helt utenvidere faktisk. Hun sjekker for godt det sitter og om den kan løse seg uten manipulering. Mener hun den ikke kan det så går hun i gang. 

(Og du blir ikke kalt inn 1400 ganger etterpå for å bøye og tøye samme sted med mindre det er symptomer eller hun mener st det behøves. Dessverre har jeg fått med meg andre behandlere som virker kalle tilbake unødvendig mye for detaljer. De prøver selv på folk å behandle og manipulere minst mulig i antall med mindre det er behov.) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både jeg og hundene her i huset benytter oss av kiropraktor med gode resultater. Min ene hund på 3 år skadet en framfot da hun var 12 uker og feilbelastet over lengre tid. Jeg har røntget hele hunden - nakke, rygg, skuldre, albuer, hofter, føtter og veterinær finner ikke noe galt. Allikevel har hun avlastet den ene framfoten i nesten 3 år. Det siste året har jeg jevnlig gått til kiropraktor og nå har vi endelig fått orden på problemet. Hun har nå en jevn gange, avlaster ikke og er helt ren i bevegelsene. Av kiropraktoren fikk jeg øvelser å trene på hjemme for å bygge opp støttemuskulatur, jeg har massert selv og gått til kiropraktoren minimum en gang i måneden. Så der veterinæren kun kunne gi betennelsesdempende fikset kiropraktoren problemet. Jeg går fortsatt til kiropraktoren en gang i måneden med mine hunder fordi de avdekker og tar tak i problemer før det er et stort problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veterinær som også er kiropraktor, på min første hund fant hun en låsning, jeg hadde sett at hunden hadde glemt en øvelse en vei, men hun kunne den, den andre veien, vi var bare innom for en ormkur hennes generelle undersøkelse avdekket låsningen og en justering gjorde at hunden fikk løsnet denne og kunne øvelsen igjen.

Jeg vil ikke gå til en ren veterinær hvis jeg kan velge en veterinær som er kiropraktor i tillegg med mindre jeg ikke har noe valg.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt bare god erfaring med å gå til kiropraktor med hund - hun var utdannet veterinær og kiropraktor. Sånn det virker på meg (som er litt skeptisk til selve låsningsbegrepet) så tar kiropraktoren de små senene som sitter koblet til ledd og bein samt de mindre muskelgruppene. Massører tar de store muskelgruppene. Med tolleren så opplevde jeg et utrolig fint samarbeid mellom massør og kiropraktor der de begge var klare på hva de kunne og ikke kunne gjøre noe med og anbefalte meg videre. Tolleren var også ekstremt var på å bli tatt på av fremmede, men han opplevde ikke kiropraktorbehandlingen som ekkel. Han gikk villig inn dit og var veldig glad i henne, kunne til og med bli søvnig under siste del av behandlingen. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke prøvd kiropraktor, men har hatt god effekt av osteopat, både til meg selv og begge hundene jeg har hatt. Du kan lese om det her: http://osteopati.org/

Sånn som jeg har forstått det er kiropraktikk en gren som går ut ifra osteopatien, så de jobber med det samme men på litt forskjellige måter. Det eneste jeg vet om forskjellen er at en kiropraktor knekker mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...