Gå til innhold
Hundesonen.no

Kiropraktor


Recommended Posts

Hva gjør en kiropraktor egentlig? Hundemassøren vi går til skal samarbeide med en kiropraktor nå i sommer, og mente dette kunne være noe for lille frøken HD her. Jeg forstår det sånn at en massør og en kiropraktor "utfyller" hverandre på en måte, men har det ikke helt klart for meg hva en kiropraktor kan gjøre for en hund med HD?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

33 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Hva gjør en kiropraktor egentlig? Hundemassøren vi går til skal samarbeide med en kiropraktor nå i sommer, og mente dette kunne være noe for lille frøken HD her. Jeg forstår det sånn at en massør og en kiropraktor "utfyller" hverandre på en måte, men har det ikke helt klart for meg hva en kiropraktor kan gjøre for en hund med HD?

De knekker jo opp låsninger i skjelettet. Det er jo ikke nødvendigvis noe hunden har fordi at den har hd, men om hunden går å avlaster noe/feilbelaster/har stive muskler el pga hd (eller pga andre ting for den del) så har den antagelig noen låsninger også. Og det er veldig fint å kombinere, massasje o.l. tar ikke låsninger ergo vil problemer i muskler komme tilbake og om man går til kiro alene å knekker opp uten noe behandling av muskulatur og øvrige problemer så er det stor sannsynlighet for at muskulaturen bare vil trekke skjelettet tilbake ila kort tid og man er like langt igjen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Malamuten skrev:

De knekker jo opp låsninger i skjelettet. Det er jo ikke nødvendigvis noe hunden har fordi at den har hd, men om hunden går å avlaster noe/feilbelaster/har stive muskler el pga hd (eller pga andre ting for den del) så har den antagelig noen låsninger også. Og det er veldig fint å kombinere, massasje o.l. tar ikke låsninger ergo vil problemer i muskler komme tilbake og om man går til kiro alene å knekker opp uten noe behandling av muskulatur og øvrige problemer så er det stor sannsynlighet for at muskulaturen bare vil trekke skjelettet tilbake ila kort tid og man er like langt igjen.

Aha! Det hørtes jo definitivt ut som noe frøkna kan ha nytte av ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er greit å sette seg inn i hva en egentlig utsetter bikkjene sine for før en går i gang. At mennesker hevder å ha god hjelp av kiropraktikk er en ting, men å "behandle" en hund med et metodikk som i beste fall er diskutabel i sin effekt (det holder ikke å si at det funker fordi det er en profesjon feks), det synes jeg er ganske problematisk. Hundekiropraktorer finner jo tilsynelatende låsninger på "alle" hunder de får inn, også valper, så det gagner ikke saken helt, spør du meg.

Denne polemikken fra forskning.no synes jeg er interessant, og så får det være opp til hver enkelt å ta et informert valg etter å ha vurdert saken fra flere sider.

 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg synes det er greit å sette seg inn i hva en egentlig utsetter bikkjene sine for før en går i gang. At mennesker hevder å ha god hjelp av kiropraktikk er en ting, men å "behandle" en hund med et metodikk som i beste fall er diskutabel i sin effekt (det holder ikke å si at det funker fordi det er en profesjon feks), det synes jeg er ganske problematisk. Hundekiropraktorer finner jo tilsynelatende låsninger på "alle" hunder de får inn, også valper, så det gagner ikke saken helt, spør du meg.

Denne polemikken fra forskning.no synes jeg er interessant, og så får det være opp til hver enkelt å ta et informert valg etter å ha vurdert saken fra flere sider.

 

Er det noe å "utsette" hunden for? Hvorfor? Jeg tror de finner låsninger fordi de fleste har det, det betyr jo ikke at alle låsninger er like problematiske eller akutte. Siden man drar parallell menneske hund så er det ikke så uvanlig at man finner låsninger på menneskebarn heller, helt ned mot nyfødt, som trenger behandling. 

Edit: Og det er mange hunder, som mennesker, som har fått et mye bedre liv etter behandling så helt på jordet kan det jo ikke være, selv om det kanskje ikke er for alle. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow

Det er ikke mitt inntrykk at de finner feil uten at det er der, men selv de friskeste får jo låsninger nå og da, det får jeg selv. Jeg har en hund på 13,5 med litt problematikk og en gang fant kiroen omtrent ikke noe og sa som sant var at vi ikke behøvde å komme tilbake på en god stund, med mindre jeg merket problemer igjen (merket dog at hunden fikk noe vondt i nakken noen mnd senere, var der i går og hadde altså 2 låsninger i nakken). Både fysio som vi var hos 1 gang og etterpå kiroen sa at hunden har skjevt bekken, det har han ikke lenger heller ifølge kiroen og trengte ikke rette noe på det mer. Min hund er skikkelig pingle, men ikke opplevd at behandlingen gjør vondt på noen måte, det motsatte da han slapper veldig av, kiroen bruker også laser. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg er litt skeptisk til, er at man begynner med kiroprakor-behandling uten noen undersøkelser på forhånd. Hos mennesker så er det ikke alle sykdommer som skal behandles hos kiropraktor, revmatikere f.eks skal ikke "brekkes" eller "knekkes" på plass, det gjør mer skade enn nytte. Så hvordan veit man at kiropraktikk er den riktige behandlingsformen på hunder, om de ikke har blitt undersøkt av veterinær først? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
Akkurat nå, 2ne skrev:

Det jeg er litt skeptisk til, er at man begynner med kiroprakor-behandling uten noen undersøkelser på forhånd. Hos mennesker så er det ikke alle sykdommer som skal behandles hos kiropraktor, revmatikere f.eks skal ikke "brekkes" eller "knekkes" på plass, det gjør mer skade enn nytte. Så hvordan veit man at kiropraktikk er den riktige behandlingsformen på hunder, om de ikke har blitt undersøkt av veterinær først? 

Min kiro er veterinær hvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Yellow skrev:

Min kiro er veterinær hvertfall.

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Yellow
Akkurat nå, 2ne skrev:

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

Det hadde aldri jeg tillatt heller :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, 2ne skrev:

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

Det er vell ikke vanlig at noen begynner behandling før man har gått igjennom hunden, snakket med eier om hva/hvordan/hvorfor også fått godkjenning til å gå videre? Kiro, fysio, vet eller hva som helst..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min kiropraktor er også veterinær og jeg merker på hunden at den har godt av behandlingene der. Og jeg er nesten litt overrasket over hvor godt hunden liker det. Hun formelig strutter av glede når vi parkerer ved den klinikken og hun er i utgangspunktet en forsiktig og litt tander dame. Så "knekke opp" er kanskje et dekkende uttrykk, men den oppknekkingen oppleves ihvertfall ikke smertefull av min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Det jeg er litt skeptisk til, er at man begynner med kiroprakor-behandling uten noen undersøkelser på forhånd. 

Gjør man det da? 

Min hund er i alle fall utredet i alle kanter. Hele bikkja er røntget ned til minste lille detalj, og det er slått fast at de plagene hun har kommer av feilbelastning pga. HD (hun har grad D). Hun har mindre mobilitet i den ene hofta, som setter seg som spenninger i ryggen på motsatt side. Hun har fått regelmessig massasje i halvannet år, og i tillegg laser det siste halvåret (som hjelper henne godt). Men ettersom plagene hennes stadig kommer tilbake mente altså massøren at en runde med kiropraktor kunne være verdt å prøve.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
2 timer siden, 2ne skrev:

Min veterinær er også kiropraktor i tillegg, men ikke engang hun får lov til å knekke opp mine hunder uten å fortelle meg hvorfor og hva hun knekker opp. 

"Vår" veterinær knekker ikke helt utenvidere faktisk. Hun sjekker for godt det sitter og om den kan løse seg uten manipulering. Mener hun den ikke kan det så går hun i gang. 

(Og du blir ikke kalt inn 1400 ganger etterpå for å bøye og tøye samme sted med mindre det er symptomer eller hun mener st det behøves. Dessverre har jeg fått med meg andre behandlere som virker kalle tilbake unødvendig mye for detaljer. De prøver selv på folk å behandle og manipulere minst mulig i antall med mindre det er behov.) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både jeg og hundene her i huset benytter oss av kiropraktor med gode resultater. Min ene hund på 3 år skadet en framfot da hun var 12 uker og feilbelastet over lengre tid. Jeg har røntget hele hunden - nakke, rygg, skuldre, albuer, hofter, føtter og veterinær finner ikke noe galt. Allikevel har hun avlastet den ene framfoten i nesten 3 år. Det siste året har jeg jevnlig gått til kiropraktor og nå har vi endelig fått orden på problemet. Hun har nå en jevn gange, avlaster ikke og er helt ren i bevegelsene. Av kiropraktoren fikk jeg øvelser å trene på hjemme for å bygge opp støttemuskulatur, jeg har massert selv og gått til kiropraktoren minimum en gang i måneden. Så der veterinæren kun kunne gi betennelsesdempende fikset kiropraktoren problemet. Jeg går fortsatt til kiropraktoren en gang i måneden med mine hunder fordi de avdekker og tar tak i problemer før det er et stort problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har veterinær som også er kiropraktor, på min første hund fant hun en låsning, jeg hadde sett at hunden hadde glemt en øvelse en vei, men hun kunne den, den andre veien, vi var bare innom for en ormkur hennes generelle undersøkelse avdekket låsningen og en justering gjorde at hunden fikk løsnet denne og kunne øvelsen igjen.

Jeg vil ikke gå til en ren veterinær hvis jeg kan velge en veterinær som er kiropraktor i tillegg med mindre jeg ikke har noe valg.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt bare god erfaring med å gå til kiropraktor med hund - hun var utdannet veterinær og kiropraktor. Sånn det virker på meg (som er litt skeptisk til selve låsningsbegrepet) så tar kiropraktoren de små senene som sitter koblet til ledd og bein samt de mindre muskelgruppene. Massører tar de store muskelgruppene. Med tolleren så opplevde jeg et utrolig fint samarbeid mellom massør og kiropraktor der de begge var klare på hva de kunne og ikke kunne gjøre noe med og anbefalte meg videre. Tolleren var også ekstremt var på å bli tatt på av fremmede, men han opplevde ikke kiropraktorbehandlingen som ekkel. Han gikk villig inn dit og var veldig glad i henne, kunne til og med bli søvnig under siste del av behandlingen. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke prøvd kiropraktor, men har hatt god effekt av osteopat, både til meg selv og begge hundene jeg har hatt. Du kan lese om det her: http://osteopati.org/

Sånn som jeg har forstått det er kiropraktikk en gren som går ut ifra osteopatien, så de jobber med det samme men på litt forskjellige måter. Det eneste jeg vet om forskjellen er at en kiropraktor knekker mer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...