Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg må kjøpe et dobbeltbur til min terv og min kommende jaktgolden. 

Terven er lita og lang (19 kg, 62mnkh) mens jaktgoldenen er forventet å bli omtrent 25kg. 

Jeg syns det er viktig at de har det komfortabelt i bilburet, og vi har varebil så vi har plass til å gi hundene stort bur. Nå fant jeg et bur på finn til en veldig god pris, men jeg lurer på om det er litt knapt (?): 

Det er 95* 100 cm i grunnflate, altså 95*50cm per hund. Høyden er 75cm, så den er mer enn bra nok. Hva tror dere? Stort nok ellet litt knapt? 

(Jeg skal ha med jaktgoldenem på bla. NRH- trening og det er det jo en del venting i bil, men da tenkte jeg å trekke ut skilleveggen slik at han får hele grunnflaten når bilen står stille. )

Skrevet

Lengden er fin, men 50 i bredden er litt smalt til en golden. De er gjerne litt lengre enn en belger og trenger litt mer plass til å snu seg :) Ville ha gått for 60-65 i bredden pr bur om du har plass til det i bilen. 

Skrevet

 

37 minutter siden, JulieJ skrev:

Takk, takket nei til buret. :)

Helt OT, men jaktgolden - lag en tråd og fortell mer :D  

Skrevet
10 timer siden, JulieJ skrev:

Jeg må kjøpe et dobbeltbur til min terv og min kommende jaktgolden. 

Terven er lita og lang (19 kg, 62mnkh) mens jaktgoldenen er forventet å bli omtrent 25kg. 

Jeg syns det er viktig at de har det komfortabelt i bilburet, og vi har varebil så vi har plass til å gi hundene stort bur. Nå fant jeg et bur på finn til en veldig god pris, men jeg lurer på om det er litt knapt (?): 

Det er 95* 100 cm i grunnflate, altså 95*50cm per hund. Høyden er 75cm, så den er mer enn bra nok. Hva tror dere? Stort nok ellet litt knapt? 

(Jeg skal ha med jaktgoldenem på bla. NRH- trening og det er det jo en del venting i bil, men da tenkte jeg å trekke ut skilleveggen slik at han får hele grunnflaten når bilen står stille. )

Jeg synes de bør ha en bredde tilsvarende mankehøyden, minst, spesielt om de skal oppholde seg en del i det. Viss ikke så har de få muligheter til å skifte på liggestilling å få strekt ut bena når de ligger. 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Jeg synes de bør ha en bredde tilsvarende mankehøyden, minst, spesielt om de skal oppholde seg en del i det. Viss ikke så har de få muligheter til å skifte på liggestilling å få strekt ut bena når de ligger. 

Ja enig , jeg syns selv det hørtes i overkant smalt ut :)

Guest lijenta
Skrevet

Jeg har hatt 55cm til vorsthe og flat hver med mankehøyde på 62 cm. Det gikk faktisk utrolig fint inntil flaten ble gammel og fikk forkalkninger da ble buret for smalt. Han fikk ikke snudd seg. Men hadde jeg hatt plass til større hadde jeg gått for bredde ca lik mankeøhyde per bur del

Skrevet
2 timer siden, Nathalie98 skrev:

 

Helt OT, men jaktgolden - lag en tråd og fortell mer :D  

Jaa :D vi gleder oss såå mye.  Vi får en hannvalp fra Flickerin Flames ( www.flickerinflames.com ). Lager tråd så snart får herligheten i hus, og kan begynne å dokumentere <3 

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...