Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
7 timer siden, Zera skrev:

Det kan hende det er en vane, men hva er grunnen til at vanen oppsto? Vanskelig å si uten å ha sett hunden syns jeg. Og skvetting er en ting, men TS beskriver tissing, altså noe mer enn bare skvetting så vidt jeg forstår det.

All atferd har jo en grunn, en underliggende motivasjon og følelse. Forskning har vist at følelser har opphav i hjernen, så ser man stort på det kan man argumentere for at all atferd har psykologisk bakgrunn. Noe atferd regnes som normalatferd, annet som problematferd, men de kommer alle fra samme sted.

Vaner er vonde å vende, men det er lettere å få bukt med dem om man finner ut hvorfor de oppsto. Ta for eksempel tromming med fingre eller bein hos mennesker. Dette er vanligvis beskrevet som tegn på mildt stress eller angst. Hvis løsningen er å teipe fingrene sammen eller binde beinet fast i stolen, så har man fjernet symptomet, men ikke den underliggende årsaken til at fingertrommingen startet.

@SAGA kjemisk kastrering kan fungere om du mener at atferden har rot i seksuelle drifter. Hvis han tisser og ikke markerer er det mindre sannsynlig at det vil fungere. Uansett så er jo ikke kjemisk kastrering en permanent løsning, så det går jo an å forsøke :) men kun kjemisk kastrering uten andre tiltak vil nok ikke fungere dersom atferden også har blitt en vane. 

Nja, tja. Når det gjelder Pippin så tror jeg det hele begynte med at det var sabla lettvint å bare tisse inne, for eksempel på det stedet som luktet tiss fra før, det må da være lov. Det var da han var valp. Så fant han ut at menneskefolkene ble sure hvis man tisset inne, men hvis man gikk opp trappa og tisset på badedøra så var det jo ingen som så det. Da jeg satte en grind i trappa måtte han jo finne på noe annet når han var tissatrengt, på panelovnen bak spisestua for eksempel. 

Ikke så enkelt å forklare dette ut fra underliggende følelser. Han viste og viser ingen tegn på hverken stress eller stort markeringsbehov, han har bare lagt seg til en uvane.

Skrevet
På 6/3/2016 at 4:00 PM, Symra&Pippin skrev:

Nja, tja. Når det gjelder Pippin så tror jeg det hele begynte med at det var sabla lettvint å bare tisse inne, for eksempel på det stedet som luktet tiss fra før, det må da være lov. Det var da han var valp. Så fant han ut at menneskefolkene ble sure hvis man tisset inne, men hvis man gikk opp trappa og tisset på badedøra så var det jo ingen som så det. Da jeg satte en grind i trappa måtte han jo finne på noe annet når han var tissatrengt, på panelovnen bak spisestua for eksempel. 

Ikke så enkelt å forklare dette ut fra underliggende følelser. Han viste og viser ingen tegn på hverken stress eller stort markeringsbehov, han har bare lagt seg til en uvane.

Giddalaushet hos hunden er også en underliggende følelse :D Og som sagt syns jeg det er vanskelig å si hva som ligger til grunn uten å ha sett hunden. Men mitt argument er at det er bedre å finne ut hva som er grunnen, fremfor å fysisk prøve å stoppe tissingen ;) Så kan det jo hende det viser seg at bellyband er rett løsning til slutt uansett.

Skrevet

Takk for mange supre svar. Jeg har mest tro på at det er en uvane, men ingenting bør vel utelukkes. Men han er en sånn type som skvetter på alt utendørs om jeg ikke passer på. Så markeringsbehovet er nok stort. Nå er det jo mer tissing enn skvetting inne, da, så det regnes vel ikke som markering.

Regner med at når han tisset første gangen, så klarte jeg ikke å få vekk all lukta, så da fortsatt han og fortsatte og fortsatte..... Er jo rimelig håpløst når han tisser på steder det er umulig å få vasket ordentlig.

Vi bruker grinder foran noen rom hvor døra står oppe (soverom til ungene )  og jeg prøver å være nazi på at badedøra og døra til kjellerstua skal være lukket.  Men vi er jo fire stykker her i huset og ikke alle er like flinke til å huske dette. Gubben syns i tillegg det er helt talentløst å ha en sånn hund, så jeg blir jo gående fryktelig mye på allerten å sjekke etter både tiss og om dører/grinder er igjen. 

Skal vurdere det med kjemisk kastrering om han er frisk ellers.

  • 1 month later...
Skrevet

Heisann!

Har ikkje lest absolutt heile tråden, men berre ein tanke herifra...: Kva om du begyner å tvinge han til konstant  å gå fot, og gir kommandoen tiss som ein slags frikommando når du ser at han virkelig må? Å bli fotfulgt inne er sjølvsagt slitsomt, men kanskje nødvendig dersom det er ei vane som må brytast?

Skrevet

Litt sent svar, kanskje, men jeg tenker litt med det med at han er usikker og varslete. Det er jo forholdsvis vanlig at mennesker får en overaktiv blære i stressede situasjoner, og jeg vet at katter kan få det. Vil jo dermed tro at også hunder kan slite med samme problem. Jeg tenker at han girer seg opp, og er på alerten når dere er hjemme. Når dere er borte, så trenger han jo ikke å følge så nøye med, da er det ingen å varsle. Slik er min varsler i hvert fall, hun kicker på ingenting når vi er hjemme, men reagerer ikke noe noe når hun er alene. Sammen med en overaktiv/nervøs blære, så kan det være en mulig årsak. Jeg har en katt med nervøs blære, og hun har fått god effekt av et RC-fôr som heter Urinary S/O, som også finnes for hund. Det er egentlig mot urinsteiner, men som har fungert godt for hennes overaktive blære. En annen mulighet er såkalt Calm-fôr, som skal virke beroligende. Det funka ikke på den katten vi prøvde på, en annen katt, som er innetisser, men jeg har hørt at det har fungert for andre. Kan være verdt et forsøk, siden omtrent alt annet er prøvd.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har nylig vært gjennom det samme med min tispe på snart 9 år. Hun var for det meste i sengen sin den første uken, så vi gå henne våtfor og vann ved sengen (hun nektet å spise tørrfor, så hun fikk vårfor i ca 10 dager). hun beveget seg litt mer etter 7 dager, men ble ikke seg selv før stingene ble tatt av
    • Dette avhenger nok en del av individ, men jeg tenker nå at både puddel og bichon-rasene er gode alternativer. Jeg mistenker at puddel generelt er mindre sære enn bichon, men de har også sine særegenheter. Jeg vil anbefale dere å dra på utstilling eller rasetreff for de ulike rasene og møte ulike individer og oppdrettere og eiere av alternativene, så får dere litt mer følelse med hvordan de er. En del av de små terrierrasene kan også være allergivennlig. De er strihåret og må nappes. Men de kan også være en del striere, ha mye jaktlyst og krever mer aktivitet.
    • Det kan være verdt å prøve ut ulike fôrtyper, men også gi lakseolje som tilskudd. Hvis hunden allerede er sensitiv så kanskje prøve ut sensitiv-fôr fra noen merker? RC er stort og kommersielt, og er nok helt greit fôr. Selv brukte jeg svenske Robur kombinert med Vom de siste årene og var veldig fornøyd med det. Acana og Orijen er populære merker som er ganske bra. 
    • Hei! Jeg har en Engelsk Toy Terrier gutt på litt over 4år. Han mister nesten all pels på vinteren for så å bli litt bedre på sommeren. Har pels på hodet og labber og litt på ryggen. Men han er så å si nakenhund nå. Pratet med ei som hadde samme problemet med sin Dvergpincher. Men så var det ei venninne av hu som passet hunden i en måneds tid. Og hun hadde visst byttet ut fôret og hunden hadde plutselig fått fin pels over hele. Hun husket ikke hvilket fôr det var, men hun trodde det ble solgt på butikken. Jeg bruker Royal Canin Small Dogs. Og det hadde hun og brukt, men hun synes ikke det var et bra fôr... Har en gutt til som har helt fin pels. De spiser de samme tingene. Ingen av de tåler noe med and i, de blir skikkelig dårlige i magen av det. Lurer på om det er noen andre som har hatt samme problem med sin hund og funnet en løsning?  Det skal sies at han er veldig følsom til vaskemiddelet vi bruker når klærne hans vaskes så vi bruker Nautral for det er det mildeste jeg har funnet.
    • Hei! Vi har en hund som begynner å bli en gammel mann og jeg er derfor på leting etter det som skal bli familiens neste familiemedlem etter han blir borte. I den forbindelse trenger jeg deres kloke hoder. Vi er en familie på tre, med et barn på 8 år. På grunn av allergi har vi vurdert det slik at Bichon Havanais og dvergpuddel fremstår som de mest aktuelle rasene.   Vi har en Havanais nå og han er litt spennende eksemplar. Fra han var valp har han vært ganske sær. Han er blant annet veldig lite kosete, ekstremt lite tilpasningsdyktig og har alltid hatt vanskeligheter med å slå seg til ro, så jeg kjenner vel han egentlig ikke igjen når jeg leser typiske rasebeskrivelser (nå fikk jeg dårlig samvittighet, så må legge til at han selvfølgelig er verdens beste hund!). Sønnen min har noen utfordringer blant annet på skolen og han trenger derfor å komme hjem til en bestevenn. Det var i søken på dette jeg kom over puddel, som jeg ser ofte blir brukt som terapihunder. Men når jeg leser rasebeskrivelser virker det som om Havanaise i all hovedsak er fantastiske med barn, mens det for puddler fremstår mer som om de kan være gode med barn. Så jeg lurer på om dere har noen erfaringer med disse rasene, gjerne begge? Vi kommer til å dele ansvaret med min mor som bor i samme hus, så den kommer ikke til å være noe særlig alene. Pelsstell er heller ikke noe problem. Krysser fingrene for at noen kan hjelpe oss i valget:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...