Gå til innhold
Hundesonen.no

Nummeret før jeg gir opp. Tisse inne


SAGA
 Share

Recommended Posts

7 timer siden, Zera skrev:

Det kan hende det er en vane, men hva er grunnen til at vanen oppsto? Vanskelig å si uten å ha sett hunden syns jeg. Og skvetting er en ting, men TS beskriver tissing, altså noe mer enn bare skvetting så vidt jeg forstår det.

All atferd har jo en grunn, en underliggende motivasjon og følelse. Forskning har vist at følelser har opphav i hjernen, så ser man stort på det kan man argumentere for at all atferd har psykologisk bakgrunn. Noe atferd regnes som normalatferd, annet som problematferd, men de kommer alle fra samme sted.

Vaner er vonde å vende, men det er lettere å få bukt med dem om man finner ut hvorfor de oppsto. Ta for eksempel tromming med fingre eller bein hos mennesker. Dette er vanligvis beskrevet som tegn på mildt stress eller angst. Hvis løsningen er å teipe fingrene sammen eller binde beinet fast i stolen, så har man fjernet symptomet, men ikke den underliggende årsaken til at fingertrommingen startet.

@SAGA kjemisk kastrering kan fungere om du mener at atferden har rot i seksuelle drifter. Hvis han tisser og ikke markerer er det mindre sannsynlig at det vil fungere. Uansett så er jo ikke kjemisk kastrering en permanent løsning, så det går jo an å forsøke :) men kun kjemisk kastrering uten andre tiltak vil nok ikke fungere dersom atferden også har blitt en vane. 

Nja, tja. Når det gjelder Pippin så tror jeg det hele begynte med at det var sabla lettvint å bare tisse inne, for eksempel på det stedet som luktet tiss fra før, det må da være lov. Det var da han var valp. Så fant han ut at menneskefolkene ble sure hvis man tisset inne, men hvis man gikk opp trappa og tisset på badedøra så var det jo ingen som så det. Da jeg satte en grind i trappa måtte han jo finne på noe annet når han var tissatrengt, på panelovnen bak spisestua for eksempel. 

Ikke så enkelt å forklare dette ut fra underliggende følelser. Han viste og viser ingen tegn på hverken stress eller stort markeringsbehov, han har bare lagt seg til en uvane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6/3/2016 at 4:00 PM, Symra&Pippin skrev:

Nja, tja. Når det gjelder Pippin så tror jeg det hele begynte med at det var sabla lettvint å bare tisse inne, for eksempel på det stedet som luktet tiss fra før, det må da være lov. Det var da han var valp. Så fant han ut at menneskefolkene ble sure hvis man tisset inne, men hvis man gikk opp trappa og tisset på badedøra så var det jo ingen som så det. Da jeg satte en grind i trappa måtte han jo finne på noe annet når han var tissatrengt, på panelovnen bak spisestua for eksempel. 

Ikke så enkelt å forklare dette ut fra underliggende følelser. Han viste og viser ingen tegn på hverken stress eller stort markeringsbehov, han har bare lagt seg til en uvane.

Giddalaushet hos hunden er også en underliggende følelse :D Og som sagt syns jeg det er vanskelig å si hva som ligger til grunn uten å ha sett hunden. Men mitt argument er at det er bedre å finne ut hva som er grunnen, fremfor å fysisk prøve å stoppe tissingen ;) Så kan det jo hende det viser seg at bellyband er rett løsning til slutt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange supre svar. Jeg har mest tro på at det er en uvane, men ingenting bør vel utelukkes. Men han er en sånn type som skvetter på alt utendørs om jeg ikke passer på. Så markeringsbehovet er nok stort. Nå er det jo mer tissing enn skvetting inne, da, så det regnes vel ikke som markering.

Regner med at når han tisset første gangen, så klarte jeg ikke å få vekk all lukta, så da fortsatt han og fortsatte og fortsatte..... Er jo rimelig håpløst når han tisser på steder det er umulig å få vasket ordentlig.

Vi bruker grinder foran noen rom hvor døra står oppe (soverom til ungene )  og jeg prøver å være nazi på at badedøra og døra til kjellerstua skal være lukket.  Men vi er jo fire stykker her i huset og ikke alle er like flinke til å huske dette. Gubben syns i tillegg det er helt talentløst å ha en sånn hund, så jeg blir jo gående fryktelig mye på allerten å sjekke etter både tiss og om dører/grinder er igjen. 

Skal vurdere det med kjemisk kastrering om han er frisk ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Heisann!

Har ikkje lest absolutt heile tråden, men berre ein tanke herifra...: Kva om du begyner å tvinge han til konstant  å gå fot, og gir kommandoen tiss som ein slags frikommando når du ser at han virkelig må? Å bli fotfulgt inne er sjølvsagt slitsomt, men kanskje nødvendig dersom det er ei vane som må brytast?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sent svar, kanskje, men jeg tenker litt med det med at han er usikker og varslete. Det er jo forholdsvis vanlig at mennesker får en overaktiv blære i stressede situasjoner, og jeg vet at katter kan få det. Vil jo dermed tro at også hunder kan slite med samme problem. Jeg tenker at han girer seg opp, og er på alerten når dere er hjemme. Når dere er borte, så trenger han jo ikke å følge så nøye med, da er det ingen å varsle. Slik er min varsler i hvert fall, hun kicker på ingenting når vi er hjemme, men reagerer ikke noe noe når hun er alene. Sammen med en overaktiv/nervøs blære, så kan det være en mulig årsak. Jeg har en katt med nervøs blære, og hun har fått god effekt av et RC-fôr som heter Urinary S/O, som også finnes for hund. Det er egentlig mot urinsteiner, men som har fungert godt for hennes overaktive blære. En annen mulighet er såkalt Calm-fôr, som skal virke beroligende. Det funka ikke på den katten vi prøvde på, en annen katt, som er innetisser, men jeg har hørt at det har fungert for andre. Kan være verdt et forsøk, siden omtrent alt annet er prøvd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...