Gå til innhold
Hundesonen.no

Nummeret før jeg gir opp. Tisse inne


SAGA
 Share

Recommended Posts

7 timer siden, Zera skrev:

Det kan hende det er en vane, men hva er grunnen til at vanen oppsto? Vanskelig å si uten å ha sett hunden syns jeg. Og skvetting er en ting, men TS beskriver tissing, altså noe mer enn bare skvetting så vidt jeg forstår det.

All atferd har jo en grunn, en underliggende motivasjon og følelse. Forskning har vist at følelser har opphav i hjernen, så ser man stort på det kan man argumentere for at all atferd har psykologisk bakgrunn. Noe atferd regnes som normalatferd, annet som problematferd, men de kommer alle fra samme sted.

Vaner er vonde å vende, men det er lettere å få bukt med dem om man finner ut hvorfor de oppsto. Ta for eksempel tromming med fingre eller bein hos mennesker. Dette er vanligvis beskrevet som tegn på mildt stress eller angst. Hvis løsningen er å teipe fingrene sammen eller binde beinet fast i stolen, så har man fjernet symptomet, men ikke den underliggende årsaken til at fingertrommingen startet.

@SAGA kjemisk kastrering kan fungere om du mener at atferden har rot i seksuelle drifter. Hvis han tisser og ikke markerer er det mindre sannsynlig at det vil fungere. Uansett så er jo ikke kjemisk kastrering en permanent løsning, så det går jo an å forsøke :) men kun kjemisk kastrering uten andre tiltak vil nok ikke fungere dersom atferden også har blitt en vane. 

Nja, tja. Når det gjelder Pippin så tror jeg det hele begynte med at det var sabla lettvint å bare tisse inne, for eksempel på det stedet som luktet tiss fra før, det må da være lov. Det var da han var valp. Så fant han ut at menneskefolkene ble sure hvis man tisset inne, men hvis man gikk opp trappa og tisset på badedøra så var det jo ingen som så det. Da jeg satte en grind i trappa måtte han jo finne på noe annet når han var tissatrengt, på panelovnen bak spisestua for eksempel. 

Ikke så enkelt å forklare dette ut fra underliggende følelser. Han viste og viser ingen tegn på hverken stress eller stort markeringsbehov, han har bare lagt seg til en uvane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 6/3/2016 at 4:00 PM, Symra&Pippin skrev:

Nja, tja. Når det gjelder Pippin så tror jeg det hele begynte med at det var sabla lettvint å bare tisse inne, for eksempel på det stedet som luktet tiss fra før, det må da være lov. Det var da han var valp. Så fant han ut at menneskefolkene ble sure hvis man tisset inne, men hvis man gikk opp trappa og tisset på badedøra så var det jo ingen som så det. Da jeg satte en grind i trappa måtte han jo finne på noe annet når han var tissatrengt, på panelovnen bak spisestua for eksempel. 

Ikke så enkelt å forklare dette ut fra underliggende følelser. Han viste og viser ingen tegn på hverken stress eller stort markeringsbehov, han har bare lagt seg til en uvane.

Giddalaushet hos hunden er også en underliggende følelse :D Og som sagt syns jeg det er vanskelig å si hva som ligger til grunn uten å ha sett hunden. Men mitt argument er at det er bedre å finne ut hva som er grunnen, fremfor å fysisk prøve å stoppe tissingen ;) Så kan det jo hende det viser seg at bellyband er rett løsning til slutt uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange supre svar. Jeg har mest tro på at det er en uvane, men ingenting bør vel utelukkes. Men han er en sånn type som skvetter på alt utendørs om jeg ikke passer på. Så markeringsbehovet er nok stort. Nå er det jo mer tissing enn skvetting inne, da, så det regnes vel ikke som markering.

Regner med at når han tisset første gangen, så klarte jeg ikke å få vekk all lukta, så da fortsatt han og fortsatte og fortsatte..... Er jo rimelig håpløst når han tisser på steder det er umulig å få vasket ordentlig.

Vi bruker grinder foran noen rom hvor døra står oppe (soverom til ungene )  og jeg prøver å være nazi på at badedøra og døra til kjellerstua skal være lukket.  Men vi er jo fire stykker her i huset og ikke alle er like flinke til å huske dette. Gubben syns i tillegg det er helt talentløst å ha en sånn hund, så jeg blir jo gående fryktelig mye på allerten å sjekke etter både tiss og om dører/grinder er igjen. 

Skal vurdere det med kjemisk kastrering om han er frisk ellers.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Heisann!

Har ikkje lest absolutt heile tråden, men berre ein tanke herifra...: Kva om du begyner å tvinge han til konstant  å gå fot, og gir kommandoen tiss som ein slags frikommando når du ser at han virkelig må? Å bli fotfulgt inne er sjølvsagt slitsomt, men kanskje nødvendig dersom det er ei vane som må brytast?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt sent svar, kanskje, men jeg tenker litt med det med at han er usikker og varslete. Det er jo forholdsvis vanlig at mennesker får en overaktiv blære i stressede situasjoner, og jeg vet at katter kan få det. Vil jo dermed tro at også hunder kan slite med samme problem. Jeg tenker at han girer seg opp, og er på alerten når dere er hjemme. Når dere er borte, så trenger han jo ikke å følge så nøye med, da er det ingen å varsle. Slik er min varsler i hvert fall, hun kicker på ingenting når vi er hjemme, men reagerer ikke noe noe når hun er alene. Sammen med en overaktiv/nervøs blære, så kan det være en mulig årsak. Jeg har en katt med nervøs blære, og hun har fått god effekt av et RC-fôr som heter Urinary S/O, som også finnes for hund. Det er egentlig mot urinsteiner, men som har fungert godt for hennes overaktive blære. En annen mulighet er såkalt Calm-fôr, som skal virke beroligende. Det funka ikke på den katten vi prøvde på, en annen katt, som er innetisser, men jeg har hørt at det har fungert for andre. Kan være verdt et forsøk, siden omtrent alt annet er prøvd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...