Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer å kjøpe langhåret collie, og lurer på om noen her som har collie selv eller kjenner en, kan fortelle litt om hvordan den er i hverdagen? Har lest mye om rasen, men vil gjerne høre litt mer om hvordan de er å leve med. Skjønner at alle har sin personlighet, men hvordan vil du beskrive collien etter hva du har erfart? 

Jeg ønsker en turkamerat som jeg også kan trene litt lydighet med og kanskje etterhvert agility (kun for gøy). En hund som kan slappe av når vi er inne uten at det må skje noe til en hver tid. Og selvfølgelig masse kos :) Det blir hannhund jeg skal ha i så fall, noe som er nytt for meg. Så fortell gjerne dersom dere har erfaring med unghundtiden hos collie også. :)

Skrevet

Gøy at du er interessert i collie :)

Som hos mange andre raser, er det ganske store variasjoner innad i rasen med tanke på både utseende og gemytt. Sistnevnte er det som bør være mest interessant.

På sitt beste er collien en veldig trivelig, ukomplisert, samarbeidsvillig og tilpasningsdyktig familie- og hobbyhund. De er som regel konfliktsky og hannhunder kommer gjerne godt overens. For min del har jeg hatt erfaring med collie både som aktiv enehund der jeg drev med lydighet, spor, rundering etc - og i senere tid som flokk der det blir mindre tid til å stimulere hver enkelt. De tilpasser seg meget godt og er fornøyde med det de får. De er enkle å lære opp, men har også ofte litt egenvilje. Jeg har så langt aldri opplevd at en av mine har stukket av på tur - de liker å holde seg i rimelig nærhet og syntes som regel det er stas å gjøre eieren til lags.

Negativt med alle collies er røytinga en gang eller to i året. Negativt med mine er vokting på gjerdet og en del lyd i den forbindelse, men det er nok ganske greit trenbart, spesielt om man bare har en eller to.

Den største risikoen man har med collie er å få individer med fobier, da spesielt lydfølsomhet og gulvskrekk. Ikke hør på oppdrettere som sier at collien SKAL være reservert. Standarden sier at den skal være en vennlig hund uten spor av aggressivitet eller nervøsitet - vennlig, glad og aktiv og god med barn og andre dyr. For meg er det uhyre viktig at en collie ikke skal være innesluttet, men positiv og sulten på livet og opplevelser.

  • Like 17
Skrevet

Min collie er sånn som Kensington Gate forklarer, og sånn en collie SKAL være. :ahappy:
Han er ukomplisert, veldig ukomplisert. Kan gå løs stort sett overalt.
Vi har også en del hest her, masse hest, og han bryr seg filla om de. Gidder omtrent ikke se på de engang.

Koios er vel "reservert" på den korrekte måten, i den forstand at han hilser på folk, og så er han ferdig. 
Med mindre de gir han masse oppmerksomhet, da må jeg roe han ned. Fordi han blir så glad! Og han er stor, og voldsom!
Han er ofte likegyldig til folk flest vi treffer på tur, og det er jo derfor han faktisk kan gå løs. Han må ikke hilse på alle.

Koios har ikke et snev av underlagsredsel, eller lydfølsomhet. Han har vel ingen fobier som jeg vet om. Hadde han fått et valg, så hadde han valgt å være garasjehunden til min far, for det kuleste han vet er å dilte etter faren min, og se på når han bruker alle de bråkete maskinene. :rolleyes:
Koios er en bulldoser, og tjukk i huet. Får han ikke noe til, så tar han fart, og håper på det beste. (ikke heeelt rasetypisk!)

Han er konfliktsky, med et veeeeldig bra språk. Han har til nå aldri havnet i krangel med andre hunder, selv om de av og til prøver. Han prøver først å dempe situasjonen, hvis ikke bråkmakeren gir seg, så går han vekk. 
Går også fint i lag med hunder som har problemer med andre hunder, og eierne blir like forbauset hver gang. 
"Men hunden min pleier jo å HATE gjeterhunder." eller "Hunden min hater egentlig andre hunder."

Så utenom røyting (BAH! RØYTING!), og at han er veeeeldig pratsom når han er gira og glad, så er han egentlig den perfekte hunden for meg. :ahappy:

Men man må være obs på de tingene som Kensington nevner, da det ikke er trivelig å ende opp med en collie med skrapmentalitet! 

  • Like 7
Skrevet

Nå er min korthåra da, men jeg er veldig fornøyd med min, han er ukomplisert og enkel å ha med å gjøre synes jeg.
Men han liker ikke fremmende hanner, og kan finne på å bråke med de som han synes er for pågående. Han ble tatt sikkelig som unghund, jeg tror det er en medirkende årsak til at han stresser endel rundt andre hanner.. Man fra naturens side, så er han nok en sånn en som bare ikke liker fremmende hanner.  Han har mye lyd, selv synes jeg ikke det er utfordrende, men andre synes jo kanskje det.  I unghund perioden synes jeg han var som unghunder flest, mye lært ble fort glemt, litt vims og tull på tur. Men han har aldri vært grisete eller ekkel med tisper, selv ikke når hormonene dro på som værst.

Mange laghårs oppdrettere har et tullete syn på mentalitet, så her ville jeg prioritert mental helse fremfor store utstillingsresultater og slikt. Heller en stødig og grei hund enn et nærvevrak kan en polvått.


 

  • Like 1
Skrevet

:wub::thumbs:Jeg har en sånn Kensington Gate-collie, og han er virkelig helt perfekt for meg! Han har aldri reagert på noe underlag eller lyder, ikke steinhard i hode, men meget godt balansert. Krever en del oppgaver og trening i løpet av dagen, men det kan være fordi jeg har lært han det siden han var valp. Alikevel er han stille og rolig inne og ligger og sover så søtt med hode på puta om natta. Han kan være litt bjeffete på folk som går forbi og varsler når folk kommer på besøk, men det har han nok lært av den gamle hunden jeg har, tror ikke han hadde gjort det hvis han hadde vært alene. Han er en veldig lykkelig og fornøyd hund, og elsker mennesker. Har dessverre fått en den spørsmål om hva han er blandet med, ettersom han er så trivelig, for folk er ikke vant til å se slike collier, så mitt mål er å vise han fram mest mulig for å overbevise folk om at det er sånn en collie faktisk skal være:ahappy:

(Smileyene havna helt på bærtur -.- ) 

  • Like 6
Skrevet

Jeg personlig har ikke collie selv, da det ikke er en rase som passer mine ønsker. Men jeg har bodd med en Kensington Gate-collie og bare positivt å si om hunden, oppdretteren og hundene i forbindelse med denne oppdretteren (vært på besøk osv) :D Så jeg signerer henne rett og slett! De type hundene der er ihvertfall slik jeg personlig ser for meg collien! :) Hunden jeg bodde med (og har enda god kontakt med altså, det er tross alt tantebarnet mitt) blir brukt relativt aktivt i hundesport da spesielt agility (konkurranse faktisk) og de er kjempeflinke! :ahappy: 

  • Like 2
Skrevet
32 minutter siden, Perfect Image skrev:

Synes man får et ganske greit overblikk om man går inn på Norsk Collie på Facebook og leser over diskusjonene fra de siste dagene der om hvem har fokus hvor :)

Jeg kjedet meg og gikk inn for å lese litt.. Jeg må dog innrømme jeg ble litt satt ut av enkelte kommentarer :lol: 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Jeg kjedet meg og gikk inn for å lese litt.. Jeg må dog innrømme jeg ble litt satt ut av enkelte kommentarer :lol: 

Og nysgjerrig som jeg er måtte jo jeg også sjekke.... kjente blodtrykket økte bare ved å lese ett innlegg :lol: 

  • Like 5
Skrevet
2 timer siden, Perfect Image skrev:

Synes man får et ganske greit overblikk om man går inn på Norsk Collie på Facebook og leser over diskusjonene fra de siste dagene der om hvem har fokus hvor :)

Takk for underholdningstipset... Har hørt litt av hvert om collliemiljøet og fikk det jammen bekreftet av å lese der inne... :| *PS savner en popcorn emoij*

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Turb skrev:

Takk for underholdningstipset... Har hørt litt av hvert om collliemiljøet og fikk det jammen bekreftet av å lese der inne... :| *PS savner en popcorn emoij*

emoticon-watching-a-movie.png

  • Like 8
Skrevet
På 31. mai 2016 at 11:11 AM, Kensington Gate skrev:

Gøy at du er interessert i collie :)

Som hos mange andre raser, er det ganske store variasjoner innad i rasen med tanke på både utseende og gemytt. Sistnevnte er det som bør være mest interessant.

På sitt beste er collien en veldig trivelig, ukomplisert, samarbeidsvillig og tilpasningsdyktig familie- og hobbyhund. De er som regel konfliktsky og hannhunder kommer gjerne godt overens. For min del har jeg hatt erfaring med collie både som aktiv enehund der jeg drev med lydighet, spor, rundering etc - og i senere tid som flokk der det blir mindre tid til å stimulere hver enkelt. De tilpasser seg meget godt og er fornøyde med det de får. De er enkle å lære opp, men har også ofte litt egenvilje. Jeg har så langt aldri opplevd at en av mine har stukket av på tur - de liker å holde seg i rimelig nærhet og syntes som regel det er stas å gjøre eieren til lags.

Negativt med alle collies er røytinga en gang eller to i året. Negativt med mine er vokting på gjerdet og en del lyd i den forbindelse, men det er nok ganske greit trenbart, spesielt om man bare har en eller to.

Den største risikoen man har med collie er å få individer med fobier, da spesielt lydfølsomhet og gulvskrekk. Ikke hør på oppdrettere som sier at collien SKAL være reservert. Standarden sier at den skal være en vennlig hund uten spor av aggressivitet eller nervøsitet - vennlig, glad og aktiv og god med barn og andre dyr. For meg er det uhyre viktig at en collie ikke skal være innesluttet, men positiv og sulten på livet og opplevelser.

Takk for kjempefin beskrivelse. Det er jo sånn jeg håper og ser for meg at de skal være, men skjønner at jeg må være nøye med valg av oppdretter. Veldig fint at de kan brukes til det meste, da jeg har lyst til å prøve meg litt frem og se hva som passer meg og hunden best. At de ikke stikker av på tur er jo et stort pluss. 

Vil tro røytingen er litt slitsom ja, men det kan jeg leve med. Oppdretteren jeg har vært i kontakt med er veldig opptatt av gemyttet og mentaltester sine hunder vet jeg. Det er vel et godt tegn? 

 

På 31. mai 2016 at 8:25 PM, Taz skrev:

Min collie er sånn som Kensington Gate forklarer, og sånn en collie SKAL være. :ahappy:
Han er ukomplisert, veldig ukomplisert. Kan gå løs stort sett overalt.
Vi har også en del hest her, masse hest, og han bryr seg filla om de. Gidder omtrent ikke se på de engang.

Koios er vel "reservert" på den korrekte måten, i den forstand at han hilser på folk, og så er han ferdig. 
Med mindre de gir han masse oppmerksomhet, da må jeg roe han ned. Fordi han blir så glad! Og han er stor, og voldsom!
Han er ofte likegyldig til folk flest vi treffer på tur, og det er jo derfor han faktisk kan gå løs. Han må ikke hilse på alle.

Koios har ikke et snev av underlagsredsel, eller lydfølsomhet. Han har vel ingen fobier som jeg vet om. Hadde han fått et valg, så hadde han valgt å være garasjehunden til min far, for det kuleste han vet er å dilte etter faren min, og se på når han bruker alle de bråkete maskinene. :rolleyes:
Koios er en bulldoser, og tjukk i huet. Får han ikke noe til, så tar han fart, og håper på det beste. (ikke heeelt rasetypisk!)

Han er konfliktsky, med et veeeeldig bra språk. Han har til nå aldri havnet i krangel med andre hunder, selv om de av og til prøver. Han prøver først å dempe situasjonen, hvis ikke bråkmakeren gir seg, så går han vekk. 
Går også fint i lag med hunder som har problemer med andre hunder, og eierne blir like forbauset hver gang. 
"Men hunden min pleier jo å HATE gjeterhunder." eller "Hunden min hater egentlig andre hunder."

Så utenom røyting (BAH! RØYTING!), og at han er veeeeldig pratsom når han er gira og glad, så er han egentlig den perfekte hunden for meg. :ahappy:

Men man må være obs på de tingene som Kensington nevner, da det ikke er trivelig å ende opp med en collie med skrapmentalitet! 

Hunden din høres jo herlig ut da! Håper jeg får tak i en lignende dersom jeg bestemmer meg for at det blir collie.  Veldig fint at han er så grei med andre hunder også da. :)

 

På 1. juni 2016 at 8:14 PM, Red Merle skrev:

Nå er min korthåra da, men jeg er veldig fornøyd med min, han er ukomplisert og enkel å ha med å gjøre synes jeg.
Men han liker ikke fremmende hanner, og kan finne på å bråke med de som han synes er for pågående. Han ble tatt sikkelig som unghund, jeg tror det er en medirkende årsak til at han stresser endel rundt andre hanner.. Man fra naturens side, så er han nok en sånn en som bare ikke liker fremmende hanner.  Han har mye lyd, selv synes jeg ikke det er utfordrende, men andre synes jo kanskje det.  I unghund perioden synes jeg han var som unghunder flest, mye lært ble fort glemt, litt vims og tull på tur. Men han har aldri vært grisete eller ekkel med tisper, selv ikke når hormonene dro på som værst.

Mange laghårs oppdrettere har et tullete syn på mentalitet, så her ville jeg prioritert mental helse fremfor store utstillingsresultater og slikt. Heller en stødig og grei hund enn et nærvevrak kan en polvått.


 

Ja unghunder er jo noe for seg selv uansett rase. :) 

Hva mener du med at de har en tullete syn på mentalitet, at de ikke er så nøye på det? Jeg vil absolutt se på det mentale fremfor utstillingsresultater ja. Man skal jo tross alt leve med hunden i mange år, hjelper ikke at den er pen å se på hvis den er redd for alt som er :aww:

 

22 timer siden, Jeas_89 skrev:

:wub::thumbs:Jeg har en sånn Kensington Gate-collie, og han er virkelig helt perfekt for meg! Han har aldri reagert på noe underlag eller lyder, ikke steinhard i hode, men meget godt balansert. Krever en del oppgaver og trening i løpet av dagen, men det kan være fordi jeg har lært han det siden han var valp. Alikevel er han stille og rolig inne og ligger og sover så søtt med hode på puta om natta. Han kan være litt bjeffete på folk som går forbi og varsler når folk kommer på besøk, men det har han nok lært av den gamle hunden jeg har, tror ikke han hadde gjort det hvis han hadde vært alene. Han er en veldig lykkelig og fornøyd hund, og elsker mennesker. Har dessverre fått en den spørsmål om hva han er blandet med, ettersom han er så trivelig, for folk er ikke vant til å se slike collier, så mitt mål er å vise han fram mest mulig for å overbevise folk om at det er sånn en collie faktisk skal være:ahappy:

 

(Smileyene havna helt på bærtur -.- ) 

Jeg får jo ikke mindre lyst på collie av beskrivelsene deres da :D Høres ut som en veldig fin rase når man først får tak i et godt eksemplar. Viktig for meg at den kan slappe av inne også. :)

 

21 timer siden, Titovn skrev:

Jeg personlig har ikke collie selv, da det ikke er en rase som passer mine ønsker. Men jeg har bodd med en Kensington Gate-collie og bare positivt å si om hunden, oppdretteren og hundene i forbindelse med denne oppdretteren (vært på besøk osv) :D Så jeg signerer henne rett og slett! De type hundene der er ihvertfall slik jeg personlig ser for meg collien! :) Hunden jeg bodde med (og har enda god kontakt med altså, det er tross alt tantebarnet mitt) blir brukt relativt aktivt i hundesport da spesielt agility (konkurranse faktisk) og de er kjempeflinke! :ahappy: 

Veldig mye positivt om Kensington Gate-colliene her! Tydeligvis en flink oppdretter :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan jo si at jeg har forelska meg hodestups i rasen og det går omtrent ikke en natt uten at en blå liten fleeceball av en tispevalp dukker opp. :wub: Og jeg gleder meg til det blir min tur til å leve ut drømmene. :D 


Viktig å ha fokus på mentalitet når du skal velge oppdretter om du ønsker en hund uten redsler ja, kan være en ide å følge collie gruppene på facebook. (Norsk Collie, Norsk Collie Klubb f.eks) Så får du etterhvert et lite inntrykk av de forskjellige eierne og oppdretterne som deltar der og hva de kanskje prioriterer. :) Du kan også kikke over grensa til Sverige, der er de gjerne litt flinkere på MH teste, men det at en test er gjennomført garanterer jo ikke nødvendigvis at avlsarbeidet er bra. Så undersøk gjerne og møt/observer hunder fra de aktuelle linjene/oppdretterne du vurderer. :)

Skrevet
På 2.6.2016 at 11:02 PM, sniffsniff skrev:

Ja unghunder er jo noe for seg selv uansett rase. :) 

Hva mener du med at de har en tullete syn på mentalitet, at de ikke er så nøye på det? Jeg vil absolutt se på det mentale fremfor utstillingsresultater ja. Man skal jo tross alt leve med hunden i mange år, hjelper ikke at den er pen å se på hvis den er redd for alt som er :aww:

Som Perfect Image sier, man får jo et intrykk av å se diskusjonene på Norsk Collie gruppa. Der er det flere som mener at MH er tull, og at collien er for ''klok'' til å kunne brukes til noe.. Så til og med en kommentar der inne, for en stund siden, at når hunden tålte tordenvær, så var ikke MH nødvendig i det hele tatt. Derfor synes jeg det er vanlig med et tullete syn på mentalitet hos enkelte av langhårs oppdretterene, og jeg blir direkte flau av mange av uttalelsene der inne mtp Collie og mentalitet.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...