Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderer å kjøpe langhåret collie, og lurer på om noen her som har collie selv eller kjenner en, kan fortelle litt om hvordan den er i hverdagen? Har lest mye om rasen, men vil gjerne høre litt mer om hvordan de er å leve med. Skjønner at alle har sin personlighet, men hvordan vil du beskrive collien etter hva du har erfart? 

Jeg ønsker en turkamerat som jeg også kan trene litt lydighet med og kanskje etterhvert agility (kun for gøy). En hund som kan slappe av når vi er inne uten at det må skje noe til en hver tid. Og selvfølgelig masse kos :) Det blir hannhund jeg skal ha i så fall, noe som er nytt for meg. Så fortell gjerne dersom dere har erfaring med unghundtiden hos collie også. :)

Skrevet

Gøy at du er interessert i collie :)

Som hos mange andre raser, er det ganske store variasjoner innad i rasen med tanke på både utseende og gemytt. Sistnevnte er det som bør være mest interessant.

På sitt beste er collien en veldig trivelig, ukomplisert, samarbeidsvillig og tilpasningsdyktig familie- og hobbyhund. De er som regel konfliktsky og hannhunder kommer gjerne godt overens. For min del har jeg hatt erfaring med collie både som aktiv enehund der jeg drev med lydighet, spor, rundering etc - og i senere tid som flokk der det blir mindre tid til å stimulere hver enkelt. De tilpasser seg meget godt og er fornøyde med det de får. De er enkle å lære opp, men har også ofte litt egenvilje. Jeg har så langt aldri opplevd at en av mine har stukket av på tur - de liker å holde seg i rimelig nærhet og syntes som regel det er stas å gjøre eieren til lags.

Negativt med alle collies er røytinga en gang eller to i året. Negativt med mine er vokting på gjerdet og en del lyd i den forbindelse, men det er nok ganske greit trenbart, spesielt om man bare har en eller to.

Den største risikoen man har med collie er å få individer med fobier, da spesielt lydfølsomhet og gulvskrekk. Ikke hør på oppdrettere som sier at collien SKAL være reservert. Standarden sier at den skal være en vennlig hund uten spor av aggressivitet eller nervøsitet - vennlig, glad og aktiv og god med barn og andre dyr. For meg er det uhyre viktig at en collie ikke skal være innesluttet, men positiv og sulten på livet og opplevelser.

  • Like 17
Skrevet

Min collie er sånn som Kensington Gate forklarer, og sånn en collie SKAL være. :ahappy:
Han er ukomplisert, veldig ukomplisert. Kan gå løs stort sett overalt.
Vi har også en del hest her, masse hest, og han bryr seg filla om de. Gidder omtrent ikke se på de engang.

Koios er vel "reservert" på den korrekte måten, i den forstand at han hilser på folk, og så er han ferdig. 
Med mindre de gir han masse oppmerksomhet, da må jeg roe han ned. Fordi han blir så glad! Og han er stor, og voldsom!
Han er ofte likegyldig til folk flest vi treffer på tur, og det er jo derfor han faktisk kan gå løs. Han må ikke hilse på alle.

Koios har ikke et snev av underlagsredsel, eller lydfølsomhet. Han har vel ingen fobier som jeg vet om. Hadde han fått et valg, så hadde han valgt å være garasjehunden til min far, for det kuleste han vet er å dilte etter faren min, og se på når han bruker alle de bråkete maskinene. :rolleyes:
Koios er en bulldoser, og tjukk i huet. Får han ikke noe til, så tar han fart, og håper på det beste. (ikke heeelt rasetypisk!)

Han er konfliktsky, med et veeeeldig bra språk. Han har til nå aldri havnet i krangel med andre hunder, selv om de av og til prøver. Han prøver først å dempe situasjonen, hvis ikke bråkmakeren gir seg, så går han vekk. 
Går også fint i lag med hunder som har problemer med andre hunder, og eierne blir like forbauset hver gang. 
"Men hunden min pleier jo å HATE gjeterhunder." eller "Hunden min hater egentlig andre hunder."

Så utenom røyting (BAH! RØYTING!), og at han er veeeeldig pratsom når han er gira og glad, så er han egentlig den perfekte hunden for meg. :ahappy:

Men man må være obs på de tingene som Kensington nevner, da det ikke er trivelig å ende opp med en collie med skrapmentalitet! 

  • Like 7
Skrevet

Nå er min korthåra da, men jeg er veldig fornøyd med min, han er ukomplisert og enkel å ha med å gjøre synes jeg.
Men han liker ikke fremmende hanner, og kan finne på å bråke med de som han synes er for pågående. Han ble tatt sikkelig som unghund, jeg tror det er en medirkende årsak til at han stresser endel rundt andre hanner.. Man fra naturens side, så er han nok en sånn en som bare ikke liker fremmende hanner.  Han har mye lyd, selv synes jeg ikke det er utfordrende, men andre synes jo kanskje det.  I unghund perioden synes jeg han var som unghunder flest, mye lært ble fort glemt, litt vims og tull på tur. Men han har aldri vært grisete eller ekkel med tisper, selv ikke når hormonene dro på som værst.

Mange laghårs oppdrettere har et tullete syn på mentalitet, så her ville jeg prioritert mental helse fremfor store utstillingsresultater og slikt. Heller en stødig og grei hund enn et nærvevrak kan en polvått.


 

  • Like 1
Skrevet

:wub::thumbs:Jeg har en sånn Kensington Gate-collie, og han er virkelig helt perfekt for meg! Han har aldri reagert på noe underlag eller lyder, ikke steinhard i hode, men meget godt balansert. Krever en del oppgaver og trening i løpet av dagen, men det kan være fordi jeg har lært han det siden han var valp. Alikevel er han stille og rolig inne og ligger og sover så søtt med hode på puta om natta. Han kan være litt bjeffete på folk som går forbi og varsler når folk kommer på besøk, men det har han nok lært av den gamle hunden jeg har, tror ikke han hadde gjort det hvis han hadde vært alene. Han er en veldig lykkelig og fornøyd hund, og elsker mennesker. Har dessverre fått en den spørsmål om hva han er blandet med, ettersom han er så trivelig, for folk er ikke vant til å se slike collier, så mitt mål er å vise han fram mest mulig for å overbevise folk om at det er sånn en collie faktisk skal være:ahappy:

(Smileyene havna helt på bærtur -.- ) 

  • Like 6
Skrevet

Jeg personlig har ikke collie selv, da det ikke er en rase som passer mine ønsker. Men jeg har bodd med en Kensington Gate-collie og bare positivt å si om hunden, oppdretteren og hundene i forbindelse med denne oppdretteren (vært på besøk osv) :D Så jeg signerer henne rett og slett! De type hundene der er ihvertfall slik jeg personlig ser for meg collien! :) Hunden jeg bodde med (og har enda god kontakt med altså, det er tross alt tantebarnet mitt) blir brukt relativt aktivt i hundesport da spesielt agility (konkurranse faktisk) og de er kjempeflinke! :ahappy: 

  • Like 2
Skrevet
32 minutter siden, Perfect Image skrev:

Synes man får et ganske greit overblikk om man går inn på Norsk Collie på Facebook og leser over diskusjonene fra de siste dagene der om hvem har fokus hvor :)

Jeg kjedet meg og gikk inn for å lese litt.. Jeg må dog innrømme jeg ble litt satt ut av enkelte kommentarer :lol: 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Jeg kjedet meg og gikk inn for å lese litt.. Jeg må dog innrømme jeg ble litt satt ut av enkelte kommentarer :lol: 

Og nysgjerrig som jeg er måtte jo jeg også sjekke.... kjente blodtrykket økte bare ved å lese ett innlegg :lol: 

  • Like 5
Skrevet
2 timer siden, Perfect Image skrev:

Synes man får et ganske greit overblikk om man går inn på Norsk Collie på Facebook og leser over diskusjonene fra de siste dagene der om hvem har fokus hvor :)

Takk for underholdningstipset... Har hørt litt av hvert om collliemiljøet og fikk det jammen bekreftet av å lese der inne... :| *PS savner en popcorn emoij*

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Turb skrev:

Takk for underholdningstipset... Har hørt litt av hvert om collliemiljøet og fikk det jammen bekreftet av å lese der inne... :| *PS savner en popcorn emoij*

emoticon-watching-a-movie.png

  • Like 8
Skrevet
På 31. mai 2016 at 11:11 AM, Kensington Gate skrev:

Gøy at du er interessert i collie :)

Som hos mange andre raser, er det ganske store variasjoner innad i rasen med tanke på både utseende og gemytt. Sistnevnte er det som bør være mest interessant.

På sitt beste er collien en veldig trivelig, ukomplisert, samarbeidsvillig og tilpasningsdyktig familie- og hobbyhund. De er som regel konfliktsky og hannhunder kommer gjerne godt overens. For min del har jeg hatt erfaring med collie både som aktiv enehund der jeg drev med lydighet, spor, rundering etc - og i senere tid som flokk der det blir mindre tid til å stimulere hver enkelt. De tilpasser seg meget godt og er fornøyde med det de får. De er enkle å lære opp, men har også ofte litt egenvilje. Jeg har så langt aldri opplevd at en av mine har stukket av på tur - de liker å holde seg i rimelig nærhet og syntes som regel det er stas å gjøre eieren til lags.

Negativt med alle collies er røytinga en gang eller to i året. Negativt med mine er vokting på gjerdet og en del lyd i den forbindelse, men det er nok ganske greit trenbart, spesielt om man bare har en eller to.

Den største risikoen man har med collie er å få individer med fobier, da spesielt lydfølsomhet og gulvskrekk. Ikke hør på oppdrettere som sier at collien SKAL være reservert. Standarden sier at den skal være en vennlig hund uten spor av aggressivitet eller nervøsitet - vennlig, glad og aktiv og god med barn og andre dyr. For meg er det uhyre viktig at en collie ikke skal være innesluttet, men positiv og sulten på livet og opplevelser.

Takk for kjempefin beskrivelse. Det er jo sånn jeg håper og ser for meg at de skal være, men skjønner at jeg må være nøye med valg av oppdretter. Veldig fint at de kan brukes til det meste, da jeg har lyst til å prøve meg litt frem og se hva som passer meg og hunden best. At de ikke stikker av på tur er jo et stort pluss. 

Vil tro røytingen er litt slitsom ja, men det kan jeg leve med. Oppdretteren jeg har vært i kontakt med er veldig opptatt av gemyttet og mentaltester sine hunder vet jeg. Det er vel et godt tegn? 

 

På 31. mai 2016 at 8:25 PM, Taz skrev:

Min collie er sånn som Kensington Gate forklarer, og sånn en collie SKAL være. :ahappy:
Han er ukomplisert, veldig ukomplisert. Kan gå løs stort sett overalt.
Vi har også en del hest her, masse hest, og han bryr seg filla om de. Gidder omtrent ikke se på de engang.

Koios er vel "reservert" på den korrekte måten, i den forstand at han hilser på folk, og så er han ferdig. 
Med mindre de gir han masse oppmerksomhet, da må jeg roe han ned. Fordi han blir så glad! Og han er stor, og voldsom!
Han er ofte likegyldig til folk flest vi treffer på tur, og det er jo derfor han faktisk kan gå løs. Han må ikke hilse på alle.

Koios har ikke et snev av underlagsredsel, eller lydfølsomhet. Han har vel ingen fobier som jeg vet om. Hadde han fått et valg, så hadde han valgt å være garasjehunden til min far, for det kuleste han vet er å dilte etter faren min, og se på når han bruker alle de bråkete maskinene. :rolleyes:
Koios er en bulldoser, og tjukk i huet. Får han ikke noe til, så tar han fart, og håper på det beste. (ikke heeelt rasetypisk!)

Han er konfliktsky, med et veeeeldig bra språk. Han har til nå aldri havnet i krangel med andre hunder, selv om de av og til prøver. Han prøver først å dempe situasjonen, hvis ikke bråkmakeren gir seg, så går han vekk. 
Går også fint i lag med hunder som har problemer med andre hunder, og eierne blir like forbauset hver gang. 
"Men hunden min pleier jo å HATE gjeterhunder." eller "Hunden min hater egentlig andre hunder."

Så utenom røyting (BAH! RØYTING!), og at han er veeeeldig pratsom når han er gira og glad, så er han egentlig den perfekte hunden for meg. :ahappy:

Men man må være obs på de tingene som Kensington nevner, da det ikke er trivelig å ende opp med en collie med skrapmentalitet! 

Hunden din høres jo herlig ut da! Håper jeg får tak i en lignende dersom jeg bestemmer meg for at det blir collie.  Veldig fint at han er så grei med andre hunder også da. :)

 

På 1. juni 2016 at 8:14 PM, Red Merle skrev:

Nå er min korthåra da, men jeg er veldig fornøyd med min, han er ukomplisert og enkel å ha med å gjøre synes jeg.
Men han liker ikke fremmende hanner, og kan finne på å bråke med de som han synes er for pågående. Han ble tatt sikkelig som unghund, jeg tror det er en medirkende årsak til at han stresser endel rundt andre hanner.. Man fra naturens side, så er han nok en sånn en som bare ikke liker fremmende hanner.  Han har mye lyd, selv synes jeg ikke det er utfordrende, men andre synes jo kanskje det.  I unghund perioden synes jeg han var som unghunder flest, mye lært ble fort glemt, litt vims og tull på tur. Men han har aldri vært grisete eller ekkel med tisper, selv ikke når hormonene dro på som værst.

Mange laghårs oppdrettere har et tullete syn på mentalitet, så her ville jeg prioritert mental helse fremfor store utstillingsresultater og slikt. Heller en stødig og grei hund enn et nærvevrak kan en polvått.


 

Ja unghunder er jo noe for seg selv uansett rase. :) 

Hva mener du med at de har en tullete syn på mentalitet, at de ikke er så nøye på det? Jeg vil absolutt se på det mentale fremfor utstillingsresultater ja. Man skal jo tross alt leve med hunden i mange år, hjelper ikke at den er pen å se på hvis den er redd for alt som er :aww:

 

22 timer siden, Jeas_89 skrev:

:wub::thumbs:Jeg har en sånn Kensington Gate-collie, og han er virkelig helt perfekt for meg! Han har aldri reagert på noe underlag eller lyder, ikke steinhard i hode, men meget godt balansert. Krever en del oppgaver og trening i løpet av dagen, men det kan være fordi jeg har lært han det siden han var valp. Alikevel er han stille og rolig inne og ligger og sover så søtt med hode på puta om natta. Han kan være litt bjeffete på folk som går forbi og varsler når folk kommer på besøk, men det har han nok lært av den gamle hunden jeg har, tror ikke han hadde gjort det hvis han hadde vært alene. Han er en veldig lykkelig og fornøyd hund, og elsker mennesker. Har dessverre fått en den spørsmål om hva han er blandet med, ettersom han er så trivelig, for folk er ikke vant til å se slike collier, så mitt mål er å vise han fram mest mulig for å overbevise folk om at det er sånn en collie faktisk skal være:ahappy:

 

(Smileyene havna helt på bærtur -.- ) 

Jeg får jo ikke mindre lyst på collie av beskrivelsene deres da :D Høres ut som en veldig fin rase når man først får tak i et godt eksemplar. Viktig for meg at den kan slappe av inne også. :)

 

21 timer siden, Titovn skrev:

Jeg personlig har ikke collie selv, da det ikke er en rase som passer mine ønsker. Men jeg har bodd med en Kensington Gate-collie og bare positivt å si om hunden, oppdretteren og hundene i forbindelse med denne oppdretteren (vært på besøk osv) :D Så jeg signerer henne rett og slett! De type hundene der er ihvertfall slik jeg personlig ser for meg collien! :) Hunden jeg bodde med (og har enda god kontakt med altså, det er tross alt tantebarnet mitt) blir brukt relativt aktivt i hundesport da spesielt agility (konkurranse faktisk) og de er kjempeflinke! :ahappy: 

Veldig mye positivt om Kensington Gate-colliene her! Tydeligvis en flink oppdretter :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg kan jo si at jeg har forelska meg hodestups i rasen og det går omtrent ikke en natt uten at en blå liten fleeceball av en tispevalp dukker opp. :wub: Og jeg gleder meg til det blir min tur til å leve ut drømmene. :D 


Viktig å ha fokus på mentalitet når du skal velge oppdretter om du ønsker en hund uten redsler ja, kan være en ide å følge collie gruppene på facebook. (Norsk Collie, Norsk Collie Klubb f.eks) Så får du etterhvert et lite inntrykk av de forskjellige eierne og oppdretterne som deltar der og hva de kanskje prioriterer. :) Du kan også kikke over grensa til Sverige, der er de gjerne litt flinkere på MH teste, men det at en test er gjennomført garanterer jo ikke nødvendigvis at avlsarbeidet er bra. Så undersøk gjerne og møt/observer hunder fra de aktuelle linjene/oppdretterne du vurderer. :)

Skrevet
På 2.6.2016 at 11:02 PM, sniffsniff skrev:

Ja unghunder er jo noe for seg selv uansett rase. :) 

Hva mener du med at de har en tullete syn på mentalitet, at de ikke er så nøye på det? Jeg vil absolutt se på det mentale fremfor utstillingsresultater ja. Man skal jo tross alt leve med hunden i mange år, hjelper ikke at den er pen å se på hvis den er redd for alt som er :aww:

Som Perfect Image sier, man får jo et intrykk av å se diskusjonene på Norsk Collie gruppa. Der er det flere som mener at MH er tull, og at collien er for ''klok'' til å kunne brukes til noe.. Så til og med en kommentar der inne, for en stund siden, at når hunden tålte tordenvær, så var ikke MH nødvendig i det hele tatt. Derfor synes jeg det er vanlig med et tullete syn på mentalitet hos enkelte av langhårs oppdretterene, og jeg blir direkte flau av mange av uttalelsene der inne mtp Collie og mentalitet.

  • Like 4

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...