Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Heihei!

Jeg får meg en salukivalp i slutten av juni (gleder meg enormt!!!:jump:) og da lurer jeg på når det er gunstig å begynne med sosialisering i store mengder med folk?
Jeg tenker at det kanskje er best etter noen uker hjemme med meg og familien min for at valpen skal bli vant til oss, men hva mener dere?
Kan man begynne med en gang eller bør jeg vente med å ta med valpen til store mengder med folk?

Takk på forhånd! :D

 

Skrevet

Jeg ville begynte med en gang, men i veldig små mengder. Det skal ikke mye til for at valpen blir sliten i hodet og får noe å tenke på :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet

Det er ikke anbefalt å ta med valpen inn i "store mengder med folk". Det gjør man stort sett ikke med voksne hunder heller. De første dagene med min whippetvalp gikk vi ikke så mye tur, for hun ble så fort sliten. Ble stort sett lufting og lek inne. Her var det jo en voksen hund i tilleg som hun skulle bli kjent med.

I starten når valpen er liten, så skal den sove veldig mye, så sosialisering og miljøtrening går veldig på valpens premisser. Jeg tok min med ut når hun var våken, men passet på at hun fikk tilstrekkelig med søvn og hvile når vi kom hjem. Når hun var rundt 10 uker begynte jeg å ta henne med på turer der hun fikk treffe andre hunder. Da hun var yngre enn dette holdt hun enda på å tilpasse seg sitt nye liv og var ikke helt klar for så mye nytt på en gang. Folk introduserte jeg henne for tidlig. I starten var det venner og bekjente som kom på besøk som fikk hilse på henne osv. Tok ting gradvis og så hvor mye hun selv mestret før hun ble sliten. Min var en veldig trygg og selvsikker valp, så sosialisering osv. gikk veldig fint med henne. Ift. nye hunder og sånt, så var jeg litt forsiktig med hva jeg lot hilse på henne. Ikke superhappye unghunder eller gretne tisper. Spurte alltid eieren først hvordan hunden reagerte på valper, og så lot jeg min hilse mens hun "var i armene mine" på en måte. Hun var jo ikke mer enn rundt 2 kg når jeg henta henne, så hun var ganske liten at jeg var litt ekstra beskyttende. Nå går hun derimot overens med det aller meste :) 

Skrevet

Det spørs jo litt hvordan man definerer "store mengder folk" men jeg synes absolutt det er en god ide å ta med valpen på alt mulig som du ønsker den skal takle :) Jeg vil anbefale å ta det rolig de fire første dagene, men etter det begynner du å ta med deg valpen ut i den store verden. Så ser du ann valpen på hva den takler, og når den blir sliten så bærer du den hjem eller lar den sove der dere er hvis det passer. Det er viktig å begynne med dette tidlig nok. Når den er 12 uker er det "for sent". Da Aska var liten var vi bare hjemme den første langhelgen, men allerede mandagen etter var hun med meg på skolen, og også ned i byen og på torget. Det fortsatte jeg med. Har en veldig stødig hund i dag, hun takler 17 mai tog, er skuddfast, miljøsterk. 

Skrevet

Jeg personlig synes det er allright med et par dager/en liten uke med hjemme/i nærområdet først. Nødvendig er det ikke for de fleste, men jeg synes det er greiest både for oss og valpen. Det er jo tross alt en stor omveltning i livet deres. Men etter det så er de med på det meste, men i små porsjoner i starten.

  • Like 3
Skrevet

Det kommer jo veldig an på individet også synes jeg, da. Jeg har to veldig ulike hunder, hvorpå den ene er helt uaffisert av store folkemengder, men er ganske "sjenert" i mer intime settinger. Den andre er ikke særlig imponert over å være på steder med masse mennesker og stress, men er fjellstø med unger, folk og fe. Jeg har sosialisert dem litt tilpasset deres personlighet også. 

Jeg er enig i at det ikke er nødvendig å sosialisere masse den første uka, men jeg har begynt å leve så normalt som mulig med mine ganske kjapt, og synes jo de er miljøsterke hunder begge to. Aldri skånet dem spesielt mye, ei heller overdrevet sosialiseringen. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...