Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

I juli i fjor ble Storm svensk viltsporchampion og jeg skrev så kjekt at "neste år sikter vi oss inn på det nordiske viltsporchampionatet".  Liksom at det er så himla lett :drool:

Vel; for et par måneder siden startet treningen på finske spor (de har strenge regler og tøffe dommere) og nå i helgen var vi på Åland for å prøve oss.  Jeg hadde meldt oss på to prøver; så man hadde litt å gå på i tilfelle det ble skjæring...

Torsdagens prøve gikk bra etter mitt hode (jeg sammenlignet med hvordan jeg ville bedømt etter norske forhold) og jeg håpte på en førstepremie.  Stor var skuffelsen da det bare holdt til tredjepremie.  Grunnen var at han gikk 3 minutter over makstiden som er 45 minutter.  Wow - tøffe tak!

Fredagens prøve ble en utfordring uten like - det var nesten fysisk umulig å ta seg fram i sporet.  Enten var det tørre bergknatter med knusktørr mose hvor vitringen var liten eller så var det trær som lå hulter til bulter som skulle forseres. Stakkaren sleit som en makk og gikk helt tom halvveis.  Ingen vann i nærheten og jeg trodde Storm skulle svime av.  Jeg har ingen mulighet til å hverken oppmuntre ham eller vanne ham; alt slikt er strengt forbudt.  Men han fant til slutt et lite gjørmehull som han fikk kjølt seg ned og fant dermed ny energi slik at vi kunne fortsette til mål.  

Enden på visa var at dommeren diskvalifiserte hele sporet og strøk resultatet vårt og det ble bestemt at vi skulle få et nytt spor.  Problemet var at de ikke hadde reservespor, og det var ingen som hadde anledning til å legge et nytt for oss til neste dag.

Et finsk spor er 12-1400 meter langt og man må være to om det.  Man går to runder for å legge det - først for å stake ut kursen med kompass og grader og merking.  Neste runde for å legge blodet og fjerne mesteparten av merkebåndene.  Et spor tar i snitt 3 timer å legge...

Men oppdretteren til Storm fikk med seg en person til å legge spor på hennes hjemsted og den andre dommeren sa seg villig til å komme dit og dømme oss etter at lørdagens prøve var over.  Utrolig snilt gjort!

Som sagt så gjort.  Været var helt "forferdelig" med 23 graders varme - å spore under steikende sol på knusktørr grunn er krevende.  For Storm sin del ble det tredje dagen på rad at han måtte prestere under disse forholdene og han var sliten.

Men han ble dynka i vann og jeg tvang i ham væskeerstatning og da kvikna han til.  Sporet ble startet og du all verden som han gikk!!!  Det gikk fort i svingene og glad var jeg for det for jeg var redd for å miste poeng på tidsbruken.  Kanskje litt vel fort men samma det :)

Han gjennomførte med stil må jeg si og ble belønnet med 1 premie og 43 av 50 oppnåelige poeng.  Full skår på sporvillighet og sporsikkerhet bla :)  Dermed var det finske og det nordiske viltsporchampionatet i boks!!!!!

Pappa Amigo var første stabijhoun i verden som oppnådde NORD VCH - nå er sønnen Storm den andre :wub:

N UCH N SE FIN NORD VCH AD Storm.JPG

Hans fulle navn er nå N UCH NORD VCH AD Storm :wub:

  • Like 18
Skrevet

Fikk nettopp vite at Storm ble nr 4 på lørdagens prøve :)

Av 30 deltakere disse tre dagene ble det totalt delt ut 11 førstepremier i segrarklass og 1 førstepremie i åpen klasse.

  • Like 3
  • 3 weeks later...
Skrevet

Gratulerer så mye, jeg får helt gåsehud her - herlig at de fikk laget det tredje sporet til deg! Alle gode ting er tre, eller noe sånt?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
    • Hovawart er vel en vokterhund mer enn en gjeterhund, altså type hunder som går sammen med flokken og passer på dem. Det vil si at de er noe mindre førerorienterte og mer selvstendige, blant annet. Det er ikke fryktelig mange av dem i Norge, og de få jeg har møtt har hatt varierende gemytt, men det er lenge siden nå.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...