Gå til innhold
Hundesonen.no

Nordisk viltsporchampion!


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

I juli i fjor ble Storm svensk viltsporchampion og jeg skrev så kjekt at "neste år sikter vi oss inn på det nordiske viltsporchampionatet".  Liksom at det er så himla lett :drool:

Vel; for et par måneder siden startet treningen på finske spor (de har strenge regler og tøffe dommere) og nå i helgen var vi på Åland for å prøve oss.  Jeg hadde meldt oss på to prøver; så man hadde litt å gå på i tilfelle det ble skjæring...

Torsdagens prøve gikk bra etter mitt hode (jeg sammenlignet med hvordan jeg ville bedømt etter norske forhold) og jeg håpte på en førstepremie.  Stor var skuffelsen da det bare holdt til tredjepremie.  Grunnen var at han gikk 3 minutter over makstiden som er 45 minutter.  Wow - tøffe tak!

Fredagens prøve ble en utfordring uten like - det var nesten fysisk umulig å ta seg fram i sporet.  Enten var det tørre bergknatter med knusktørr mose hvor vitringen var liten eller så var det trær som lå hulter til bulter som skulle forseres. Stakkaren sleit som en makk og gikk helt tom halvveis.  Ingen vann i nærheten og jeg trodde Storm skulle svime av.  Jeg har ingen mulighet til å hverken oppmuntre ham eller vanne ham; alt slikt er strengt forbudt.  Men han fant til slutt et lite gjørmehull som han fikk kjølt seg ned og fant dermed ny energi slik at vi kunne fortsette til mål.  

Enden på visa var at dommeren diskvalifiserte hele sporet og strøk resultatet vårt og det ble bestemt at vi skulle få et nytt spor.  Problemet var at de ikke hadde reservespor, og det var ingen som hadde anledning til å legge et nytt for oss til neste dag.

Et finsk spor er 12-1400 meter langt og man må være to om det.  Man går to runder for å legge det - først for å stake ut kursen med kompass og grader og merking.  Neste runde for å legge blodet og fjerne mesteparten av merkebåndene.  Et spor tar i snitt 3 timer å legge...

Men oppdretteren til Storm fikk med seg en person til å legge spor på hennes hjemsted og den andre dommeren sa seg villig til å komme dit og dømme oss etter at lørdagens prøve var over.  Utrolig snilt gjort!

Som sagt så gjort.  Været var helt "forferdelig" med 23 graders varme - å spore under steikende sol på knusktørr grunn er krevende.  For Storm sin del ble det tredje dagen på rad at han måtte prestere under disse forholdene og han var sliten.

Men han ble dynka i vann og jeg tvang i ham væskeerstatning og da kvikna han til.  Sporet ble startet og du all verden som han gikk!!!  Det gikk fort i svingene og glad var jeg for det for jeg var redd for å miste poeng på tidsbruken.  Kanskje litt vel fort men samma det :)

Han gjennomførte med stil må jeg si og ble belønnet med 1 premie og 43 av 50 oppnåelige poeng.  Full skår på sporvillighet og sporsikkerhet bla :)  Dermed var det finske og det nordiske viltsporchampionatet i boks!!!!!

Pappa Amigo var første stabijhoun i verden som oppnådde NORD VCH - nå er sønnen Storm den andre :wub:

N UCH N SE FIN NORD VCH AD Storm.JPG

Hans fulle navn er nå N UCH NORD VCH AD Storm :wub:

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...