Gå til innhold
Hundesonen.no

"Jeg sier i fra sånn at han aldri gjør det igjen"


Poter
 Share

Recommended Posts

Mulig jeg har en ekstremt lett rase, men jeg kan ikke komme på så mange ganger hvor han har gjort noe så galt at jeg ville hatt behov for å "si fra så han aldri gjør det igjen". Det verste han har gjort er å prøve å stjele mat eller gå ut i veien uten å se seg for :P Da stopper jeg ham fra å ha mulighet til det, eller ber ham om å gjøre noe annet, siden han ikke kan gjøre noe annet samtidig som den uønskede atferden. Da han var valp og tygde på tapeten, brukte jeg én dråpe tabasco på veggen én gang, det er det jeg kan komme på av skikkelig positiv straff. Da slutta han å tygge på veggen.

Jeg har "æh-æh" som dagligdags stoppord, typisk "ikke gå ned av fortauet", "la være" om det er noe jeg ikke vil han skal spise eller snuse på, og "nei" (ikke veldig strengt, da mister han halen) hvis det er krise, typisk "ikke gå inntil en hest som har fått mat". Men rekker jeg å tenke meg om, ville "stå" funka vel så bra som nei eller æh-æh, siden det ville funka i de fleste tilfeller jeg trenger et "hold opp med det du gjør"-ord.

Når det gjelder passeringer hender det han gjør sin beste kengurasier-imitasjon, og hvis det da ikke funker å prøve å avlede og få ham til å gjøre noe annet (=gå noenlunde pent for godbit) bare går jeg, mens han spretter forbi. Går han rolig uten kenguru-takter et par meter roser jeg. Han er hvert fall stille! De vi møter kjefter noen ganger like mye begge to, både hund og menneske, og de kjefter like mye hver eneste gang vi treffer dem. Så det er mulig min metode ikke funker perfekt, men det gjør ikke deres heller, siden det ikke blir noe bedre fra gang til gang, og jeg er i det minste i bedre humør enn kjeftesmellene, siden jeg leter etter noe å rose for:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Poter skrev:

Jeg er enig i at man får det man forsterker, det jeg prøver å frem er at det ikke bestandig er like enkelt og at jeg er lei av instruktører og andre som ikke greier å være nyansert og se at grunnoppskriften ikke bestandig fungerer. De som ikke greier å komme med alternative løsninger, som "avfeier" det med uttalelser som "Du må ta ham hardere", "Du er ikke selvsikker nok" eller "Du får det du forsterker" uten å komme med konkrete forslag til hva man kan gjøre i stedenfor. Å skylde sånn på eier synes jeg er litt usmakelig. Det betyr ikke dermed at man skylder på hunden, man er bare en dårlig instruktør, kanskje.

Angående ruta, hadde jeg vært den dårlige instruktøren, så kunne jeg sagt "Du får det du forsterker" og ledd litt sånn overbærende også latt det blitt med det. Ikke kommet med noen forslag til hva du kan gjøre annerledes. Eller jeg hadde kommet med utsagn som "Du tenker feil, du må si ruta med mer selvsikkerhet", eller "Du må snakke et språk som hunden forstår" eller noe i den duren. Mens du og jeg vet at du ikke har fått formidlet til henne hva det er hun egentlig skal gjøre, da trenger du konkrete løsninger på hva du skal gjøre, ikke bli dasket i hodet med slike utsagn. Skjønner hva jeg mener?

Jeg tror ikke dette er så utbredt mer, heldigvis, men jeg støter på det innimellom. Ikke bare hos instruktører, men hos hundefolk generelt. Leste nylig et sted noe som var i denne duren og hvor vedkommende sa at hun lærte bare hunden hva den skulle gjøre. Gjorde den feil, sa hun bare til den sånn at den aldri gjorde det mer igjen. Det høres jo veldig enkelt og fint ut, men er ikke så lett bestandig. 

Da kan det se ut som vi ikke er så uenige likevel, om det var dette du mente hele tiden. For jeg er enig i at svadasvar som "Det er din feil" etc. uten forslag til alternative løsninger ikke er spesielt hjelpsomt. Skal man ha mulighet til å komme seg videre i treningen, så er man avhengig av at man kan se det med nye øyne, og det er ofte vanskelig å gjøre alene. 

2 timer siden, Krutsi skrev:

Men det er ikke nødt å bare handle om eieren ikke er interessant nok, men også hva hunden har lært av alternativ adferd.. 

Feks en del hunder har dårlig innkalling fordi de har lært at de trenger ikke å komme, det skjer ingen konsekvens og ingen får tak i de.. Belønningen å være løs eller "leke" med eieren, vil være nok og handler ikke om at eieren ikke er interessant.. For ofte har hunden full oppmerksom imot eieren, de kommer bare ikke inn.. 

 

Det er så enkelt med en valp og en ung hund at ting går mye på eieren.. Men når hunden begynner å få en del erfaring, så handler ikke alt om bare hva eieren gjør.. Genetikk og erfaring har også en del å gjøre.. 

Selvfølgelig har tidligere erfaringer mye å si når man trener hund. Det kjenner jeg jo på selv. Jeg har belønna min hund mye for feil posisjon i lineføring, og nå har jeg en veldig jobb med å bryte det mønsteret jeg selv har forsterket godt og grundig gjennom etpar år. Jeg har en mye bedre posisjon på unghunden min i fri ved fot, fordi jeg var nøye på posisjon fra starten av. Så det er helt klart at tidligere lærte erfaringer spiller en stor rolle. Det er likefult min feil at jeg har lært hunden å gå feil i fvf. Jeg har ingen andre å skylde på.

I eksempelet ditt, så mener jeg at det kun handler om motivasjon. Atferden "å ikke komme på innkalling" er jo da grundig forsterket med jagelek og "sisten", selv om dette er ubevisst fra eiers side. De fleste hunder jeg ser som ikke kommer på innkalling har full kontroll på hvor eieren er, selv om de ikke kommer inn. Eier kan rope seg grønn og blå, men for hunden er ikke eieren mer interessant enn at den holder kontroll på hvor eier befinner seg. Den eneste måten å få til en god innkalling på, både ved nyinnlæring på valper(som er enklere) og på voksne hunder som har erfaring med at det lønner seg å holde seg unna(eiere som alltid kobler hunden når den kommer inn etc.) vil jo være å starte i mer kontrollerte omgivelser og lære hunden at det lønner seg å komme inn, og at selv om den kommer inn, så betyr ikke det at den mister friheten. Så må man på sikt generalisere. Alt handler om å lage forventning mot eier. Det er selvfølgelig en mer krevende jobb om du har en hund som har selvbelønna seg mye ved å ikke høre etter.

I tillegg til at eier fra hunden var ung ikke har fokusert på belønning for innkalling eller gjort seg selv interessant/skapt forventninger, så har jo mange i tillegg straffet hunden for å komme på innkalling, også som regel ubevisst, ved å koble den i bånd når de endelig for tak iden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det fungerer å gjøre det sånn om man instinktivt reagerer raskt nok. Til en viss grad kan man nok trene det opp også. Altså, det hjelper ikke å få beskjed om at "du må reagere og bli sint når han gjør det der" for man må "føle" det selv. Et veldig simpelt eksempel er at Monti som unghund heiv seg på terrassedøren med et voldsomt leven når det var katter utenfor. En dag stod han ved siden av meg når jeg stod langt inne i min egen verden og tok på sminke. Jeg skvatt så ekstremt når han bjeffet på og brølte (jeg skvatt sånn at det bare raste ut av meg) til han at DET gjør han ikke. Aldri har jeg sett han reagere sånn på noe jeg har sagt til han - noen gang. Det forstod han. Og det skjedde aldri igjen. 

Ellers har en av norges flinkeste i LP "tatt" han en gang. Som dusteunghund hoppet han gjerne i armen og dro i jakka fordi han kokte over. Hun reagerte så kontant på den oppførselen og ga så tydelig beskjed om at det kunne han glemme (ikke fysisk, men verbalt og med kroppsspråk) at jeg har aldri sett han gjøre det igjen. Siden den dagen har Monti også elsket den dama. Ikke smiskete, han virkelig digger den stødige, tydelige (og samtidig morsomme) dama. Om jeg noen gang kan bli så tydelig på en så enkel måte vet jeg ikke, kanskje noen bare er sånn. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å være litt kategorisk og slem tenker jeg at det du beskriver, Poter, er rett og slett dårlige trenere som vet hvordan de skal "ta" eller klikkertrene sin egen hund men ikke har nok erfaring til å hjelpe når man sliter. De omgir seg med en aura av "jeg er bare en SÅ bra trener", og dekker over at de egentlig ikke er så fantastiske med flåsete utsagn som "du får det du forsterker" eller "du må bare si fra" eller "you must be the pack leader". De vet rett og slett ikke hvordan du skal løse problemet som du spør om, og dekker over det istedenfor å gå i seg selv og si at de ikke vet, eller de vil ikke vil fortelle hvordan de fillerister hunden sin når ingen ser på.

Men ikke det at en trener skal vite alt, man har jo ikke trent alle hunder i verden heller, så ingen trener kan vite alt. Hvis de ikke kan hjelpe med det en spør om så må man bare finne en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en hund med masse drifter, og jeg har måttet jobbe med å stoppe/ være i forkant i mange situasjoner. Jeg tror heller det ligger mye der, hva kan jeg gjøre som automatisk blir en del av det å ha hund. Feks for min del, han må gå ved siden av meg der det er uoversiktelig og mye folk/ andre. Det har hjulpet meg i å få en hund som hiver seg fram.

Hadde en episode da han var liten, og han var voldsom til å støte meg i ansiktet med tennene. Han traff meg en gang så det gjorde så vondt at refleksen var å "dra" til ham. Han har ikke gjort dette siden.

Alle hunder er ulike, og responderer ulikt. Noen detter sammen av et nei, andre kunne ikke brydd seg mindre. Hvor "hardt" en må gå inn kommer vel også an på type hund feks. Vil også tro det har litt å gjøre med konsekvente vi er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset er poden den beste hundetreneren enn så lenge. 

Hunder prøver en gang å ta fra han mat eller leker - aldri igjen. 

De ser ikke på brødskivene hans en gang. Selv dårlig oppdratte passhunder lærer fort at ungen sitt er ungen sitt. 

Han er ikke autoritær,  han har bare en umiddelbar reaksjon og et svært tydelig språk.  

En portis vi passet fikk seg en rett på trynet når den prøvde å ta pølse til poden som da var 2 :lol: Etter det gikk den vekk når ungen spiste. . 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt eneste punkt er at å ta sint stemmen i bruk - her snakker vi skikkelig nordlandsk sint stemme med noen banne ord innblandet - da ligger bikkjeskinnet flat som en pannekake. Ikke for det, 5 minutter senere gjør han kanskje det samme igjen, så jeg er vel ikke sint nok. 

Men når han driver meg til vannvid med ap, da er sint stemmen god. Heldigvis er det sjelden jeg tar den frem nå :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 hours ago, Sprettballen said:

 

I eksempelet ditt, så mener jeg at det kun handler om motivasjon. Atferden "å ikke komme på innkalling" er jo da grundig forsterket med jagelek og "sisten", selv om dette er ubevisst fra eiers side. De fleste hunder jeg ser som ikke kommer på innkalling har full kontroll på hvor eieren er, selv om de ikke kommer inn. Eier kan rope seg grønn og blå, men for hunden er ikke eieren mer interessant enn at den holder kontroll på hvor eier befinner seg. Den eneste måten å få til en god innkalling på, både ved nyinnlæring på valper(som er enklere) og på voksne hunder som har erfaring med at det lønner seg å holde seg unna(eiere som alltid kobler hunden når den kommer inn etc.) vil jo være å starte i mer kontrollerte omgivelser og lære hunden at det lønner seg å komme inn, og at selv om den kommer inn, så betyr ikke det at den mister friheten. Så må man på sikt generalisere. Alt handler om å lage forventning mot eier. Det er selvfølgelig en mer krevende jobb om du har en hund som har selvbelønna seg mye ved å ikke høre etter.

I tillegg til at eier fra hunden var ung ikke har fokusert på belønning for innkalling eller gjort seg selv interessant/skapt forventninger, så har jo mange i tillegg straffet hunden for å komme på innkalling, også som regel ubevisst, ved å koble den i bånd når de endelig for tak iden.

Det meste er enkelt i kontrollerte omgivelser uten forstyrrelser. Også innkalling. Og belønningene kan fremstå som kjempegode. Og hundens motivasjon for å oppsøke eier like stor.  Men slipp en husky i en saueflokk og prøv da å dingle med kotelettene under forsøk på innkalling....  :) Om den huskyen kom på innkalling i hundegården, i hagen og på stua - og på gata uten katter i nærheten - hjelper lite i saueflokken.
Mitt poeng er ikke at et du skriver er galt - for det er det ikke - i teorien i hvert fall. Men på noen hunder vil slik fremgangsmåte likevel ikke hjelpe fordi "naturen tar overhånd".
De to  beste instruktørene jeg vet om kommer alltid med helt konkrete råd tilpasset hver ekvipasje og hver situasjon. Ingen metodikk fremheves som den bedre, lite prat om læringsteori i de konkrete treningssituasjonene (den tas heller som egen undervisning før eller etter og som egne timer). Ikke noe prat om hva man burde ha gjort skrittvis fra valpetid, eller hva man må legge opp til i omgivelser rundt for å få resultatet man ønsker. Som jeg selv observerte i går kveld: hannhund som fortaper seg i tisseflekker og "Blokkerer" fører - med enkle grep - praktisk og helt konkret fikk denne instruktøren hannhunden til å sitte omtrent I tisseflekken og ha fokus på fører og lystre kommandoer. Og med så konkrete råd og tips ble det heller ikke vanskelig for eier/fører å reprodusere suksessen. Der og da. Uten "tilrettelegging" eller "kontroll" av omgivelser. Og hunden logret og var supermotivert hele tiden.
Klikkertrening er greit for mye - og riktig nok iflg læringsteorier. Men ikke glem at dette er teorier - og kun forklarer noe av det som utgjør evne og veg til læring. Å låse seg i EN metodikk begrenser både fører og hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 minutter siden, enna skrev:

Det meste er enkelt i kontrollerte omgivelser uten forstyrrelser. Også innkalling. Og belønningene kan fremstå som kjempegode. Og hundens motivasjon for å oppsøke eier like stor.  Men slipp en husky i en saueflokk og prøv da å dingle med kotelettene under forsøk på innkalling....  :) Om den huskyen kom på innkalling i hundegården, i hagen og på stua - og på gata uten katter i nærheten - hjelper lite i saueflokken.
Mitt poeng er ikke at et du skriver er galt - for det er det ikke - i teorien i hvert fall. Men på noen hunder vil slik fremgangsmåte likevel ikke hjelpe fordi "naturen tar overhånd".
De to  beste instruktørene jeg vet om kommer alltid med helt konkrete råd tilpasset hver ekvipasje og hver situasjon. Ingen metodikk fremheves som den bedre, lite prat om læringsteori i de konkrete treningssituasjonene (den tas heller som egen undervisning før eller etter og som egne timer). Ikke noe prat om hva man burde ha gjort skrittvis fra valpetid, eller hva man må legge opp til i omgivelser rundt for å få resultatet man ønsker. Som jeg selv observerte i går kveld: hannhund som fortaper seg i tisseflekker og "Blokkerer" fører - med enkle grep - praktisk og helt konkret fikk denne instruktøren hannhunden til å sitte omtrent I tisseflekken og ha fokus på fører og lystre kommandoer. Og med så konkrete råd og tips ble det heller ikke vanskelig for eier/fører å reprodusere suksessen. Der og da. Uten "tilrettelegging" eller "kontroll" av omgivelser. Og hunden logret og var supermotivert hele tiden.
Klikkertrening er greit for mye - og riktig nok iflg læringsteorier. Men ikke glem at dette er teorier - og kun forklarer noe av det som utgjør evne og veg til læring. Å låse seg i EN metodikk begrenser både fører og hund.

Som jeg har nevnt tidligere, så er forskjellige raser avlet for forskjellige ting og det vil variere hvor lette de er å trene. En hund som har et velutviklet jaktinstinkt vil være vanskeligere å lære innkalling med enn mindre driftige hunder. Det handler likefullt om motivasjon, men man kan jo spørre seg hva man kan tilby som får hunden til å velge bort jakt på sau f.eks. Jeg synes dog ikke de fleste jeg treffer som har dårlig innkalling på sine hunder kan skylde på sterke drifter. Der handler det rett og slett om at hunden ikke har lært at eier har noe å tilby av verdi i det hele tatt. 

Jeg vet ikke om det du nevner ang. instruktører var direkte rettet mot meg og "min" instruktør, men slik du forteller er også slik jeg opplever min instruktør, selv om hun klikkertrener. Jeg tror ikke man nødvendigvis skal henge seg så fryktelig opp i metodikk. Det er, når det kommer til stykket, mer en smakssak enn noe annet. Hundetrening bygger i hovedsak på de samme teoriene, om du kaller det sånn eller sånn.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Just now, Sprettballen said:

Som jeg har nevnt tidligere, så er forskjellige raser avlet for forskjellige ting og det vil variere hvor lette de er å trene. En hund som har et velutviklet jaktinstinkt vil være vanskeligere å lære innkalling med enn mindre driftige hunder. Det handler likefullt om motivasjon, men man kan jo spørre seg hva man kan tilby som får hunden til å velge bort jakt på sau f.eks. Jeg synes dog ikke de fleste jeg treffer som har dårlig innkalling på sine hunder kan skylde på sterke drifter. Der handler det rett og slett om at hunden ikke har lært at eier har noe å tilby av verdi i det hele tatt. 

Jeg vet ikke om det du nevner ang. instruktører var direkte rettet mot meg og "min" instruktør, men slik du forteller er også slik jeg opplever min instruktør, selv om hun klikkertrener. Jeg tror ikke man nødvendigvis skal henge seg så fryktelig opp i metodikk. Det er, når det kommer til stykket, mer en smakssak enn noe annet. Hundetrening bygger i hovedsak på de samme teoriene, om du kaller det sånn eller sånn.

Jeg registrerer at jeg ikke evner å formidle hva jeg mener slik at det blir forståelig.
Og jeg retter aldri slike innlegg mot spesifikke personer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, enna skrev:

Jeg registrerer at jeg ikke evner å formidle hva jeg mener slik at det blir forståelig.
Og jeg retter aldri slike innlegg mot spesifikke personer.

Da er det jeg som har misforstått da :) Jeg bare tolket det slik siden jeg skrev litt om det tidligere og du siterte meg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider


Når det gjelder innkalling og bruke husky i en saueflokk som eksempel er ganske urealistisk, da det er en rase som ikke får sauereinhetsbevis etter strømming til og med.  Da kan vi jo bruke husky, sau og strøm som eksempel på at strøm ikke er en grusom metode å bruke i trening.

Forøvrig så er jeg 100% enig i @Sprettballen sin oppfatning av de som sliter med innkalling.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutes ago, Avani said:


Når det gjelder innkalling og bruke husky i en saueflokk som eksempel er ganske urealistisk, da det er en rase som ikke får sauereinhetsbevis etter strømming til og med.  Da kan vi jo bruke husky, sau og strøm som eksempel på at strøm ikke er en grusom metode å bruke i trening.

Forøvrig så er jeg 100% enig i @Sprettballen sin oppfatning av de som sliter med innkalling.

Hvis det er slik du tolker mitt innlegg så har du misforstått grundig poenget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg låser meg på at du bruker husky som eksempel og det mener jeg er urealistisk. Det er så håpløst tilfelle at det kan brukes alle veier, ikke bare som koteletteksempel, men også ifht hvor lite straff fungerer. 

Det med individer er jeg enig i, men da ifht hva slags belønning man bruker...og at man bruker rett belønning til rett hund samt at man bruker lang tid på hjernevasking, og at man under hjernevaskingsperioden tilrettelegger for suksess. 
Folk skynder seg for ofte. 
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest atiram

Jeg lager lyd (sier nei, klapper hard i hendene, kremtelyd etc.)
for å "kvekke" hunden(e) til å slutte med det de gjør. Fjerner de også fysisk fra det ulovlige om jeg må. Ofte skal det ikke mer til enn et lite kremt, for at de skal skjønne at "jeg ser deg, og det du gjør nå er ikke lov", men dersom de er mer oppslukt av det ulovlige (som at de har hoppet opp på et bord og sleiker i seg middagsrester) må det ofte en skarpere lyd til (f.eks er hard klapp) for å få oppmerksomheten deres.

de gjør egentlig ikke så mye galt da, men den ene er blitt ram på å skyve stoler for å komme seg oppå bordet..... jeg løfter henne vekk derfra de gangene hun kommer seg dit, men at i alt så har jeg ikke hatt behov for å "ta de så hardt at de aldri skal gjøre noe galt igjen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...