Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer på hvor lang tid det tar før valpen blir skikkelig knyttet til meg. Jeg har hatt den i to dager nå. Jeg leker en del med den og koser. Men den blir veldig glad når den får hilse på fremmede. Jeg vet at dette ligger i rasens natur (Flat Coated Retriever), men det er nesten litt sårende. For jeg føler ikke at den blir noe spesielt glad for være med meg. Har dere noen erfaringer eller tanker?

Skrevet

Skjønner ikke hva du mener eller vil frem til, tror jeg? Ja, rasen er happy-go-lucky av natur, men de hviler når de trenger det uten å mase på deg hele tiden. Du har en valp, de sover mye ...

  • Like 1
Skrevet

Det må du ikke tenke på. Du har bare hatt den i to dager, å knytte bånd tar ofte litt tid. Min whippet var(og er enda) veldig glad i fremmede og hun har ingen problemer med å være med folk uten meg. Da jeg i sommer satte av henne og den andre hunden min hos noen som skulle passe dem, så brydde hun seg katta om at jeg dro. Hun var jo glad for å se meg når jeg kom og henta de igjen, men hun hadde hatt det veldig kjekt der hun var og var ikke noe videre villig til å bli med meg hjem. Hun er en ganske selvstendig type, og det er bra! Jeg fikk mer vondt av å dra fra dem pga. den voksne min, som prøvde å stikke etter bilen vår når vi dro.

Det at din valp er glad i fremmede betyr ikke at den ikke er glad i deg. Den er vant med å se deg og fremmede representerer noe mer spennende. Sånn er det bare. Båndet dere i mellom kommer til å utvikles over tid, nå er du en veldig ny person i livet til hunden. Du skal være glad du har en hund som er glad i fremmede, det er veldig kjedelig å ha det motsatte.

Jeg fikk meg en overraskelse når jeg henta whippeten, for når vi var ute var hun mer interessert i alt annet enn meg. Hun kunne gjerne stikke en tur alene som 8 uker gammel om jeg ikke fulgte med. I motsetning til den voksne jeg har, som knapt gikk en halvmeter i fra meg ute når hun var liten valp. Nå er whippeten akkurat passert året og vi har veldig god kontakt. Jeg måtte gjøre meg verdt å holde seg i nærheten av når hun var liten, for hun var så utrolig trygg på miljøet og seg selv, og det er faktisk kjempebra.

  • Like 8
Skrevet
Akkurat nå, Bananen skrev:

Skjønner ikke hva du mener eller vil frem til, tror jeg? Ja, rasen er happy-go-lucky av natur, men de hviler når de trenger det uten å mase på deg hele tiden. Du har en valp, de sover mye ...

Det kan godt hende at jeg bare er en veldig engstelig nybakt hundemamma. 

  • Like 6
Skrevet

Jeg har også en happy-go-lucky type hund. 

Hun elsker alt og alle. Da snakker vi om andre mennesker, andre hunder, katter osv.

Tror hun like greit hadde blitt med noen fremmede hjem :P

Men ser positivt på det jeg, å ha en trygg og sosial hund.

  • Like 1
Skrevet
Akkurat nå, Sprettballen skrev:

Det må du ikke tenke på. Du har bare hatt den i to dager, å knytte bånd tar ofte litt tid. Min whippet var(og er enda) veldig glad i fremmede og hun har ingen problemer med å være med folk uten meg. Da jeg i sommer satte av henne og den andre hunden min hos noen som skulle passe dem, så brydde hun seg katta om at jeg dro. Hun var jo glad for å se meg når jeg kom og henta de igjen, men hun hadde hatt det veldig kjekt der hun var og var ikke noe videre villig til å bli med meg hjem. Hun er en ganske selvstendig type, og det er bra! Jeg fikk mer vondt av å dra fra dem pga. den voksne min, som prøvde å stikke etter bilen vår når vi dro.

Det at din valp er glad i fremmede betyr ikke at den ikke er glad i deg. Den er vant med å se deg og fremmede representerer noe mer spennende. Sånn er det bare. Båndet dere i mellom kommer til å utvikles over tid, nå er du en veldig ny person i livet til hunden. Du skal være glad du har en hund som er glad i fremmede, det er veldig kjedelig å ha det motsatte.

Jeg fikk meg en overraskelse når jeg henta whippeten, for når vi var ute var hun mer interessert i alt annet enn meg. Hun kunne gjerne stikke en tur alene som 8 uker gammel om jeg ikke fulgte med. I motsetning til den voksne jeg har, som knapt gikk en halvmeter i fra meg ute når hun var liten valp. Nå er whippeten akkurat passert året og vi har veldig god kontakt. Jeg måtte gjøre meg verdt å holde seg i nærheten av når hun var liten, for hun var så utrolig trygg på miljøet og seg selv, og det er faktisk kjempebra.

Tusen takk for et beroligende svar. Godt å høre om andres erfaringer i denne valpetåka. 

Skrevet

Som andre sier så tar det litt tid å knytte bånd :)  Slapp og og kos deg meg valpen din, så skal du snart se at selv om den liker andre mennesker så er den likevel veldig glad i deg :ahappy: 

Hunden jeg har nå er på mange måter avhengig av meg, han forfølger meg og vil ligge helt inntil meg nesten hele tiden. Likevel så elsker han å være med de andre i familien (eller fremmede) hvis de tar han på tur eller passer han. Syntes innimellom at det er litt trist at han "griner" etter dem (han gjør det når jeg går også), men samtidig så er det så deilig å ha en hund som har det kjekt når andre passer den :)

Gamle hunden min han ville helst ligge nede i gangen, under en trapp :lol: Hvis han fikk velge hvem han ville ha kos av så valgte han ALLTID alle andre enn meg, så mye for å kjøpe seg en bestevenn liksom :lol: Så han ble tvanskost i ny og ne :lol:  Men, jeg viste at han på sin måte var glad i meg. Var alltid meg han valgte når han ble redd. Eller når jeg ble redd så kom han alltid for å se hva som skjedde, og for å slikke meg på hånden før han skulle koses litt på :ahappy: 

Hunder er forskjellige, og det tar litt tid å bygge relasjoner :) Gi det tid, kos deg og vær mye med valpen din så vil du merke at det blir bra :) 

  • Like 7
Skrevet

Min hund blir straks sju år, og i dag har det vært en prøvelse å ha henne med på tur. Ikke bare har hun lagt seg ned på alle skyggeflekker hun har funnet og nekta å bli med videre (er ikke så farlig hvor jeg befinner meg hen), hun bare MÅ hilse på alle mennesker som smiler til henne, lager hvinelyder (usedvanlig søt hund) eller som egentlig bare sitter i nærheten av der hun går forbi. Alle mennesker er jo ute kun fordi de venter på henne! :lol: Når mora og faren min kommer på besøk kanskje en gang hver fjerde måned (hver for seg, de er ikke sammen), så skriker hun av glede. Når jeg kommer hjem fra jobb, gidder hun å bli med lillesøstra til døra for å si hei, men det er bare noen få vipp på halen å spore (når hun logrer vipper krøllhalen fra side til side over ryggen) og hun er ikke alltid i samme rom som meg når vi er hjemme.

Men vi hører sammen, vi to. :heart: Sjøl om Aiko er en ekstremt sjølstendig hund som alltid har vært sånn (jeg kan fortelle mange historier om hvordan hun oppførte seg som valp som ville fått mange atferdsspesialister til å klø seg i hodet), så er det noe med det å lære seg å leve med en sånn hund og ta henne for den hun er, som er utrolig givende. Vi kjenner hverandre veldig godt, og jeg har lært enormt mye om hundeatferd og ikke minst -trening av henne, for ingenting av de typiske triksene funker. :D

Nå sier jeg ikke at din hund kommer til å bli som min deilige kråke, men at valpen din er happy-go-lucky og søker kontakt med andre er helt naturlig gitt rasen, og at den gjør det, tenker jeg at tyder på at den allerede kjenner seg veldig trygg og fornøyd hos deg. :) Dere har GOD tid til å bli kjent med hverandre, og så snart dere begynner å trene på ting, så kommer kontakten og ønsket om samarbeide mer naturlig.

Lykke til, og kos deg med skatten din.

  • Like 4
Skrevet

Det er jo typisk retriever da, å være like glad i naboen som eieren sin. :P

Det er klart det er spennende for valpen å treffe nye fjes! Det betyr ikke at den ikke knytter seg til deg. :)

  • Like 3
Guest lijenta
Skrevet

En flat selger seg for en kvart bit av ei pølse og digger alle mennesker. Det blir på en måte omvendt vakthund. Logerer og skal vaske bort den som kommer. Det må du bare venen deg til dem elsker alt og alle. HAr hatt to av sorten. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...