Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund bitt av huggorm?


Recommended Posts

Jeg har hatt en huggorm episode. Var på svømmetur med retrieveren min over et vann. Da vi kom til vannkanten på andre siden ble hun uheldigvis bitt. Svømte rolig tilbake med henne, og gikk rolig de få km det var ned til bilen. Kjørte rett til veterinæren og fikk behandling. Deg gikk heldigvis veldig fint. 

Bruker ikke tabletter. Hørt veldig mye ymse om de.. Veterinæren min anbefaler det ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund vi var på tur med ble bitt en gang, i snuten. Vi så heldigvis ormen (så ikke bittet og trodde det gikk bra), så eieren til den hunden tenkte heldigvis raskt når hunden ble dårlig når de kom hjem. Hunden ble ganske dårlig, men berget livet siden de kom så raskt til veterinær som de gjorde, ble bitt i snuten av ung huggorm.

Huggormtabletter anbefales ikke, det gir bare falsk trygghet, hunden må uansett raskt til veterinær, siden motgift og/eller væskebehandling er eneste virksomme behandlingen. Kortison (som er det som er i slike huggormtabletter) kan gjøre at hunden blir vanskeligere å holde i ro, noe som er kjempeviktig ved bitt. Det kan ha noe for seg å få dempet hevelse i hals/svelg om hunden får det, men utover det så er det nesten ingen oppdaterte veterinærer jeg har snakket med som anbefaler det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saeta ble bitt i fjor høst, i snuta. Jeg var ikke med, og mannen så ikke ormen heller, men selv om jeg aldri før har sett ormebitt, tok det ikke lang tid før jeg skjønte hva det var. Man så heller ikke noe hull etter bittet, så det gikk kun på kliniske symptomer hos hunden. Vi ringte veterinær, og spurte om vi skulle gi prednisolon, men de sa nei. Det kan hemme symptomer og gjøre behandlingen vanskeligere, fikk vi beskjed om. Vi hadde nesten en times kjøring dit, da det var eneste åpne klinikk en fredag kveld. Heldigvis kom vi i tide, og faktisk kom ikke hevelsen ordentlig før vi kom hjem igjen. Hun fikk motgift og væskebehandling, og jeg passet på å gi masse ekstra væske hjemme i ukene som kom. Hun har ikke vist noen tegn til varige mén, og det er jo ganske utrolig med tanke på både størrelse/vekt og alder (sheltie, 7,5 kg og nå 11 år). 
12006141_10156019802750641_4662539935041

11998816_10156019803105641_1344750578576

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet en valp av hoggormbitt,collie på 12 uker. Takket være en kjempedust av en veterinær som ikke tok oss på alvor. Hun ble alt for seint behandlet og døde etter tre dager..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er jo så himla fort gjort! I dag stoppet hundene for å lukte på noe ved en lyktestolpe og der lå det jaggu en huggorm. I lysløypa, hvor det ferdes folk ofte. Hunden mine var 10 cm fra den og minste blandingen hadde oppdaget det og rykket i båndet. Så de kan jo bli bitt hvorsomhelst nå om dagen :/

Sent fra min SM-N9005 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shy ble bitt ifjor, i foten. Jeg ga henne hoggormtbletter sporenstreks (langt til veterinær), noe veterinæren ble kjempegal av på tlf men ikke da vi kom med henne. Han sa at ofte var man i tvil om hunden var bitt, eller om det var tørrbitt eller ei.. vanskelig å diagnostisere hvis man har gitt tabletter som kamuflerer symtpomene. Imidlertid var det ingen tvil med Shy, jeg så hun ble bitt og hun ble kjempedårlig på vei til dyrlege - hun var bevisstløs da vi bar henne inn på klinikken. Jeg vet ikke hvordan hun ville vært uten tabletter - død? Hun fikk motgift, væske og metadon som smertestillende og spaserte selv ut av klinikken 1,5 timer etter vi kom inn med henne. Fot&ben hovnet noe vanvittig opp, og det må ha sprengt noe aldeles skrekkelig men smertestillende hjalp heldigvis. Og huden på benet hennes, som vanligvis er sånn skummetmelk hvit, ble helt svart av blodutredelser. Benet hennes var hovent et par dager, huden svart et par uker - men forøvrig ingen varige men. Den motgoften, som var svindyr, var helt fantastisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har sluttet å ha med prednisolon fordi det sjelden anbefales. Men, hvis de blir bitt i snute eller hals kan det jo være om å gjøre å få ned hevelsen så fort som mulig. Så jeg er litt usikker på hva som er riktig,og det virker det som om veterinærer er også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huggormtablett er det dessverre lite vits i med mindre man ikke er mange timer fra dyrlege. Med mine hunder så har jeg lært dem til å bli båret hengende over nakken min (tar hunden rundt nakken som et skjerf) slik at det blir minst mulig bevegelse og spredning av gift videre i kroppen. Så er det bare å komme seg til veterinær fort som fy.

Har heldigvis bare hatt en hund som har blitt bitt, og til tross for at det var i nedre del av kjeven så gikk det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...