Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund bitt av huggorm?


Recommended Posts

Jeg har hatt en huggorm episode. Var på svømmetur med retrieveren min over et vann. Da vi kom til vannkanten på andre siden ble hun uheldigvis bitt. Svømte rolig tilbake med henne, og gikk rolig de få km det var ned til bilen. Kjørte rett til veterinæren og fikk behandling. Deg gikk heldigvis veldig fint. 

Bruker ikke tabletter. Hørt veldig mye ymse om de.. Veterinæren min anbefaler det ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund vi var på tur med ble bitt en gang, i snuten. Vi så heldigvis ormen (så ikke bittet og trodde det gikk bra), så eieren til den hunden tenkte heldigvis raskt når hunden ble dårlig når de kom hjem. Hunden ble ganske dårlig, men berget livet siden de kom så raskt til veterinær som de gjorde, ble bitt i snuten av ung huggorm.

Huggormtabletter anbefales ikke, det gir bare falsk trygghet, hunden må uansett raskt til veterinær, siden motgift og/eller væskebehandling er eneste virksomme behandlingen. Kortison (som er det som er i slike huggormtabletter) kan gjøre at hunden blir vanskeligere å holde i ro, noe som er kjempeviktig ved bitt. Det kan ha noe for seg å få dempet hevelse i hals/svelg om hunden får det, men utover det så er det nesten ingen oppdaterte veterinærer jeg har snakket med som anbefaler det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saeta ble bitt i fjor høst, i snuta. Jeg var ikke med, og mannen så ikke ormen heller, men selv om jeg aldri før har sett ormebitt, tok det ikke lang tid før jeg skjønte hva det var. Man så heller ikke noe hull etter bittet, så det gikk kun på kliniske symptomer hos hunden. Vi ringte veterinær, og spurte om vi skulle gi prednisolon, men de sa nei. Det kan hemme symptomer og gjøre behandlingen vanskeligere, fikk vi beskjed om. Vi hadde nesten en times kjøring dit, da det var eneste åpne klinikk en fredag kveld. Heldigvis kom vi i tide, og faktisk kom ikke hevelsen ordentlig før vi kom hjem igjen. Hun fikk motgift og væskebehandling, og jeg passet på å gi masse ekstra væske hjemme i ukene som kom. Hun har ikke vist noen tegn til varige mén, og det er jo ganske utrolig med tanke på både størrelse/vekt og alder (sheltie, 7,5 kg og nå 11 år). 
12006141_10156019802750641_4662539935041

11998816_10156019803105641_1344750578576

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet en valp av hoggormbitt,collie på 12 uker. Takket være en kjempedust av en veterinær som ikke tok oss på alvor. Hun ble alt for seint behandlet og døde etter tre dager..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det er jo så himla fort gjort! I dag stoppet hundene for å lukte på noe ved en lyktestolpe og der lå det jaggu en huggorm. I lysløypa, hvor det ferdes folk ofte. Hunden mine var 10 cm fra den og minste blandingen hadde oppdaget det og rykket i båndet. Så de kan jo bli bitt hvorsomhelst nå om dagen :/

Sent fra min SM-N9005 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shy ble bitt ifjor, i foten. Jeg ga henne hoggormtbletter sporenstreks (langt til veterinær), noe veterinæren ble kjempegal av på tlf men ikke da vi kom med henne. Han sa at ofte var man i tvil om hunden var bitt, eller om det var tørrbitt eller ei.. vanskelig å diagnostisere hvis man har gitt tabletter som kamuflerer symtpomene. Imidlertid var det ingen tvil med Shy, jeg så hun ble bitt og hun ble kjempedårlig på vei til dyrlege - hun var bevisstløs da vi bar henne inn på klinikken. Jeg vet ikke hvordan hun ville vært uten tabletter - død? Hun fikk motgift, væske og metadon som smertestillende og spaserte selv ut av klinikken 1,5 timer etter vi kom inn med henne. Fot&ben hovnet noe vanvittig opp, og det må ha sprengt noe aldeles skrekkelig men smertestillende hjalp heldigvis. Og huden på benet hennes, som vanligvis er sånn skummetmelk hvit, ble helt svart av blodutredelser. Benet hennes var hovent et par dager, huden svart et par uker - men forøvrig ingen varige men. Den motgoften, som var svindyr, var helt fantastisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg har sluttet å ha med prednisolon fordi det sjelden anbefales. Men, hvis de blir bitt i snute eller hals kan det jo være om å gjøre å få ned hevelsen så fort som mulig. Så jeg er litt usikker på hva som er riktig,og det virker det som om veterinærer er også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huggormtablett er det dessverre lite vits i med mindre man ikke er mange timer fra dyrlege. Med mine hunder så har jeg lært dem til å bli båret hengende over nakken min (tar hunden rundt nakken som et skjerf) slik at det blir minst mulig bevegelse og spredning av gift videre i kroppen. Så er det bare å komme seg til veterinær fort som fy.

Har heldigvis bare hatt en hund som har blitt bitt, og til tross for at det var i nedre del av kjeven så gikk det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...