Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har hatt en huggorm episode. Var på svømmetur med retrieveren min over et vann. Da vi kom til vannkanten på andre siden ble hun uheldigvis bitt. Svømte rolig tilbake med henne, og gikk rolig de få km det var ned til bilen. Kjørte rett til veterinæren og fikk behandling. Deg gikk heldigvis veldig fint. 

Bruker ikke tabletter. Hørt veldig mye ymse om de.. Veterinæren min anbefaler det ikke. 

Skrevet

En hund vi var på tur med ble bitt en gang, i snuten. Vi så heldigvis ormen (så ikke bittet og trodde det gikk bra), så eieren til den hunden tenkte heldigvis raskt når hunden ble dårlig når de kom hjem. Hunden ble ganske dårlig, men berget livet siden de kom så raskt til veterinær som de gjorde, ble bitt i snuten av ung huggorm.

Huggormtabletter anbefales ikke, det gir bare falsk trygghet, hunden må uansett raskt til veterinær, siden motgift og/eller væskebehandling er eneste virksomme behandlingen. Kortison (som er det som er i slike huggormtabletter) kan gjøre at hunden blir vanskeligere å holde i ro, noe som er kjempeviktig ved bitt. Det kan ha noe for seg å få dempet hevelse i hals/svelg om hunden får det, men utover det så er det nesten ingen oppdaterte veterinærer jeg har snakket med som anbefaler det.

Skrevet

Amira ble bitt i snuta ifjor. Den ble kjempehoven, men det var helt frie luftveier vedover hals og munn. Jeg skulle ha helgekurs, så tok henne med i bilen og hadde henne i bur på banen under oppsyn hele dagen. Det gikk over av seg selv.

Skrevet

Saeta ble bitt i fjor høst, i snuta. Jeg var ikke med, og mannen så ikke ormen heller, men selv om jeg aldri før har sett ormebitt, tok det ikke lang tid før jeg skjønte hva det var. Man så heller ikke noe hull etter bittet, så det gikk kun på kliniske symptomer hos hunden. Vi ringte veterinær, og spurte om vi skulle gi prednisolon, men de sa nei. Det kan hemme symptomer og gjøre behandlingen vanskeligere, fikk vi beskjed om. Vi hadde nesten en times kjøring dit, da det var eneste åpne klinikk en fredag kveld. Heldigvis kom vi i tide, og faktisk kom ikke hevelsen ordentlig før vi kom hjem igjen. Hun fikk motgift og væskebehandling, og jeg passet på å gi masse ekstra væske hjemme i ukene som kom. Hun har ikke vist noen tegn til varige mén, og det er jo ganske utrolig med tanke på både størrelse/vekt og alder (sheltie, 7,5 kg og nå 11 år). 
12006141_10156019802750641_4662539935041

11998816_10156019803105641_1344750578576

Skrevet

Jeg mistet en valp av hoggormbitt,collie på 12 uker. Takket være en kjempedust av en veterinær som ikke tok oss på alvor. Hun ble alt for seint behandlet og døde etter tre dager..

 

Skrevet

Og det er jo så himla fort gjort! I dag stoppet hundene for å lukte på noe ved en lyktestolpe og der lå det jaggu en huggorm. I lysløypa, hvor det ferdes folk ofte. Hunden mine var 10 cm fra den og minste blandingen hadde oppdaget det og rykket i båndet. Så de kan jo bli bitt hvorsomhelst nå om dagen :/

Sent fra min SM-N9005 via Tapatalk

Skrevet

Shy ble bitt ifjor, i foten. Jeg ga henne hoggormtbletter sporenstreks (langt til veterinær), noe veterinæren ble kjempegal av på tlf men ikke da vi kom med henne. Han sa at ofte var man i tvil om hunden var bitt, eller om det var tørrbitt eller ei.. vanskelig å diagnostisere hvis man har gitt tabletter som kamuflerer symtpomene. Imidlertid var det ingen tvil med Shy, jeg så hun ble bitt og hun ble kjempedårlig på vei til dyrlege - hun var bevisstløs da vi bar henne inn på klinikken. Jeg vet ikke hvordan hun ville vært uten tabletter - død? Hun fikk motgift, væske og metadon som smertestillende og spaserte selv ut av klinikken 1,5 timer etter vi kom inn med henne. Fot&ben hovnet noe vanvittig opp, og det må ha sprengt noe aldeles skrekkelig men smertestillende hjalp heldigvis. Og huden på benet hennes, som vanligvis er sånn skummetmelk hvit, ble helt svart av blodutredelser. Benet hennes var hovent et par dager, huden svart et par uker - men forøvrig ingen varige men. Den motgoften, som var svindyr, var helt fantastisk!

Guest Klematis
Skrevet

Jeg har sluttet å ha med prednisolon fordi det sjelden anbefales. Men, hvis de blir bitt i snute eller hals kan det jo være om å gjøre å få ned hevelsen så fort som mulig. Så jeg er litt usikker på hva som er riktig,og det virker det som om veterinærer er også.

Skrevet

Huggormtablett er det dessverre lite vits i med mindre man ikke er mange timer fra dyrlege. Med mine hunder så har jeg lært dem til å bli båret hengende over nakken min (tar hunden rundt nakken som et skjerf) slik at det blir minst mulig bevegelse og spredning av gift videre i kroppen. Så er det bare å komme seg til veterinær fort som fy.

Har heldigvis bare hatt en hund som har blitt bitt, og til tross for at det var i nedre del av kjeven så gikk det bra.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...