Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan barn være alene med hund?


tripptrapp
 Share

Recommended Posts

Hvor gamle bør barna være før de kan være alene med hunden? 

Hva gjør dere med hunden som er hjemme, når barnet begynner å gå alene hjem fra skolen? Er barnet gammelt nok da?

Hva hvis barnet vil ha med seg venner hjem fra skolen før de voksne er kommet hjem? 

Våre unger er fortsatt i barnehagealder, men jeg er interessert i tanker rundt dette tema :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok an på både barnet og hunden tenker jeg også, nå har jeg aldri vært i den situasjonen selv, men mine tanker rundt det er at jeg ville nok ha skjermet hunden så mye som mulig, bare for sikkerhetsskyld og hatt en del regler rundt akkurat det. En ting er jo egne barn, men de kan jo ha med seg venner hjem også og man vet liksom aldri hva som kan skje. Jeg synes feks tidlig skolealder er alt for tidlig å få sånt ansvar, jeg synes ikke de er modne nok enda. Hvordan vil de føle seg om det skjer noe? Om noen av vennene gjør noe galt med hunden? Om det i verste fall skulle skje noe med noen av vennene om hunden føler seg truet? Barn kan dessuten være lettpåvirkelige og ikke alltid forstå følgene av sine handlinger selv om de er snille og pliktoppfyllende i utgangspunktet. Evt hatt forskjellige regler for om man kommer hjem alene eller om det er med venner hjem. Man må nok bare se an litt, men personlig tror jeg nok jeg hadde unngått det så lenge som mulig bare for å være sikker, så kan de få være med å ta vare på hunden å få litt ansvar i andre settinger der noen voksne ansvarlige er med og overvåker situasjonen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia på 5 år har sovet med vår eldste hund i ca 2 og halvt år nå i sengen. Jaran på 3 år har sin hund i bur ved siden av sengen. Banne i kirken kanskje, men vi føler det er forsvarlig. Begge mater hundene sine selv og lufter dem på morgenen.

Hundene får ikke være med skolevenner med mindre vi er hjemme sikkert opp mot 4 klasse.

Edit; hundene vil oppholde seg i låst hundegård/ kodelåst hunderom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig å svare på.....?

Har vært alene med bikkjer hele barndommen. Vennene mine også. En venn ble bitt av siste eksemplaret, ustabilt individ, ikke barnets "skyld"..... Det gikk helt fint, helt til det ikke gikk fint. Men det gikk jo på en måte fint det også, selv om det var et bitt..

Off topic, sorry: Skjønner at det er en del utfordringer i forhold til hund og barn, bare undrer litt om utviklingen kanskje har gått for langt i forhold til alt som skal problematiseres..... hm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 åringen er alene med hundene i mens jeg dusjer etc. Andre barn får ikke være alene med de. 

Når han er ferdig med SFO i 4 klasse kommer han ikke til å få lov til å ha med andre barn hjem de timene han er alene før jeg kommer hjem. Jeg  stoler på han , jeg stoler ikke på andre barn. 

Jeg stoler på at hundene ikke gjør han noe, men jeg stoler ikke på at pulien ikke kommer til å "beskytte" han ved en ev krangel eller litt for heftig lekeslossing.  Hadde han vært jente hadde jeg sikkert tenkt anderledes,  men gutter leker ganske røft og Nico har et sterkt beskyttetelsebehov ovenfor poden desverre.  

Det er så mange variabler at det er umulig å gi noen fasit. Og jeg tror det er litt anderledes med barn som er vokst opp med hunder og andre dyr rundt seg og blitt indoktrinert kjørereglene fra babystadiet enn med barn som får hund i  barneskolealder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dattern her blir 3 i august. Hun får ikke være alene med hundene. Det går mest på hundene, de er ikke spesielt glade i barn som blir innpåslitne og hun skjønner ikke helt det. Nå er ikke en snart treåring spesielt mye alene da :lol:  Kattene får hun være "alene" med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Minutt skrev:

Umulig å svare på.....?

Har vært alene med bikkjer hele barndommen. Vennene mine også. En venn ble bitt av siste eksemplaret, ustabilt individ, ikke barnets "skyld"..... Det gikk helt fint, helt til det ikke gikk fint. Men det gikk jo på en måte fint det også, selv om det var et bitt..

Off topic, sorry: Skjønner at det er en del utfordringer i forhold til hund og barn, bare undrer litt om utviklingen kanskje har gått for langt i forhold til alt som skal problematiseres..... hm...

Hvordan da? Jeg personlig hadde ikke hatt noe problem med å la familiehunden (forutsatt at den er stødig og grei) sove på barnerommet, men da er de jo på en måte ikke helt alene heller, det er ihvertfall folk i nærheten. Men å la de være alene etter skolen er jeg ikke så fan av. Ikke fordi jeg ikke tror det hadde gått bra for det meste, men fordi jeg ikke ønsker å utsette hverken barn eller hund for muligheten for at det ikke går bra, og spesielt da ikke fremmede barn, for da ryker jo raskt hunden siste reis om det skjer noe, samme hvem sin "feil" det var uten at man har noe man skulle sagt. Og all den tid hunder flest er så snille som de er og hengitt til den sjebnen vi bestemmer så har jeg litt tungt for å ta noen unødige sjanser på deres vegne. Det er som regel de som får lide for det, om det skjer noe, om ikke i form av avliving så av å måtte tåle det de blir utsatt for..  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...