Gå til innhold
Hundesonen.no

Når kan barn være alene med hund?


tripptrapp
 Share

Recommended Posts

Hvor gamle bør barna være før de kan være alene med hunden? 

Hva gjør dere med hunden som er hjemme, når barnet begynner å gå alene hjem fra skolen? Er barnet gammelt nok da?

Hva hvis barnet vil ha med seg venner hjem fra skolen før de voksne er kommet hjem? 

Våre unger er fortsatt i barnehagealder, men jeg er interessert i tanker rundt dette tema :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok an på både barnet og hunden tenker jeg også, nå har jeg aldri vært i den situasjonen selv, men mine tanker rundt det er at jeg ville nok ha skjermet hunden så mye som mulig, bare for sikkerhetsskyld og hatt en del regler rundt akkurat det. En ting er jo egne barn, men de kan jo ha med seg venner hjem også og man vet liksom aldri hva som kan skje. Jeg synes feks tidlig skolealder er alt for tidlig å få sånt ansvar, jeg synes ikke de er modne nok enda. Hvordan vil de føle seg om det skjer noe? Om noen av vennene gjør noe galt med hunden? Om det i verste fall skulle skje noe med noen av vennene om hunden føler seg truet? Barn kan dessuten være lettpåvirkelige og ikke alltid forstå følgene av sine handlinger selv om de er snille og pliktoppfyllende i utgangspunktet. Evt hatt forskjellige regler for om man kommer hjem alene eller om det er med venner hjem. Man må nok bare se an litt, men personlig tror jeg nok jeg hadde unngått det så lenge som mulig bare for å være sikker, så kan de få være med å ta vare på hunden å få litt ansvar i andre settinger der noen voksne ansvarlige er med og overvåker situasjonen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sophia på 5 år har sovet med vår eldste hund i ca 2 og halvt år nå i sengen. Jaran på 3 år har sin hund i bur ved siden av sengen. Banne i kirken kanskje, men vi føler det er forsvarlig. Begge mater hundene sine selv og lufter dem på morgenen.

Hundene får ikke være med skolevenner med mindre vi er hjemme sikkert opp mot 4 klasse.

Edit; hundene vil oppholde seg i låst hundegård/ kodelåst hunderom.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Umulig å svare på.....?

Har vært alene med bikkjer hele barndommen. Vennene mine også. En venn ble bitt av siste eksemplaret, ustabilt individ, ikke barnets "skyld"..... Det gikk helt fint, helt til det ikke gikk fint. Men det gikk jo på en måte fint det også, selv om det var et bitt..

Off topic, sorry: Skjønner at det er en del utfordringer i forhold til hund og barn, bare undrer litt om utviklingen kanskje har gått for langt i forhold til alt som skal problematiseres..... hm...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 åringen er alene med hundene i mens jeg dusjer etc. Andre barn får ikke være alene med de. 

Når han er ferdig med SFO i 4 klasse kommer han ikke til å få lov til å ha med andre barn hjem de timene han er alene før jeg kommer hjem. Jeg  stoler på han , jeg stoler ikke på andre barn. 

Jeg stoler på at hundene ikke gjør han noe, men jeg stoler ikke på at pulien ikke kommer til å "beskytte" han ved en ev krangel eller litt for heftig lekeslossing.  Hadde han vært jente hadde jeg sikkert tenkt anderledes,  men gutter leker ganske røft og Nico har et sterkt beskyttetelsebehov ovenfor poden desverre.  

Det er så mange variabler at det er umulig å gi noen fasit. Og jeg tror det er litt anderledes med barn som er vokst opp med hunder og andre dyr rundt seg og blitt indoktrinert kjørereglene fra babystadiet enn med barn som får hund i  barneskolealder. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dattern her blir 3 i august. Hun får ikke være alene med hundene. Det går mest på hundene, de er ikke spesielt glade i barn som blir innpåslitne og hun skjønner ikke helt det. Nå er ikke en snart treåring spesielt mye alene da :lol:  Kattene får hun være "alene" med. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Minutt skrev:

Umulig å svare på.....?

Har vært alene med bikkjer hele barndommen. Vennene mine også. En venn ble bitt av siste eksemplaret, ustabilt individ, ikke barnets "skyld"..... Det gikk helt fint, helt til det ikke gikk fint. Men det gikk jo på en måte fint det også, selv om det var et bitt..

Off topic, sorry: Skjønner at det er en del utfordringer i forhold til hund og barn, bare undrer litt om utviklingen kanskje har gått for langt i forhold til alt som skal problematiseres..... hm...

Hvordan da? Jeg personlig hadde ikke hatt noe problem med å la familiehunden (forutsatt at den er stødig og grei) sove på barnerommet, men da er de jo på en måte ikke helt alene heller, det er ihvertfall folk i nærheten. Men å la de være alene etter skolen er jeg ikke så fan av. Ikke fordi jeg ikke tror det hadde gått bra for det meste, men fordi jeg ikke ønsker å utsette hverken barn eller hund for muligheten for at det ikke går bra, og spesielt da ikke fremmede barn, for da ryker jo raskt hunden siste reis om det skjer noe, samme hvem sin "feil" det var uten at man har noe man skulle sagt. Og all den tid hunder flest er så snille som de er og hengitt til den sjebnen vi bestemmer så har jeg litt tungt for å ta noen unødige sjanser på deres vegne. Det er som regel de som får lide for det, om det skjer noe, om ikke i form av avliving så av å måtte tåle det de blir utsatt for..  

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...