Gå til innhold
Hundesonen.no

Problemhund trenger hjelp


marim
 Share

Recommended Posts

Hei dere :)

Jeg har en ppapillon hanne på 2,5 år som vi fikk i november. Vi har slitt en del med at han har blitt sint i situasjoner som han ikke liker. Eksempler er når han har gjort noe galt og da får litt kjeft, eller når han må dusje. Nå han blir sint, tyr han ofte til biting... Han er sjenerelt en litt stresset hund også som har vanskelig for å slappe av. 

Jeg kjenner nå, at etter snart 7 måneder at jeg og samboeren min ikke klarer å få vekk denne atferden selv. Han har blitt bedre på så mange måter etter vi fikk han, men det er dette som henger igjen.

Jeg er redd for at han en dag skal bite noen andre enn meg og samboeren min, og har nå funnet ut at vi mest sannsynlig trenger hjelp fra profesjonelt hold, i form av atferdsterapeut eller lignende. 

Vi har også tenkt å snakke med dyrlegen med tanke på kastrering, i håp om at han blir mindre hissig, roligere og får det bedre med seg selv. Men jeg leste litt rundt, hvor det sto at man absolutt burde rådføre seg først, fordi å kastrere en hannhund også kunne ha motsatt effekt hvis grunnen til at han var sint f.eks. er usikkerhet, for da kunne hunden bli enda mer usikker når han mister "det eneste som gjør han mann'' .. :ahappy:

Er det noen som har erfaring med enten atferdsterapeut o.l. eller kastrering som har lyst til å gi meg noen råd? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjemisk kastrerte min dritsinna testohanne i desember, og selv om han har nesten sluttet med å skulle ta andre hannhunder, merker jeg tydelig at han har blitt mer usikker uten testosteronet sitt. Heldigvis veier fordelene klart opp for ulempene for denne hunden, men jeg har hørt mange som har fått ganske fæle hunder etter kastrering.

Men skal kastrering fungere, må man jo i utgangspunktet tenke at at ferden er hormon/kjønnsrelatert.

Generelt stress og biting i situasjoner hvor han ikke er komfortabel høres ikke ut som kjønnsrelatert atferd. Jeg ville begynt med en atferdsterapaut, om jeg var deg. [emoji4]

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med @tonjek, start med å kontakte en god adferdsterapeut eller hundetrener, og få de til å se på dere hjemme i de daglige situasjonene dere strever med. I og med at han virker usikker i flere situasjoner ville jeg vært veldig forsiktig med kastrering som en løsning på dette. Og isåfall bør dere ihvertfall prøve kjemisk kastrering ført.

Kjefting og irettesetting av en stresset og usikker hund har lite for seg, så det ville jeg sluttet med. Jeg ville også fokusert på å trene ro, og selv være rolig og trygg rundt hunden i vanskelige situasjoner. Men dette vil en god adferdsterapeut hjelpe dere med. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, tonjek skrev:

Jeg kjemisk kastrerte min dritsinna testohanne i desember, og selv om han har nesten sluttet med å skulle ta andre hannhunder, merker jeg tydelig at han har blitt mer usikker uten testosteronet sitt. Heldigvis veier fordelene klart opp for ulempene for denne hunden, men jeg har hørt mange som har fått ganske fæle hunder etter kastrering.

Men skal kastrering fungere, må man jo i utgangspunktet tenke at at ferden er hormon/kjønnsrelatert.

Generelt stress og biting i situasjoner hvor han ikke er komfortabel høres ikke ut som kjønnsrelatert atferd. Jeg ville begynt med en atferdsterapaut, om jeg var deg. emoji4.png

Han rir også veldig mye når han blir stressa, spesielt rundt barn, hva kan det være årsaken til da? ?

Skal nok kontakte atferdsterapeut først ja, kastrering er bare en tanke som har streifet oss, fordi vi er ganske desperate nå. Kjente siste dråpen rant i sta da han ble sint på meg når jeg dusja han, og han beit uten forvarsel og når jeg da skvatt og reiste meg opp hoppet han opp og beit meg i hånda en gang til.. 

Men vi kommer som sagt ikke til å kastrere uten å ha rådført oss godt først. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, tonjek skrev: Jeg kjemisk kastrerte min dritsinna testohanne i desember, og selv om han har nesten sluttet med å skulle ta andre hannhunder, merker jeg tydelig at han har blitt mer usikker uten testosteronet sitt. Heldigvis veier fordelene klart opp for ulempene for denne hunden, men jeg har hørt mange som har fått ganske fæle hunder etter kastrering.

Men skal kastrering fungere, må man jo i utgangspunktet tenke at at ferden er hormon/kjønnsrelatert.

Generelt stress og biting i situasjoner hvor han ikke er komfortabel høres ikke ut som kjønnsrelatert atferd. Jeg ville begynt med en atferdsterapaut, om jeg var deg. [emoji4]

Han rir også veldig mye når han blir stressa, spesielt rundt barn, hva kan det være årsaken til da? [emoji87]

Skal nok kontakte atferdsterapeut først ja, kastrering er bare en tanke som har streifet oss, fordi vi er ganske desperate nå. Kjente siste dråpen rant i sta da han ble sint på meg når jeg dusja han, og han beit uten forvarsel og når jeg da skvatt og reiste meg opp hoppet han opp og beit meg i hånda en gang til.. 

Men vi kommer som sagt ikke til å kastrere uten å ha rådført oss godt først. [emoji4]

Du skrev svaret selv; stress. Det har antakeligvis ingenting med kjønnsdrift å gjøre.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, simira skrev:

Enig med @tonjek, start med å kontakte en god adferdsterapeut eller hundetrener, og få de til å se på dere hjemme i de daglige situasjonene dere strever med. I og med at han virker usikker i flere situasjoner ville jeg vært veldig forsiktig med kastrering som en løsning på dette. Og isåfall bør dere ihvertfall prøve kjemisk kastrering ført.

Kjefting og irettesetting av en stresset og usikker hund har lite for seg, så det ville jeg sluttet med. Jeg ville også fokusert på å trene ro, og selv være rolig og trygg rundt hunden i vanskelige situasjoner. Men dette vil en god adferdsterapeut hjelpe dere med. Lykke til!

Vi kjefter sjeldent på han, men i noen situasjoner må man frem med den "strenge stemmen" når han har gjort noe galt. ;) Men vi prøver å forholde oss rolig rundt han i en hver situasjon. :)

Går såklart ikke rett på sak og kastreren han ordentlig nei, må jo bli kjemisk først for å se hvordan han blir. For kjemisk kastrering er vel reversibel, er den ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, marim skrev:

Vi kjefter sjeldent på han, men i noen situasjoner må man frem med den "strenge stemmen" når han har gjort noe galt. ;) Men vi prøver å forholde oss rolig rundt han i en hver situasjon. :)

Går såklart ikke rett på sak og kastreren han ordentlig nei, må jo bli kjemisk først for å se hvordan han blir. For kjemisk kastrering er vel reversibel, er den ikke?

Kjemisk kastrering går ut av seg selv etter en tid. Man må leve med eventuelle konsekvenser enn så lenge.

Hvorfor mener du at man må frem med den strenge stemmen når han har gjort noe galt? Hjelper det faktisk? Har det noe formål, noen hensikt? Jeg mener ikke om han blir unnvikende der og da, det er helt normalt adferd for en usikker hund som får kjeft. Men om han stadig gjentar det dagen etter så har ikke kjeftingen noen effekt, og gjør da ikke noe annet enn å gjøre hunden ytterligere stresset og usikker. Prøv heller å forebygge de situasjonene hvor han gjør noe galt. I de situasjonene han biter er han sannsynligvis så usikker at kjefting neppe vil ha noe for seg.

Jeg sier ikke at det er noe krise å heve stemmen til en hund, og jeg kan finne på å gjøre det selv. Men veldig ofte er kjefting og irettesetting ikke veldig hjelpsomt i hundetreningen, mer et utløp for eiers frustrasjon.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som en litt usikker og stresset hund. Greit nok å ville irettesette når han har gjort noe galt, men om det blir sånn at han blir sint tilbake så har dere antagelig vært for "truende" for akkurat denne hunden. Er de usikre så er det ikke nødvendigvis så mye som skal til. Og når de skjønner at vi er irriterte eller at de har gjort noe vi ikke liker så blir det hele gjerne mer forsterket selv om vi ikke tar i noe mer når vi uttrykker oss. :) Jeg ville nok også forsøkt å få noen til å hjelpe dere hjemme der utfordringene ligger om dere ikke er helt sikker på hvordan dere selv skal løse det og jeg ville absolutt prøvd det før jeg hadde prøvd kastrering. Det høres jo ikke ut som dere har noe testo monster egentlig, men man kan jo alltids prøve det senere da om trening ikke har noen effekt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil absolutt anbefale å gjøre litt research på 100% positiv trening, så dere ikke trenger å kjefte og kan gjøre hunden vant med å dusje så han syns det er kjekt istedenfor å bli sint, eller redd som jeg heller mistenker han er. Sjekk ut Sophia Yin, Nando Brown, Patricia McConnel, Karen Pryor med klikkertrening, Domesicated Manners på YouTube etc, og gå gjerne på den 100% positive fb-gruppa "Beyond Cesar Millan" og be om råd der eller bare sjekk ut filene med bok-anbefalinger og slikt  https://www.facebook.com/groups/beyondcesarmillan/?fref=ts
Også Canis har gode bøker om positiv trening på norsk og der finnes det råd og artikler på siden: http://www.canis.no/bibliotek/

Grunnen til at jeg mener det er verdt å sjekke ut, er at når en hund "tar igjen" så nytter ikke kjeft, korreksjon eller tvang lengre, da ender man bare i en kamp med hunden der begge blir mer og mer usikre på hverandre. Det vil også gjøre en stresset hund mere stresset. Det er bedre at han gjør ting fordi han har lyst til det, og at dere begrenser muligheten hans til å gjøre noe feil i utgangspunktet istedenfor å kjefte etterpå.

Klikkertrening med muldyr for å få den inn i vasken
https://www.youtube.com/watch?v=HCtrtbdXkVw

Zak George gjør det med positiv trening: https://www.youtube.com/watch?v=zQWG_3TD3eM

Grunnen til riiing er ofte økte mengder av stresshormoner i kroppen, altså kort sagt stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...