Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh corgi pembroke, lancashire heeler og västgøtaspets


Butre
 Share

Recommended Posts

Hei! :-)

Jeg har sett på Welsh corgi pembroke i over 1 år nå. Er veldig interessert i rasen, og føler jeg har blitt ganske kjent med den. Nå i det senere har jeg fått øynene opp for västgøtaspetsen og lancashire heeler. Virker for meg som om det er flere likhetstrekk her. Noen som har erfaringer med disse hundene, og som kan forklare meg forskjeller og likheter på ulike områder? Hvem krever for eksempel mest? Planlegger valp sommeren 2017. Dette blir min første egne hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Lola Pagola skrev:

Likheter: lang rygg og avl på dvergvekst. 

Tipper heeleren krever mest.  

Avstanden mellom manken og haleansatsen overstiger mankehøyden med ca 2.5 cm. Det gir i grunnen ikke spesielt lange rygger. Dessverre er det noen som fremelsker litt for lange rygger hos heeleren, og det er enkelte eksemplarer som ligner mer corgi enn heeler. 

Og avl på dvergvekst? Det skal ikke forekomme, men dessverre er det de som velger å bruke avlsdyr som har buede lemmer. Men, en heeler skal ikke ha unormal vekst av brusk som fører til korte og buede lemmer. Det er ikke så vanlig at man kan si at man avler på dvergvekst. 

En heeler skal heller ikke være for nær bakken. Det skal være like mye luft mellom bakke og kropp som det er kropp. 

Vil ikke si at Vestgötaspetsen er spesielt lang i ryggen heller. Forholdet mellom mankehøyde og rygglengde er 2:3, ikke skal de være "lavtliggende" heller, avstanden fra bryst til bakke skal ikke være mindre enn 1/3 av mankehøyde. Den er noe større enn heeleren, virker mer "robust", men har også mere pels. 

--

Likheter er det jo en del av rent eksteriørmesig, dog heeleren skal ikke  ha krøll på halen slik Vestgötaspetsen har. 
Hvordan V.spetsen er i forhold til heeleren hva det gjelder å kreve ting, så kjenner jeg ikke V.spetsen. En heeler er en hund som liker å bruke seg, men, jeg vil ikke si den er spesielt krevende. Men det kommer litt an på hva man anser som krevende også. Mine elsker å være med på ting, de elsker å jobbe, de kan godt gå en hel dag, men de takler også rolige dager uten problemer. 

Pembroken har jeg ingen formening om, annet enn at de jeg har sett på utstilling virker større enn heeleren, både i høyde og i rygglengde. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Justisia skrev:

Avstanden mellom manken og haleansatsen overstiger mankehøyden med ca 2.5 cm. Det gir i grunnen ikke spesielt lange rygger. Dessverre er det noen som fremelsker litt for lange rygger hos heeleren, og det er enkelte eksemplarer som ligner mer corgi enn heeler. 

Og avl på dvergvekst? Det skal ikke forekomme, men dessverre er det de som velger å bruke avlsdyr som har buede lemmer. Men, en heeler skal ikke ha unormal vekst av brusk som fører til korte og buede lemmer. Det er ikke så vanlig at man kan si at man avler på dvergvekst. 

En heeler skal heller ikke være for nær bakken. Det skal være like mye luft mellom bakke og kropp som det er kropp. 

Vil ikke si at Vestgötaspetsen er spesielt lang i ryggen heller. Forholdet mellom mankehøyde og rygglengde er 2:3, ikke skal de være "lavtliggende" heller, avstanden fra bryst til bakke skal ikke være mindre enn 1/3 av mankehøyde. Den er noe større enn heeleren, virker mer "robust", men har også mere pels. 

--

Likheter er det jo en del av rent eksteriørmesig, dog heeleren skal ikke  ha krøll på halen slik Vestgötaspetsen har. 
Hvordan V.spetsen er i forhold til heeleren hva det gjelder å kreve ting, så kjenner jeg ikke V.spetsen. En heeler er en hund som liker å bruke seg, men, jeg vil ikke si den er spesielt krevende. Men det kommer litt an på hva man anser som krevende også. Mine elsker å være med på ting, de elsker å jobbe, de kan godt gå en hel dag, men de takler også rolige dager uten problemer. 

Pembroken har jeg ingen formening om, annet enn at de jeg har sett på utstilling virker større enn heeleren, både i høyde og i rygglengde. 

Duuu, corgi og heeler er også raser med chondodystrofisk dvergvekst, så ja, vi avler på dvergvekst. Derimot avler vi ikke på short ulna, og andre avvik som gir krokete bein ;)

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Pringlen skrev:

Duuu, corgi og heeler er også raser med chondodystrofisk dvergvekst, så ja, vi avler på dvergvekst. Derimot avler vi ikke på short ulna, og andre avvik som gir krokete bein ;)

Da de færreste som ønsker info om heeleren ikke har satt seg inn i, eller en gang hørt om, chondrodystrofisk dvergvekst og vet forskjell på ekte og uekte, så valgte jeg å kommentere som jeg gjorde. 

De fleste som hører ordet dvergvekst tenker på buede underarmer og en rekke følgesykdommer. Jeg mener det er ganske viktig å få frem at dette ikke er noe vi ønsker hos rasen og heller ikke avler på . Og jeg synes kommentaren til Lola virket negativ slik den fremstår. Derfor ble mitt svar som det ble.
 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner ikke til heeleren eller spetsen men har selv en Corgi Pembroke som jeg er veldig fornøyd med! :) Syns ikke selv denne rasen er spesielt krevende men de kan ha mye lyd! Tror jeg har vært litt heldig med min da hun ikke bjeffer så mye, men hun sier ifra når det banker/ringer på døra eller det går folk forbi hagen vår :P Jeg personlig elsker denne rasen og syns det er en kjempeflott hund som er lett lært og villig til å jobbe. Er snill med andre hunder og dyr, glad i barn men har tendenser til å kunne gjete små barn ved å nappe de i hasene. Min nappet oss litt i bena da hun var valp men dette lærte vi henne av med ganske kjapt. Er VELDIG glad i mat og har lett for å bli overvektig så her må man passe litt på.

Til tross for sine korte bein er hun er racer på fjellet og kommer seg frem stort sett over alt i raskt tempo :) Syns også dette er en veldig rolig rase som er relativt lett å slite ut. Full fart ute på tur og rolig inne. Men de er fryktelig sta og har egne meninger, vil hun ikke noe så går det ikke. Men finner jeg fram godis er hun med på det meste :P  Ting som hun vet hun ikke har lov til blir stadig prøvd ut fordi kanskje det er lov nå? Må være konsekvent hele tiden for får hun lov til noe en gang husker hun det for alltid. 

De er jo selvfølgelig verdens søteste hunder også! :D

(bilder fra google) 

last ned.jpg

original.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 timer siden, Pringlen skrev: Duuu, corgi og heeler er også raser med chondodystrofisk dvergvekst, så ja, vi avler på dvergvekst. Derimot avler vi ikke på short ulna, og andre avvik som gir krokete bein [emoji6]

Da de færreste som ønsker info om heeleren ikke har satt seg inn i, eller en gang hørt om, chondrodystrofisk dvergvekst og vet forskjell på ekte og uekte, så valgte jeg å kommentere som jeg gjorde. 

De fleste som hører ordet dvergvekst tenker på buede underarmer og en rekke følgesykdommer. Jeg mener det er ganske viktig å få frem at dette ikke er noe vi ønsker hos rasen og heller ikke avler på . Og jeg synes kommentaren til Lola virket negativ slik den fremstår. Derfor ble mitt svar som det ble.

 

Tja om innlegget mitt var negativt ment eller ei er en sak, men faktum er jo at det er nettopp dvergvekst og lang rygg som er de mest åpenbare likhetstrekkene hos disse rasene :) Selv om det ikke er den typen du beskriver der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg undersøkte litt rundt vestgötaspets for en stund tilbake fordi kjærestemannen synes corgier er så søte og begynte å bable om "huskycorgier" på fjas. Så jeg viste ham vestgötaspets og ble nysgjerrig så undersøkte litt mer rundt rasen :)
De virker som lærevillige og greie hunder. Sta og litt egenrådige, men de er gjeterhunder og har en del mer førerorientering enn mange andre spisshunder. De er vel ganske like corgiene på mange måter, også i utseendet og muligens i opphav. Er en liten rase, så ikke sikkert det er så lett å få tak i valp når man synes det passer best. Antar det beste ville være å kontakte oppdrettere i god til på forhånd og spørre ut om hvordan hundene er og eventuelle avlsplaner.
Forøvrig er jeg enig med @Justisia om at disse rasene ikke har spesielt lang rygg normalt sett. Hadde de hatt normallange knokler i beina så ville ikke hunden sett langrygget ut. Så jeg vil si de er kortbeinte, ikke langrygget.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det er viktig at du tar dette på alvor. Hun signaliserer at hun ønsker avstand, og om det ikke respekteres kan det eskalere. Jeg ville som det sies over fått henne grundig sjekket for om hun kan ha smerter. Ville også vurdert å lære inn en fast liggeplass som er litt unna folk, som du kan kommandere henne til når du tenker at det kan oppstå knurring.
    • Jeg hadde tatt henne til en kiropraktor/rehab og fått en skikkelig gjennomgang. Er hun røntget (hofter/albuer/rygg)? Det KAN være hun har vondt, og rett å slett knurrer fordi hun er redd folk skal komme for nærme. Knurring er jo ett signal på at hun ønsker å være i fred.
    • Dette står på DKK's sider: Visse kategorier af hunde kan ikke udstilles: Hunde, der mangler den ene eller begge testikler (kryptorchister) kan ikke udstilles. (Testikler skal være normale og på normal plads). Undtagelse: For hunde, som har fået fjernet den ene eller begge testikler på grund af en skade eller sygdom, er det muligt at søge dispensation hos DKK. Dette foregår ved at søge om dispensation fra dopingreglerne ved at udfylde en særskilt dispensa- tionsansøgning, som ligger på DKK’s hjemmeside – link: https://www.dkk.dk/alle-emner/sundhed- og-sygdom/doping Sammen med dispensationsansøgningen skal der indsendes dokumentation for, at hunden har haft ”normale testikler på normal plads” før operationen. Dette kan være i form af en dyrlægeer- klæring eller dokumentation fra tidligere deltagelse på udstillinger eller prøver, hvor hundens te- stikelstatus er blevet tjekket. Herudover skal der vedlægges dokumentation fra en dyrlæge, hvor den præcise årsag til fjernelsen af den ene eller begge testikler fremgår. Det er kun i tilfælde af tilskadekomst eller alvorlig sygdom (f.eks. kræft), at hunden kan opnå dispensation, og det altid er op til DKK at vurdere, om den bag- vedliggende årsag og/eller den indsendte dokumentation er tilstrækkelig. Den dispensation, DKK kan give, gælder alene hundens mulighed for at deltage på en udstilling el- ler en prøve. Det vil sige, at dommeren ikke kan undlade at bedømme hunden eller diskvalificere hunden pga. testikelmangel. Det vil dog stadig være op til den enkelte dommer at vurdere, om der f.eks. er fejl (ud over testi- kelmangel), som ikke længere kan konstateres grundet indgrebet, så DKK vil aldrig kunne forud- sige, hvordan en hund, der mangler den ene eller begge testikler, vil blive bedømt. Kopi af dispensationen skal vedhæftes hundens tilmelding eller indsendes til arrangøren inden til- meldingsfristens udløb - og medbringes på selve udstillingen.
    • Dette står på SKK's sider: Detta gäller vid kastrering Här finner du svar på frågor om kastrerade hundar och deras rätt att delta vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Nationella Dopingkommissionen berättar vad som gäller. Kastrerad hanhund Kirurgiskt kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats kirurgiskt medges generell dispens att delta vid prov, tävling eller beskrivning. Detta innebär att ansökan om dispens inte behöver ske. Kemiskt (medicinskt) kastrerad hanhund Hanhund som kastrerats genom medicinsk behandling medges inte dispens för deltagande vid utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning, oavsett bakomliggande orsak till behandlingen. I begreppet beskrivning innefattas olika former av mentaltest/-beskrivningar. För hanhund som kastrerats via medicinsk behandling råder 6 månaders karenstid innan deltagande återigen kan ske vid någon form av utställning (inkl exteriörbeskrivning), prov, tävling eller beskrivning. Har den kemiska kastrationen skett med chipimplantatet Suprelorin gäller 6 månaders karenstid utöver angiven verkningstid enligt FASS vet. Vilket innebär för; Suprelorin 4,7 mg: Verkningstid enligt FASS vet 6 mån + 6 mån karenstid = 12 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Suprelorin 9,4 mg: Verkningstid enligt FASS vet 12 mån + 6 mån karenstid = 18 mån efter applicering innan deltagande återigen kan ske. Observera att verkningstid samt karenstid kvarstår oförändrat även om hanhunden under denna period blir kirurgiskt kastrerad. Veterinärintyg för kirurgiskt kastrerad hanhund När veterinärintyg åberopas för en kastrerad hanhund ska detta vara utfärdat på av SKK godkänd blankett (se exempelvis F145 Sveriges Veterinärförbund eller motsvarande). Uppgifter som ska finnas med för att intyget ska accepteras är: ras, registrerat namn, registreringsnummer, ID-nummer, vad ingreppet avser, åtgärd, anledning till åtgärd och kommentar om testiklarnas utseende och placering Hva andre land sier, vet jeg ikke. Vil tro det er likt DKK.
    • Hei! Jeg har verdens snilleste hund på 1,5 år. En labrador. Jeg har hatt veldig lite problemer med henne og hun er en veldig omgjengelig hund. Hun har derimot det siste halve året begynt å av og til knurre når folk kommer for nærme henne når hun slapper av. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg mistenker at dette skjer når hun er sliten og overstimulert. Skjønner at hun selvfølgelig skal få lov til å ligge i fred når hun er sliten, men dette er ikke alltid like lett i praksis når hun knurrer selv når vi går forbi flere meter ved siden av henne. Hun legger seg også gjerne der folk er som under spisebordet, og kan knurre om en person går fra bordet og så kommer tilbake for å sette seg. Forsøkt å få henne til å legge seg andre plasser, men da kommer hun tilbake ikke lenge etterpå. Dette kan også skje på utsiden når hun ligger en plass (er uten bånd) og folk kommer forbi flere meter ved siden av. Hun har aldri glefset men knurrer og kan av og til gi et bjeff. Selv om personen som går forbi ikke går direkte mot henne, men bare forbi. Dette skjer som sagt ikke ofte, men ønsker gjerne tips til hva som er best å gjøre slik at man kan få en god løsning før det evt blir verre. Hun er ellers veldig glad i folk, og liker best å være helt oppi folk. Hun har ikke noe fast plass hun legger seg (som hun vokter f.eks) men det kan være hvor som helst. Noen som har noen tips, og tanker om at det kan være som jeg tenker at hun er sliten og at hun knurrer for å forsikre seg om at hun blir værende i fred? Visst jeg roper på henne og får henne bort fra der hun ligger knurrer hun ikke lengre, og oppleves som glad. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...