Gå til innhold
Hundesonen.no

Å ta fysisk i hunden


Mirai

Recommended Posts

Jeg tror at hvis man begynner å bruke fysikk for å straffe en hund; riste den etter nakken, bryte den på rygg, så er det lettere at hunden også svarer med fysikk!

Har selv holdt i hunder som har vært helt ville eller i slåsskamp, men har aldri slåss med en av mine hunder.

Det hender lillefrøken shiba får seg en luftetur etter ryggskinnet hvis hun har terget moren sin med på en "kamp". Tror hun blir like redd hver gang moren blir sint, og da får hun litt panikk og glemmer at det beste er å bare stikke og gjemme seg. Eller så tror hun rett og slett at hun skal fravriste moren sjefsrollen. Da går hun rett inn i buret, uten øvrige kommentarer.

Uansett situasjon er vel min erfaring at man må prøve å holde hodet kaldt og ikke hisse seg opp, selv om man er sint. Det smitter bare over på hunden, som svarer med samme aggresjon eller rett og slett redsel fordi noen er SÅ sint.

Mine hunder leser godt kroppsspråk og de skjønner når jeg er sint. Nytter ikke å prøve med "nei" hvis jeg holder på å bryte ut i latter... Men hvis jeg durer over gulvet i målrettet "angrep", så skjønner de at de har gått for langt, og da blir det mye logring og bakoverører...

Vet flere som har prøvd å "ta" hundene sine, og da ender det ofte med at hunder tar igjen fordi den blir redd.

Har også vært ute for hund som har hoppet opp og så knurret meg i ansiktet, og så forsøkt å småbite meg i armen, men da har jeg bare snudd meg vekk og gått unna. Det var ikke moro, men jeg ville aldri utfordret denne hunden med å prøve å "ta" den fysisk!!! Hvid den knurrer fordi den var redd, ville den ikke blitt mindre redd, og sjansen for at den ville bitt var vel ganske stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 151
  • Created
  • Siste svar

Jeg bruker NS metoden under hverdagsdressuren. Hunden får korrigering iform av klyp i øret, tak i nakken, FY.

Hunden får lærdom av situasjoner iform av et bestemt tak i nakkeskinnet og strengt NEI, (ved feks stjeling av en sokk) Slik at hunden får vite at dette er en uønsket handling. Gjør hunden det igjen får den kraftigere korrigering.

Jeg prøver å unngå slike situasjoner som feks. å ikke la maten stå på bordet, ikke la ting ligge å slenge. Men gjør hunden noe, gir jeg beskjed. Somregel er NEI nok i de fleste tilfeller (og det er ikke så ofte de oppstår), men det etter at jeg tidligere en gang i samme situasjon har gitt hunden et klyp.

En ting som er total forbudt er stjeling av mat på bordet, så da får hunden en kraftig korrigering en gang slik at hunden ikke gjør det igjen.

Jeg bruker ikke PS under trening ellers. Da er det kun godbiter og ros for motivasjon. Etterhvert stiller jeg mer krav til hunden. Da følger jeg jærverud metoden i større grad.

At folk reagerer på PS bryr jeg meg ingenting om. Jeg gjør det på den måten jeg selv føler er den beste med den hunden jeg har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker NS metoden under hverdagsdressuren. Hunden får korrigering iform av klyp i øret, tak i nakken, FY.

Hunden får lærdom av situasjoner iform av et bestemt tak i nakkeskinnet og strengt NEI, (ved feks stjeling av en sokk) Slik at hunden får vite at dette er en uønsket handling. Gjør hunden det igjen får den kraftigere korrigering.

Jeg prøver å unngå slike situasjoner som feks. å ikke la maten stå på bordet, ikke la ting ligge å slenge. Men gjør hunden noe, gir jeg beskjed. Somregel er NEI nok i de fleste tilfeller (og det er ikke så ofte de oppstår), men det etter at jeg tidligere en gang i samme situasjon har gitt hunden et klyp.

En ting som er total forbudt er stjeling av mat på bordet, så da får hunden en kraftig korrigering en gang slik at hunden ikke gjør det igjen.

Jeg bruker ikke PS under trening ellers. Da er det kun godbiter og ros for motivasjon. Etterhvert stiller jeg mer krav til hunden. Da følger jeg jærverud metoden i større grad.

At folk reagerer på PS bryr jeg meg ingenting om. Jeg gjør det på den måten jeg selv føler er den beste med den hunden jeg har.

:P

:P

:P

:P

:P

:P

:P

:P

;)

:P

takk, en som ikke dømmer oss som tar i bikkja

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eeh? Selvfølgelig dømmer hun ikke dere, hun gjør det jo selv. Og dette innlegget er heller ikke ment som et angrep på dere som tar bikkja :P

ok... fint da :P

men skjønner ikke helt hva klikker trening skal være godt for på min stoooore hund, som trenger å vite hvem som er skjefen...

til og med fler som har peiling på hund, og det er alt fra oppdrettere t andre folk med peiling på hund, som sier at hu ikke har vondt av det, jeg tar henne ikke kjempe hardt, det hadde ikke jeg hatt hjerte t vertfall, hu er jo lille voffen min jo :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok... fint da :P

men skjønner ikke helt hva klikker trening skal være godt for på min stoooore hund, som trenger å vite hvem som er skjefen...

til og med fler som har peiling på hund, og det er alt fra oppdrettere t andre folk med peiling på hund, som sier at hu ikke har vondt av det, jeg tar henne ikke kjempe hardt, det hadde ikke jeg hatt hjerte t vertfall, hu er jo lille voffen min jo :P

Klikkertrening fungerer fint på store hunder og, det er en diskusjon på treningsforumet om dette, handler91 har trent nuffer med klikkertrening..Klikkertrening er ikke fri oppdragelse, slik som mange tror. Nei, mange hunder tåler å bli tatt, men jeg tror fortsatt ikke at det er nødvendig..Men hva den enkelte velger er selvfølgelig opp til dem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og det kan du si uten og ha sett hunden?Opplevd nøyaktig hvoprdan han oppfører seg osv? Hmm......

Ja, jeg følte jeg kunne si det etter du sa som følger:

Prøver du og dytte vekk han jeg snakker om sitter han i armen på deg.. Og det er ikke for og lage et rift skal jeg si...

Du levner ikke akkurat mye til fantasien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen ganger er det lov å ta hunden litt i nakkeskinnet å liksom "følg me her" (holder me et sek), eller om hunden kjør noe som den virkelig ike får lov til, som er en uøsnket adferd, som f.eks knurring, så greit å klype i øret. Sikkert mange som kritiserer meg nå. Men jeg mener det er greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok... fint da :P

men skjønner ikke helt hva klikker trening skal være godt for på min stoooore hund, som trenger å vite hvem som er skjefen...

til og med fler som har peiling på hund, og det er alt fra oppdrettere t andre folk med peiling på hund, som sier at hu ikke har vondt av det, jeg tar henne ikke kjempe hardt, det hadde ikke jeg hatt hjerte t vertfall, hu er jo lille voffen min jo :P

mener også at hunder skal vite hvem som er sjefen, mulig eg er litt "gammeldags", men tar heller ikke hunden min hardt, men bare en liten påmindelse at det var feil , eller "følg me he". (og når jeg sier det, så er det bare å hundens oppmerksomhet. noensteder er det vanskelig, for de snuser, spes der jeg trener, og flere gjør det. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mener også at hunder skal vite hvem som er sjefen, mulig eg er litt "gammeldags", men tar heller ikke hunden min hardt, men bare en liten påmindelse at det var feil , eller "følg me he". (og når jeg sier det, så er det bare å hundens oppmerksomhet. noensteder er det vanskelig, for de snuser, spes der jeg trener, og flere gjør det. )

sånn eg kan gjøre det og.... men hard nei, bare sånn, "Nei, ikke lov, her er jeg!"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag tycker att det är upp till var och en hur man vill uppfostra sin hund. Det finns många vägar till målet, speciellt i vardagslydnaden. Så länge det inte handlar om misshandel får folk göra precis som de vill. Själv väljer jag att inte använda mig av fysiska korrigeringar. Självklart kan jag ta i hunden, ta ner den från köksbänken, lugnt putta ner den om den klänger och hoppar när jag inte vill ha kontakt, lyfta den upp och ner etc. Men jag gör det lugnt och stilla utan att skrämmas eller göra illa. Jag har inget behov av fysiska korrigeringar, eftersom jag bygger min träning på positiv förstärkning, negativt straff och extinktion.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

"Pust med magen" sier en valpekjøper av meg - kloke damen...... og det har jeg gjort nå en stund - pusta med magen................ men siden dette er ett forum for de som skal tåle litt mer så puster jeg bare litt med magen........

Først...

Ulvinne - dette er til deg!!

Er det noen grunn til at du mener deg berettiget til å ha lov til å korrigere andres hunder med så brutale metoder????

Skulle likt å se deg forsøke den varianten med en av mine........... <_< (bare prøv liksom)

Tilhengere av bruk av "vold":

Noen har behov for å lese litt oppdatert lektyre om hund, hundehold og trening av hund - jeg foreslår Skyt ikke hunden og kontraktskontraktet på det varmeste. Begge kan leses selv om man ikke bruker klikker og man får fort en langt bedre innsikt i hva en hund er og hvordan den virker. Garanterer a-ha opplevelser og ett nytt syn på hundehold.

Hverken nakketak eller øreklyping hører til i hundedressur - det er ene og alene skremselsprogaganda.

Sånn - nå har jeg antagelig fått oppmerksomheten til en del av dere så da skal jeg komme med ett

spørsmål til dere tilhengere av fysisk avstraffelse i det daglige hundehold:

"Tar" ** du hunden gjentatte ganger for samme feil/uønsket adferd?

** Med "tar" mener jeg fysisk straffer hunden ved bruk av metoder nevnt i deres tidligere innlegg, nakketak, øreklyping osv.

Hvis ja - (hvilket det unektelig høres ut som om flere av dere må gjøre) - har du noen gang tenkt "den **** bikkja lærer jo aldri" (og dermed trått til litt hardere)?

Hvis ja på begge spørsmål vil jeg anbefale at dere for fremtiden går med ett balltre i hånden hele tiden og hver gang bikkja repterer en adferd som du bruker å korrigere den for så denger du balltreet i hue på deg selv og sier "dum eier, dum eier" 10 ganger..........

For dersom dere har hunder som tross fysisk korreks velger å gjenta samme adferden om att og om attatt så bør det på ett eller annet tidspunkt gå opp ett lys for dere ....................... At det eneste du oppnår ved å "ta" bikkja er å få ut egen frustrasjon - bikkjefaen har jo ikke lært en dritt dersom den tross korreks for adferd velger å gjenta adferden liksom.................. Og hva er da poenget med å "ta" bikkja? Hva oppnår du? Annet enn at bikkja blir redd der og da - men helt klart ikke har fattet hvorfor du blir forbanna liksom.

Nei - hunden har ikke fattet poenget med korreksen om den velger å gjenta adferden - og nei, den velger ikke å gjenta adferden fordi den er sta og egen. Den gjentar fordi den ikke har lært..

Ok - på dette tidspunktet vil jeg si: Les videre FØR du/dere svarer takk........ (noen har sikkert fyra seg opp)

Jeg veit - nå høres det ut som om jeg er en skikkelig engel som ikke tar i bikkjene mine, men det er helt feil........ Jeg bruker aversiver i oppdragelsen - om jeg må. MEN - jeg har aldri mått korrigere/refse en hund for samme "feilen" (les: uønsket adferd) to ganger - aldri - og det til tross for at jeg aldri har mått gå så langt som å slenge hunder på rygg. OG - jeg er ALDRI sint når jeg korrigerer - korreksen kommer kort og konsist og kan være alt fra ett napp i pelsen eller tak i kjakan til å kyle en matskål i gulvet for å lage støy samtidig som jeg sier "kutt ut". ......... eller det mest brutale - en gaffel i nesa da gamlefar i sine yngre dager forsøkte å stjele middagen min rett foran nese på meg ......... au tenker dere sikkert - og det var nok ganske vondt - men han lærte da - han har til dags dato ALDRI stjålet fra bordet og vi kan gå fra en rå biff på salongbordet (vi bruker ikke å gjøre det da) og forlate rommet UTEN at han toucher den...... Legger jeg en tørka leverbit på bordkanten så rører han den ikke selv om vi forlater rommet ....... Konklusjon - korreksen funka og han skjønte HVA jeg korrigerte han for...... Og det er ikke en hund her som gjentar en adferd de har blitt fysisk korrigert for - og jeg bruker ikke spesielt voldelige metoder - jeg tar hverken nakketak eller klyper i ører.

Når dette er sagt så skal det legges til at dess mer jeg lærer om hund og trening av hund dess mindre behov har jeg for å ty til fysisk korreks i mitt hundehold......... Jeg har lært meg smartere metoder som ikke bare gir langt tryggere hunder og som gjør meg mer forutsigbar i forhold til hva de kan forvente - men som også gjør at læring går 100 ganger raskere.

JO - jeg forstår at det kanskje kan være behov for fysisk inngripen ovenfor enkelte individer - mitt poeng er imidlertid at skal man bruke fysisk korreks i oppdragelsen så skal og må man være ****** god på å time - og det er man ikke når man må korrigere hunden for samme feilen omatt og omattatt - da er man dårlig på det liksom og bør innse at det ikke er hunden det er noe veien med men metoden........... det er lurt å tenke litt - når du kjefter på bikkja for samme tabben den 5 gangen og røsker tak i den "Hva **** driver jeg med, dette virker jo ikke" og heller finne på noe annet............ Tror mang en tilhenger av fysisk korreks heller burde satse på klikkertrening - for DET kan alle få til nemlig......

Phew.... nå kan dere svare - for nå skal jeg gå å legge meg B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja.. Her bør jeg kanskje ikke svare men prøver meg likevel:)

Jeg mener at det er (avhengig av individ og rase) ikke noe galt i og ta bikkja i nakken en sjelden gang. Selvfølgelig skal man ikke kjekse tak og fille riste den. Men et bestemt tak i nakkeskinnet ser jeg egentlig ikke noe galt i..

At det bør være unødvendig er jeg derimot veldig enig i!

Jeg har foreløpig sett 1 av mange hunder som har tatt "skade" av denne metoden. Og da var det ikke værre enn og rette det opp igjen ved og være kun positiv og bestemt uten fysiske metoder. Se ann hunden og ikke vær voldlig aså går det nok bra.

Alle metoder funker for den personen som benytter seg av den,i de fleste tilfeller:)

Hør hør! Er helt enig her.

Det finnes forskjellige hunder som reagerer forskjellig.

Det er stor forskjell på min søsters hund enn det er med min. Chelsea trengte eg bare sende ett blikk til så skjønte hun at nå hadde hun gått over streken. Å ignorere visse uønsket atferd fra hennes siden lærte henne at det ikke nyttet å holde på med det lengre. Min derimot..... det er en annen sak. Hadde eg drevet med ignorering hadde eg idag slitt med en vanskelig hund. Han er sta som en stein og eg prøvde selfølgelig alt annet enn å heve stemmen og si hardt NEI eller måtte "ta han" i nakken. Det kommer ann på hunden så tilpasser man deretter. Selfølgelig hadde eg foretrukket å lært han opp ved KUN positive metoder. Eg har selv tilpasset det med å rose som bare det og når han VIRKELIG ikke hører på meg når han gjør noe alvorlig da går eg over til å måtte ta han vekk eller verste fall si nei i det eg nøkker han i nakket noe som ikke engang er vondt for han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

........ eller det mest brutale - en gaffel i nesa da gamlefar i sine yngre dager forsøkte å stjele middagen min rett foran nese på meg ......... au tenker dere sikkert - og det var nok ganske vondt - men han lærte da - han har til dags dato ALDRI stjålet fra bordet og vi kan gå fra en rå biff på salongbordet (vi bruker ikke å gjøre det da) og forlate rommet UTEN at han toucher den...... Legger jeg en tørka leverbit på bordkanten så rører han den ikke selv om vi forlater rommet ....... Konklusjon - korreksen funka og han skjønte HVA jeg korrigerte han for......

Tja - jeg kan love deg at den engelsksetter-tispa vi hadde, ikke hadde brydd seg stort om den korreksen. Uansett hvor god timing, uansett hvor vondt det hadde gjort (Du kunne sikkert kuttet nesa av henne uten at det hjalp), sålenge det var muligheter for mat, ville hun ha stjelt maten og heller tatt straffen etterpå.

Og ikke tro hun ikke skjønte hva som var rett eller galt, hun ga rett og slett bare beng i det. Hvis hun stjal mat, så man tydelig på hunden at den visste at den hadde gjort noe galt, hun gjorde seg så usynlig som mulig. Joda - hun skjønte hva hun ble korrigert for, men belønningen (mat) var mye større for henne enn en straff hun kunne fått. (Her snakker vi om en så matgal hund at hun etter å ha funnet noe som lignet mat i en båt, ikke reagerte når det var en fiskekrok hun måtte forsere for å komme til - hun bare presset på, lot fiskekroken gå inn i leppa for å nå matbiten - denne hunden hadde spist pinnsvin om de bare luktet salami)

Selv bruker jeg ikke det jeg kaller fysisk avstraffelse på hund. Jeg kan bruke streng stemme i kombinasjon med et NEI eller FY. Jeg prøver heller å bruke belønning (gjerne bare i form av ros, lek eller kos - godbiter kan det fort bli for mange av hvis man baserer oppdragelsen på det). Gjør den noe jeg ikke liker, kan det å overse den totalt være løsningen, noe som ofte er ganske så virkningsfullt. Likevel skjer det at jeg tar hunden i nakken når den gjør noe galt - i enkelte situasjoner. Må legge til at hunden er en strihåra vorsteh-hanne, tøff, litt stri, litt sta og konsentrert ut av tusan når han bare vil. Jeg tar den ikke i nakken for å straffe den - det vil si, jeg hverken rister eller tar hardt i ham. Nakketaket er rett og slett bare for å få kontakt med hunden. Dette fordi når den er 100% i fokus på det den holder på med, kutter den ut omgivelsene helt. Hvis den da gjør noe uønsket, og jeg kommer til mens den holder på, kan jeg ta tak i den til jeg har kontakt - så snakke den til "fornuft". Den har et enormt jaktinstinkt, så jeg mener noen ganger dette er nødvendig, for når den jakter er den litt i sin egen verden, og nakketaket gir meg oppmerksomheten jeg trenger for å snakke den til rette. Det finnes sikkert andre metoder, men dette fungerer, hunden har ikke vondt av det da nakketaket hverken er gjort i sinne eller så hardt at det er vondt eller skremmende, og da ser jeg ikke noe galt i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...