Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger råd angående grensesetting/stress


melle89
 Share

Recommended Posts

Jeg har en whippet på 4,5 år. Han er snill og trygg, og egentlig rolig og behagelig, rett og slett en kjempehund på mange måter!.... Men han er delvis slitsom i enkelte settinger, får et høyt stressnivå og uro. Han har vært en liten håndfull og vi har kommet langt med flere ting. Men her er de situasjonene vi fortsatt strever litt med.

Situasjoner han stresser seg opp i er :

Når vi skal ut. Spesielt om bånd taes frem. Jeg er nøye med at det er jeg som inviterer hundene med på tur. Og det skjer kun når de ligger rolige i sengene sine. De må så gå bak meg til yttergangen (lar jeg whippeten gjøre som han vil løper han i forveien, kommer i retur, løper i sirkel foran meg osv.). Samme når vi kommer inn fra tur, være rolige i gangen så gå bak meg inn til stua. I gangen har han vært fæl til å pipe og tråkke rundt omkring. Nå piper han svært lite pga mye rotrening, og at han aldri får viljen sin med piping. Men uro har han fortsatt. Han gnir seg inntil både meg og den andre hunden, hopper opp når jeg tar på sko / finner frem bånd. Jeg må blokkere ham når sele og dekken skal på, for når han berøres gnir han seg ofte hardt mot meg eller den andre hunden. Rett og slett ufin oppførsel. For å holde stressnivået lavt venter jeg alltid med å gå ut til han er stille og rolig (nå er han svært flink til det). Vanligvis tisser de i hagen løse og får kun hovedturer i bånd. Men en periode i fjor begynte jeg å ta alle tisseturene i bånd også, rett og slett for å fjerne forventningene han får når båndet taes frem. Og det hadde god effekt og hjalp mye! Den andre hunden kan gjerne legge seg ned i gangen før tur. Han er helt rolig, men kanskje han gjør det for å dempe den andre også?

Når vi får besøk. Må ha hilseforbud når besøket kommer. Hundene bak grind eller under kommando i sengende sine, evt holde dem ved meg i sele/bånd ute. Overfaller besøket med hopping om han har mulighet, kan da eskalere til skikkelig intens jojo-hopping hvor han hopper så kraftig at bakbeina forlater bakken, selv om personen det gjelder ikke gir hunden noen som helst kontakt (feks bare står og tar av seg sko eller jakke i gangen, totalt uforberedt på at det kommer en hund i det hele tatt) (Dette smitter da over på den andre hunden om de er sammen.) Går deretter egentlig raskt lei av besøket, og er lite interessert i kos. Vil bare overfalle dem så er han ferdig. Har hatt hilseforbud i lang tid, han er roligere nå og vi kan se det an hvem som kommer og i hvilken situasjon det er i. Men må hele veien ha tydelige rammer. Han er roligst rundt min svigerfar som han ser oftest, da trenger jeg vanligvis ikke gjøre noenting for han bryr seg stort sett lite. Jeg har jobbet endel med kontakttrening rundt folk og det har vært til stor hjelp. 

I fjor vår eskalerte dette. Nærmeste nabo passet en hund deltid over en periode. Og plutselig en dag var jeg ikke i tvil om at den hunden måtte være en tispe, for begge hundene reagerte kraftig på lukter etter denne hunden. Whippeten har lite erfaring med tisper, møtte en tispe noen ganger før dette, og da var han veldig ydmyk men ble tydelig seksuelt opphisset i form av jokking. En gang etter i fjor vår ble han svært ivrig på min andre hund, en da 8 år gammel kastrert hannhund. Han oppfører seg delvis som om han er en tispe. Han blir da svært intens og skal slikke ham på tissen, lukte og slikke i sengen han har ligget når han reiser seg og slikke på tisset når han har tisset. Må tisse over hans tisseflekk og har noen få ganger sett tendenser til jokking (stopper ham lett med et "nei"). Dette varierer i intensitet, men det er slitsomt til tider. Den gamle hunden har jeg levert to urinprøver til dyrlegen, brukt forhudsrens og tatt blodprøve (i forbindelse med en annen sak). Ingen funn. Har opplevd at vi står i gangen og gjør oss klar til tur så MÅ han bare styrte inn tilbake til stua for å undersøke senga den andre hunden har vært i. Den andre hunden lar ham holde på. Jeg prøver selvsagt å hindre whippeten i å utføre den slags oppførsel. Han tisser nå også på alt han kommer over ute, også ting som vi skal bruke som høytrykkspyler, vannslange, høynett og høyposer, biler o.l.

Han liker ikke dekken.. Gnir seg inntill alt han kommer over i perioder (husvegg, hekken, meg, andre hunden, kvister osv.) biter i dekkenet og styrer på. På en voldsom måte. Men kan også gå veldig fint, alt etter stressnivået antagelig.. Virker som dette ikke er uvanlig med whippet, etter hva jeg har funnet ut i senere tid..?

Jeg ser i ettertid at det er endel jeg kunne gjort annerledes fra han var valp. Men lett å være etterpåklok. Det har vært litt dårlig grensesetting, antagelig. Jeg bestemte meg før valpen kom i hus at jeg ikke skulle være hard med ham på noe vis. Uønsket oppførsel overså jeg eller evt fjernet ham fra situasjonen. Nå også blir det bare lette blokkeringer som kun bare stopper den uønskede adferden der og da.

Føler vi er inne i en evig sirkel med ro-trening. Grunnen til at jeg skriver dette innlegget nå er at jeg merker et høyere stressnivå etter at vi var på tur i en skog det ferdes mange hunder forrige uke, de ble svært ivrige der pga alle luktene. Viste seg at vi hadde gått rett bak ei tispe så det var ikke så rart.

Greier ikke helt å slå meg til ro med at det er sånn det skal være resten av hans liv. Min andre hund er en blanding av dalmatiner og border collie, aldri vært slikt stress med ham. Men han har andre issues igjen da, mer usikker i noen situasjoner. Men hundene sammen stresser seg gjerne opp mer enn om de er alene.

Tanken slår meg jo i blandt; hvordan hadde whippeten vært som kastrert... Er redd han evt da blir usikker på noe vis (lest om det). Kastrering ser jeg ikke lett på! Eller er det rett og slett "bare" tydeligere grensesetting som skal til? Og hvordan? 

Skulle ønske jeg kunne fått whippeten til å bli mer ydmyk (kanskje ikke riktig ord men dere skjønner vel), ikke så busete, brå og intens.  Jeg prøver hele veien å være rolig selv for å unngå å være en kilde til stress.

Han er en veldig fin og flink hund på mange måter - men delvis slitsomt med dette stresset som hele tiden må holdes i sjakk så godt det lar seg gjøre.

Har lest alt jeg har kommet over om stress, rotrening o.l. Men føler jeg likevel står fast og håper noen kan se på oss med nye øyne og komme med noen tips og råd :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan anbefale denne metoden for stress. Det er litt jobb å sette seg inn i men det virker:
http://trust-technique.com

For hopping og stress i gangen bruker jeg Sophia Yin's metode "say please by sitting" https://drsophiayin.com/videos/video-tag/say-please-by-sitting/

Har ikke noe erfaring med whippet, men Inbiller meg at de trenger å løpe mye. Får han løpe løs?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for tips! Skal se på linkene når jeg får tid.

Han løper løs daglig, vi bor på gård og har stor inngjerdet hage + han er med løs på gårdsplassen og i stallen. Går også mye løs på tur når det ikke er båndtvang. Når det er båndtvang sykler vi i tillegg til vanlige turer i bånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når dere skal ut på tur, kan du ikke lære ham å legge seg, og bli liggende til han får på båndet og dere går ut? Det samme gjelder ved besøk, jeg tenker at en sterk "legg deg på plassen din"-kommando burde hjelpe.

Nå er ikke ridgebacken den som er mest stressa når vi skal på tur, men siden han er så stor så er han den som er mest i veien. Han kan gjerne få beskjed om å sette seg og bli sittende til vi skal gå, så vi slipper å gå å dytte på ham i en litt trang gang.

Med tanke på jokking og stressproblemer så ville jeg kanskje begrenset hvor mye han får lov til å markere ute. Mine får lov til å markere nå og da, men når de (spesielt ridgebacken) begynner å stoppe hver 5. meter så er det slutt.

Kan anbefale boken Control Unleashed, den har en del om selvkontroll/impulskontroll som er veldig bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din whippet høres litt ut som min schäfer *ler* Hvert fall på de første tingene. Surrer rundt og stresser før tur...men MIN whippet legger seg i hundesenga på gangen og bare venter. I forhold til de få gangene vi får folk på besøk, så skal begge to helst krype inn i dem :P

Ift. stress når du skal på tur, har jeg hatt litt effekt med å kommandere sitt, og si "Nei, sitt" når hun reiser seg. På den måten så senker stressnivået seg, for hun får ikke øst seg opp med å gå rundt og rundt og stresse. Hun er nødt til å sitte (og tie stilt) i  minst 5 sekunder før jeg åpner døra og vi kan gå. Nå er lyden borte og jeg synes hun er roligere, selv om det føles litt som å slippe en spendt gummistrikk.

Ift. hilsing på besøkende, så holder jeg de i bånd til de har kledd av seg. Så sier jeg noe sånt som "Klar til å bli overfalt av velkomstkommiteen?" og så slipper jeg en hund først, før jeg slipper den andre. Og så hopper de, koser og løper rundt besøkende en liten stund og er totalt uoppdragne :icon_redface:

Sånn hvis det passer seg veldig dårlig å la hundene hilse overstrømmende på besøket, så får de se at besøket kommer, får hilse mens jeg holder de i halsbåndet og så setter jeg de på soverommet eller gangen e.l. så kan de være der de få gangene det er nødvendig. Det var kanskje ikke så fryktelig hjelpsomt da. Jeg har bare funnet ut at akkurat det gidder jeg ikke gjøre så mye med :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Frøkna mi blir så gira når hun skjønner at vi skal på tur at hun greier egentlig ikke være rolig, og i en trang gang med to hunder er det veldig slitsomt og irriterende. Så hun får ikke lov til å stresse rundt, men må sitte pent og vente til jeg har tatt på den andre hunden selen, og gjort klar meg selv. Hun må også sitte pent og vente til jeg har åpna døra, den andre hunden min har gått ut, og jeg har sagt værsågod.

Det er heller ikke lov til å løpe som en tulling ned trappa og nesten dra meg overende, hun skal vente og gå rolig ned trappa. 

Når hun skal ut i den ene hundegården  går hun ut verandadøra, og da må hun også sitte pent og vente til jeg har åpna døra, til den andre hunden min har gått ned trappa til hundegården og til jeg har sagt værsågod, slik at hun ikke river med seg mini i det hun stuper ned trappa i sin iver.

Det fungerer egentlig veldig greit for å slippe å ha en hyper unghund som virrer overalt og bare skaper irritasjon.

Også har jeg erfart at siden det fort koker over for henne, så prøver jeg å ikke gire henne opp, for da blir hun enda mer hyper, hopper og napper og blir helt vill. Så jeg prøver å oppføre meg rolig i hennes selskap, og når hun tar av, så snur jeg meg vekk og gir ingen oppmerksomhet før hun er rolig. Blir hun for vill, så får hun beskjed om å legge seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 Vi forsterker forventninger om å hilse, gå ut, hyggelige gjester, alle verdens mens valpen er liten og søt og vi er fulle av illusjoner og myter om at alt skal hilses på og alt skal være så gøy og positivt og denne to-kilos vidunderklumpen skal ha verdens lykkeligste valpetid. 

Så kommer puberteten ....

Slutt nå å lag ris til egen bak, men sett de grensene/ form den atferden dere ønsker for den voksne hunden, fra dag èn. Det kan også gjøres positivt :D Slik slipper både dere og hunden en masse frustrasjoner og tull når hunden ikke lenger er liten og søt. 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 timer siden, ida skrev:

Slutt nå å lag ris til egen bak, men sett de grensene/ form den atferden dere ønsker for den voksne hunden, fra dag èn. Det kan også gjøres positivt :D Slik slipper både dere og hunden en masse frustrasjoner og tull når hunden ikke lenger er liten og søt. 

Så det du sier, er at jeg burde sagt fra til prinsessebarnet allerede da hun var valp at det IKKE er lov til å bite meg i anklene, IKKE er lov til å henge i nakken på Willy når vi skal gå ut, IKKE er lov til å løpe rundt seg selv i ekstase fordi vi skal ut, IKKE er lov til å bite meg i anklene - igjen - når vi har tatt på båndet og skal gå avgårde? At det IKKE er lov til å.... ehhhhhhhh.... man kan da ikke mene at man skal sette grenser for søte små prinsesser? :o 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Siri skrev:

Så det du sier, er at jeg burde sagt fra til prinsessebarnet allerede da hun var valp at det IKKE er lov til å bite meg i anklene, IKKE er lov til å henge i nakken på Willy når vi skal gå ut, IKKE er lov til å løpe rundt seg selv i ekstase fordi vi skal ut, IKKE er lov til å bite meg i anklene - igjen - når vi har tatt på båndet og skal gå avgårde? At det IKKE er lov til å.... ehhhhhhhh.... man kan da ikke mene at man skal sette grenser for søte små prinsesser? :o 

*fnis* Du er nå søt du, Siri! 

På 4/14/2016 at 10:46 PM, MH skrev:

Jeg ser i ettertid at det er endel jeg kunne gjort annerledes fra han var valp. Men lett å være etterpåklok. Det har vært litt dårlig grensesetting, antagelig. Jeg bestemte meg før valpen kom i hus at jeg ikke skulle være hard med ham på noe vis. Uønsket oppførsel overså jeg eller evt fjernet ham fra situasjonen. Nå også blir det bare lette blokkeringer som kun bare stopper den uønskede adferden der og da.

Å være etterpåklok er bortkastet tid, så ikke plag deg selv med å tenke på hva du burde ha gjort og hva du skulle ønske du hadde gjort, finn heller ut hvordan du vil gjøre det fremover :)

Det jeg ville gjort, eller - det jeg nå driver og gjør med ei frøken her som er litt i overkant begeistret for det meste, er å lære henne å beherske seg. Hun får f.eks ikke komme ut i gangen mens jeg kler på meg, hun må stå i stua og vente (det er mest fordi at gangen ikke er stor nok til 3 gærne bikkjer og meg som kler på meg) til jeg tar på henne båndet. Hun får ikke lov til å spise før jeg sier værsågod. Vel.. Det er de to områdene jeg har begynt på, min lille dukke har fått samme (manglende) oppdragelse som Siris prinsesse, så vi prøver å ikke gape over mer enn vi kan tygge over enda ;) 

Begynn smått og ikke forvent for mye i begynnelsen, dette er en godt innarbeidet atferd, han veit ikke om noen annen måte å oppføre seg på. Jeg er ikke så opptatt av å overse atferd jeg ikke vil ha, jeg sier i fra til hunden at dette syns jeg er feil, så det jeg gjorde med min frøken, var rett og slett å føre henne ut av gangen igjen og si "nei" når hun prøvde å gå over dørstokken. Det ble noe av det samme med maten, hun fikk beskjed om å sitte, så satte jeg ned skåla, og i begynnelsen sa jeg "værsågod" omtrent i det jeg satte ned skåla, mens nå kan jeg reise meg opp før hun får værsågod. Husk å belønne rolig, gjerne med mat, og belønn ofte i begynnelsen - det er viktig at det ikke blir for vanskelig og for frustrerende, ikke sant. 

Det er viktig at du er rolig, selv om du kanskje føler deg stressa og små-svett av bikkja. Du snakker rolig med lav stemme, om du må håndtere den, så håndterer du den rolig men bestemt, ikke bli irritert, ikke bli sur, ikke bli frustrert osv. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 timer siden, Siri skrev:

Så det du sier, er at jeg burde sagt fra til prinsessebarnet allerede da hun var valp at det IKKE er lov til å bite meg i anklene, IKKE er lov til å henge i nakken på Willy når vi skal gå ut, IKKE er lov til å løpe rundt seg selv i ekstase fordi vi skal ut, IKKE er lov til å bite meg i anklene - igjen - når vi har tatt på båndet og skal gå avgårde? At det IKKE er lov til å.... ehhhhhhhh.... man kan da ikke mene at man skal sette grenser for søte små prinsesser? :o 

:teehe:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får han nok aktivitet sånn ellers? Løpt nok løs og slike ting? :) 

En flat i familien er tilsvarende ved hilsing, de har ganske strengt regime med at han må ligge i sengen sin når det kommer folk på besøk. Når folk har fått kommet innenfor og hengt av seg får han lov til å hilse. Blir han intens ved hilsing (uavhengig av når) må han legge seg på gangen (kan se inn i stuen, så han blir ikke ekskludert). Det bedrer seg sakte men sikkert.

 

Har ikke hørt om noe så uttalt dekkenproblem tidligere. Jeg har en som ikke liker å ha ting på seg (dvergpinscher), og jeg løser det ved å kun bruke dekken når det faktisk er nødvendig. Min bryr seg ikke så snart hun kommer ut og turen er i gang, så det er strengt tatt ikke noe problem. Whippeten tåler mye, så jeg ville droppet dekken med mindre det var helt nødvendig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vær tydelig med å si nei slik at han forstår at adferden ikke er godkjent.. 

Jeg har vært borti min del av folk som sliter med det ene og det andre, og så når de skal si ifra, blir det bare "nei du da.. Ikke gjør sånn. Kom nå da.." 

Vil du at hunden din skal komme, så sier du "kom" eller "navnet - kom".. 

Ellers er gå og legg deg en fin kommando.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange svar og gode råd!

Jeg har innsett at jeg må si tydeligere ifra på hva som er uakseptabel oppførsel. Har alltid sagt kort og greit nei og så evt en lett blokkering, men må nok si NEI så det virkelig når inn mellom ørene ;) 

Det å få ham til å sitte når sele/dekken/halsbånd skal trees over hodet fungerer fint, har startet med det og kan overføre det i flere situasjoner :)

Ellers så kan han gå å legge seg på kommando, bli på plassen sin og er veldig flink på det. Han er også flink når vi møter folk ute, og jeg holder ham nær og sier de ikke kan hilse :) Men skulle bare ønske han var like rolig og flink når han ikke var under kommando også :D 

Det er egentlig vanskelig å forklare hvordan han er, fordi han kan ha varierende stressnivå og da blir jo oppførselen deretter. Som med dekken feks. Han kan gå uten å ense dekkenet noen ganger eller han være stikk motsatt :) 

Skal skrive svar i tråden her etterhvert - og fortelle hvordan det går med treningen :) 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med å være rolig og flink når han ikke er under kommando er en vane som må læres inn. Jeg skal love deg at dersom du ber ham om å legge seg hver eneste gang du går mot utgangsdøra så vil han etterhvert gjøre det av seg selv. Men siden han nå har lang erfaring i å gire seg opp når du gjør det, så vil det ta lengre tid enn det ellers ville gjort.

Men poenget er ihvertfall at du må lære ham de vanene du vil han skal ha, de kommer ikke av seg selv. Så du må fortelle ham i alle situasjoner der du vil han skal slappe av, så kommer det forhåpentligvis på plass etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund som er veldig mye og overalt hele tiden, stresser lett og har mye energi. Jeg bruker masse its your choice (finnes mange youtube videoer på det) ved at ingenting hender om han ikke setter seg feks. Han må vente i senga si mens jeg kler på meg, setter han en pote ut av den så bare fryser jeg totalt og venter til han flytter poten opp i senga igjen så fortsetter jeg. Samme om han vil ut døra, da må han sitte, sitter han ikke går ikke døra opp, samme når vi skal inn osv osv... 

Feks åpne ytterdøra er jo veldig grei å begynne med, be om sitt og åpne ikke døra før hunden sitter, forsøker den å reise seg så bare lukker du døra igjen. Tar lang tid i starten, men synes de tar det ganske fort, og det har gjort livet mitt betraktelig mye enklere. Han er mye enda, min er jo veldig ung og vi har mye å jobbe på enda, men tenkte kanskje dette var noe som kunne hjelpe deg også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...