Gå til innhold
Hundesonen.no

Hannhund fiksert på tisper uten løpetid


Almenningen
 Share

Recommended Posts

Hei.
Jeg har en Norsk Elghund som runder året denne måneden. Han er godt sosialisert og kommer overens med alle hunder. Det hender og har tidligere hendt at han får en slags fiksering av tisper (tilogmed ett tilfelle med en han hund). Ingen av gangene har tispen hatt løpetid (det dreier seg ikke om samme hund) og han jokker heller aldri på dem. Han står ved siden av og følger etter dem som en magnet, om du vil. Selvom det er 4-5 andre hunder tilstede er det bare denne ene tispen (som han da har fått en fiksering for) som betyr noe. Forleden dag gikk det så langt at han ble dominerende overfor de andre hannhundene tilstede. Hvor han "angrep"/kjeftet på dem idet de kom for nær. Når det er snakk om å dra, får han mer eller mindre separasjons angst overfor denne tispen. Nekter å gå, piper og uler. Mitt spørsmål er om dette er normalt, og om det er noen gode råd for å unngå slik adferd? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta han i koppel.

Min får inte lov att bete sig så, märker jag att han blir ofin (för det är faktiskt det de blir) mot andra hundar så får han inte lov att vara lös samman med dem.
Var konsekvent.

Och ja, det är efter vad jag förstått helt normalt att hanhundar kan få för sig sådana idéer, men det är också vi som ägares ansvar att se till att de inte har lov att bete sig så.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan også være lurt å holde ham litt borte fra andre hannhunder enn de han kjenner veldig godt i den her perioden, så han ikke får erfaring med å oppføre seg bøllete. Jeg tror det øker sjansen for at man får en trivelig og sosial hannhund når de er voksne. Gå turer i bånd og ikke la det komme til konfrontasjoner - ellers støtter jeg TrasselTrollet sine tanker, hannhunder får ikke oppføre seg som overkåte drittunger mot tisper

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

han er jo akkurat blitt mann, da er det ofte litt sånn. Det beste er nok først å fremst å ikke ha han løs med hannhunder så lenge det er tisper i nærheten. Han må jo lære seg å kontrollere disse hormonene og lære seg hva som er greit og ikke greit å gjøre med damene. Ikke la han være med slike tisper som tillater alt, men heller ikke dem som kjefter og brøler for den minste ting. Finn noe midt i mellom som kan gi han litt dannelse. Samtidig så er det ikke bare tispas jobb å oppdra gutten. Dere må også si ifra når han blir for mye. Ta han i bånd eller ikke slipp han løs om han jager seg opp.

Vi har en slik rottweiler gutt med våre to damer nå og da. Og da får han like mye beskjed fra oss som av dem at han må oppføre seg. Det er greit å dilte etter, men å slikke, jukke, knuffe, mase og bjeffe på dem er det null toleranse på fra alle kanter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen tisper lukter bedre enn andre, selv når de ikke har løpetid. Og noen hannhunder er generelt veldig opptatt av damer, kan jo være forskjellig som trigger det, men uansett så ville jeg hvertfall avbrutt og kobblet han med en gang han begynner slik. Både for å lære han at det ikke er lov og for å unngå at han plager tispa og for å unngå at det blir bråk med noen av de andre hundene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo vanskelig og si, noen hannhunder er jo idioter på tisper hele tiden, noen er idioter på noen og umulig å bryte fra det, mens andre er mye mer grei på det. Men det er en grei sjanse for at det blir bedre når ikke hormonene raser like mye selvsagt og at han ikke får mulighet til å utvikle dette/lære seg at han får lov vil mest sannsynlig også være med på å dempe det. Er det noen hunder dere kjenner godt han er sånn på så kan det jo kanskje også være til hjelp å gå en del tur sammen i bånd hvor han ikke får gå å være fiksert på tispa og forhåpentligvis før eller siden skifter fokus og greier å innfinne seg med det. Det burde jo være god lærdom. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en av de tispene som hannhunder blir så betatt av. Vil anbefale å ikke gi han muligheten til å begynne å jukke på disse tispene, for når han knekker den koden og finner ut at det er mulig, så blir han veldig slitsom.

Noen hannhunder blir bedre, noen blir nesten verre etterhvert som de blir skikkelig voksne, veldig individavhengig. Og ikke noe gøy for tispene som er mottakerne for denne "kjærligheten"/"forelskelsen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...