Gå til innhold
Hundesonen.no

Underbitt? Penger tilbake?


heia124
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Pixie skrev:

Ikke vet jeg! Liten oppdretter da, mer som familiehunder. Ser nå at det faktisk ikke er merket av i kontrakten om han er til selskap, avl eller utstilling. Siterer ordrett: "Skulle hunden etter levering utvikle sterk grad av HD (under forutsetning av at hunden er foret og mosjonert riktig, og ikke holdt for fet, eller mosjonert for hardt) eller tosidig/ensidig kryptorkisme, skal kjøperen ha rett til å få halve kjøpesummen tilbake. Kravet om slik tilbakebetaling skal være rettet til selger innen hunden er fylt 16 mnd når det gjelder HD" Altså innen en måned etter at han HD-røntges ved 15-mnd alder slik vi har forpliktet oss til. Får man HD-resultater avlest innen en måned? Fortsetter: "OBS: Det er et vilkår for tilbakebetalingen av denne halve kjøpesummen at den kjøpte hunden leveres tilbake til selgeren."

For oss er det totalt uaktuelt å levere ham tilbake, da vi tror vi kan gi ham et bedre liv med HD enn oppdretter kan.

Jeg er også en liten oppdretter, alle Alis søsken er "bare" familiehunder, og jeg betaler tilbake halve kjøpesummen om de får HD D eller E, det ville for det første ikke fallt meg inn at jeg skal ha tilbake hunden, og jeg ville for det andre aldri ever formulert i en kontrakt forbehold som i din - "under forutsetning av at hunden er foret og mosjonert riktig, o gikke holdt for fet, eller mosjonert for hardt". Seriøst, sånt får meg til å se rødt, når oppdrettere skyver HD-problematikk over på valpekjøpere. Hvis ikke HD er arvelig, hvorfor ser vi veldig mye av det på enkelte raser (som f.eks mellompuddel), mens veldig lite av det på andre raser (som f.eks storpuddel - samme eksteriør, bare forskjell i størrelse, men på storpuddel har det vært krav om å avle på HD-fri foreldre lenge). Det hadde jeg ikke gidda å forholde meg til engang, oppdrettere må forholde seg til kjøpsloven, så de kan ikke legge sånne føringer i avtalene sine. 

Akkurat nå, Pixie skrev:

Dere som er oppdrettere, hvordan skal jeg forholde meg til dette?

"Hvis uforutsette ting skulle oppstå som gjør at hunden må omplasseres, vil oppdretteren i henhold til nedenstående punkter ha rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt dersom:

Kjøper påviselig vanskjøtter hunden, kjøperen uten saklig grunn ønsker å avlive hunden, kjøper av bestemte årsaker ikke lenger finner å kunne ha hunden i sitt hjem, kjøper krever oppdretter for uforutsette utgifter til veterinær etc."

Vanskjøtsel skjønner jeg,avlivning likeså selv om det blir en skjønnssak hva som er saklig grunn. Men det er ingen steder spesifisert noe om hva som er "bestemte årsaker"... 

Nå ble jeg forvirra!

Nok en greie oppdrettere mener de har rett til, men som ikke er gyldig i en kontrakt. Om du ønsker å avlive hunden din, så er ikke det noe oppdretter har noe med, samme hvor usaklig vedkommende måtte mene at det er. Om du vanskjøtter hunden din er det en sak for Mattilsynet, ikke oppdretter. Og vederlagsfritt? Sorry, men det er jo latterlig. Vil oppdretter ha tilbake hunden din, får h*n jammen meg betale for den, forutsatt at du vil selge den til han/henne. 

Når det er sagt, så vil oppdrettere flest ha oppdateringer om valpene de har solgt, følge de livet ut, vite at de har det bra. Jeg har i mine kontrakter at jeg vil ha beskjed, og evt at jeg får kjøpe (KJØPE!) de tilbake, men hadde jeg trodd at en av valpekjøperne mine vanskjøtta hunden de har kjøpt av meg, hadde jeg anmeldt de til Mattilsynet, ikke lekt sheriff og henta den sjøl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg er også en liten oppdretter, alle Alis søsken er "bare" familiehunder, og jeg betaler tilbake halve kjøpesummen om de får HD D eller E, det ville for det første ikke fallt meg inn at jeg skal ha tilbake hunden, og jeg ville for det andre aldri ever formulert i en kontrakt forbehold som i din - "under forutsetning av at hunden er foret og mosjonert riktig, o gikke holdt for fet, eller mosjonert for hardt". Seriøst, sånt får meg til å se rødt, når oppdrettere skyver HD-problematikk over på valpekjøpere. Hvis ikke HD er arvelig, hvorfor ser vi veldig mye av det på enkelte raser (som f.eks mellompuddel), mens veldig lite av det på andre raser (som f.eks storpuddel - samme eksteriør, bare forskjell i størrelse, men på storpuddel har det vært krav om å avle på HD-fri foreldre lenge). Det hadde jeg ikke gidda å forholde meg til engang, oppdrettere må forholde seg til kjøpsloven, så de kan ikke legge sånne føringer i avtalene sine. 

Nok en greie oppdrettere mener de har rett til, men som ikke er gyldig i en kontrakt. Om du ønsker å avlive hunden din, så er ikke det noe oppdretter har noe med, samme hvor usaklig vedkommende måtte mene at det er. Om du vanskjøtter hunden din er det en sak for Mattilsynet, ikke oppdretter. Og vederlagsfritt? Sorry, men det er jo latterlig. Vil oppdretter ha tilbake hunden din, får h*n jammen meg betale for den, forutsatt at du vil selge den til han/henne. 

Når det er sagt, så vil oppdrettere flest ha oppdateringer om valpene de har solgt, følge de livet ut, vite at de har det bra. Jeg har i mine kontrakter at jeg vil ha beskjed, og evt at jeg får kjøpe (KJØPE!) de tilbake, men hadde jeg trodd at en av valpekjøperne mine vanskjøtta hunden de har kjøpt av meg, hadde jeg anmeldt de til Mattilsynet, ikke lekt sheriff og henta den sjøl. 

Sitter og leser gjennom papirene vi fikk. Hun mener at for mye kjøtt gjør hunden syk, og viser til en veterinær i Sverige (Stavenborn) som snakker om feil mineral- og vitaminbalanse. Hun mener vi må etablere oss som flokkledere med en gang. Hun mener vi må irettesette valpen om den bjeffer eller er usikker i en periode der pelsen er tett foran øynene før den faller ned på sidene av snuten(irettesette for at valpen er usikker fordi den ikke ser?) Hun mener dressur (utover innkalling og vanlig oppdragelse) bør vente til etter 6-7 mnd alder. Hun anbefaler homeopatimedisn mot tette analkjertler. Hun vil også bli rådført (les:spurt først) dersom de som kjøper tispe av henne ønsker å parre denne, slik at hun kan "hjelpe dem" å finne den beste kombinasjonen. 

Jeg kjenner dette er en oppdretter vi kommer til å ha et facebook-forhold til, dvs hun får se hvordan han utvikler seg og kommentere alt hun vil men vi kommer ikke til å rådføre oss med henne akkurat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pixie den kontrakten din høres ut som det jeg har hatt på katter fra "gale amerikanske oppdrettere". Hjelpe meg!  Mine kontrakter er jo nakne i forhold har jeg funnet ut. De innebærer at jeg ønsker førsteretten på å kjøpe hunden tilbake ved evt omplassering og at jeg anbefaler øyelysning og gonioskopi. Neste kull kommer til å ha med et punkt om at jeg betaler til bake x antall kr når undersøkelsen er fullført.  Ellers en oppfordring utenfor kontrakten om å holde kontakten og ikke minst ta kontakt om det skulle være noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.4.2016 at 8:47 PM, Pixie skrev:

Dere som er oppdrettere, hvordan skal jeg forholde meg til dette?

"Hvis uforutsette ting skulle oppstå som gjør at hunden må omplasseres, vil oppdretteren i henhold til nedenstående punkter ha rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt dersom:

Kjøper påviselig vanskjøtter hunden, kjøperen uten saklig grunn ønsker å avlive hunden, kjøper av bestemte årsaker ikke lenger finner å kunne ha hunden i sitt hjem, kjøper krever oppdretter for uforutsette utgifter til veterinær etc."

Vanskjøtsel skjønner jeg,avlivning likeså selv om det blir en skjønnssak hva som er saklig grunn. Men det er ingen steder spesifisert noe om hva som er "bestemte årsaker"... 

Nå ble jeg forvirra!

 

De kan jo alltids skrive sånt i kontrakten, men så lenge du har betalt full pris for valpen så står du fritt til å gjøre hva du vil selv om det står sånn i kontrakten.. 


Jeg synes det er helt greit å selge hunder til tur, kos eller hva nå man vil kalle det, og om man spesifiserer det på forhånd så synes jeg det er helt innenfor å ikke kompensere feil som ikke er til plage for hunden eller til ulempe for eierne. For det må jo være det som er viktig? Selger man derimot brukshunder å reklamerer for det så er det kanskje på sin plass med noen garantier ifht det og selger man utstillingshunder så er det vell på sin plass med noen garantier for det. Sykdommer, feil eller mangler som er til plage for hund eller hundehold eller som krever vet behandling osv så er det på sin plass med en kompensasjon uansett. Og det burde ikke forbeholde at man gir tilbake hunden, da burde isåfall hele kjøpesummen tilbakebetales så man kan kjøpe seg en ny hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror flere og flere prøver å sikre seg med og selge valpene som kosehunder.

Feks. var jeg veldig klar på at valpen min skulle brukes, og på utstilling. Men i kontrakten står det "...selges som selskapshund". Det er også spesifisert at jeg ikke får igjen noe ved tannfeil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg bare tenke litt høyt her. Men tannmangel, er det verre på en rase hvor det står spesifisert "fullt tannsett"  i standarden enn en hvor dette ikke står?

Hva med en rase hvor det er et kjent problem,  kontra en uten problemer normalt sett?

Hva med tenner av dårlig kvalitet så de lett knekker eller mistes? 

Eller hunder som tygger på noe hardt så tanna faller ut/knekker? Det er jo ikke så lett i etterkant å fastslå hvorvidt tanna var der. Synes kanskje på røntgen hvis det sitter igjen en rot. 

Jeg ville vel synes at feilstillinger på tennene er potensielt verre. Er jo gjerne feilstilte hjørnetenner som lager mest problemer,  ikke en uteblitt tann.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg solgte i sist kull en valp med overbitt, og de fikk avslag tilsvarende det en veterinær estimerte prisen for å slipe ned/trekke hjørnetenner - dette var haikjeft-bitt med en viss sannsynlighet for at hjørnetennene nede kan komme til å irritere ganen. Så de fikk prisavslag med en gang, framfor at jeg dekker en eventuell veterinærregning en gang i framtiden. Valpen har ikke trengt veterinær på grunn av dette enda, og forhåpentligvis slipper de unna (den er 17 måneder gammel) - men jeg tok den "økonomiske risikoen". Overbittet var over en centimeter da valpen var åtte uker, så det var ikke et tvilsbitt, og er et klassisk tilfelle på bitt som kan bli problematisk for hunden.

For meg er det forskjell på om bittfeilen kan skade/plage hunden, eller om det er noen millimeter kosmetikk. Rake knevinkler og slarkete haseledd kan være mer plagsomt for en hund, for eksempel. Det er vanskelig å lage en fasit, så det må bli litt case by case-vurdering også, tenker jeg.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...