Gå til innhold
Hundesonen.no

Underbitt? Penger tilbake?


heia124
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Pixie skrev:

Ikke vet jeg! Liten oppdretter da, mer som familiehunder. Ser nå at det faktisk ikke er merket av i kontrakten om han er til selskap, avl eller utstilling. Siterer ordrett: "Skulle hunden etter levering utvikle sterk grad av HD (under forutsetning av at hunden er foret og mosjonert riktig, og ikke holdt for fet, eller mosjonert for hardt) eller tosidig/ensidig kryptorkisme, skal kjøperen ha rett til å få halve kjøpesummen tilbake. Kravet om slik tilbakebetaling skal være rettet til selger innen hunden er fylt 16 mnd når det gjelder HD" Altså innen en måned etter at han HD-røntges ved 15-mnd alder slik vi har forpliktet oss til. Får man HD-resultater avlest innen en måned? Fortsetter: "OBS: Det er et vilkår for tilbakebetalingen av denne halve kjøpesummen at den kjøpte hunden leveres tilbake til selgeren."

For oss er det totalt uaktuelt å levere ham tilbake, da vi tror vi kan gi ham et bedre liv med HD enn oppdretter kan.

Jeg er også en liten oppdretter, alle Alis søsken er "bare" familiehunder, og jeg betaler tilbake halve kjøpesummen om de får HD D eller E, det ville for det første ikke fallt meg inn at jeg skal ha tilbake hunden, og jeg ville for det andre aldri ever formulert i en kontrakt forbehold som i din - "under forutsetning av at hunden er foret og mosjonert riktig, o gikke holdt for fet, eller mosjonert for hardt". Seriøst, sånt får meg til å se rødt, når oppdrettere skyver HD-problematikk over på valpekjøpere. Hvis ikke HD er arvelig, hvorfor ser vi veldig mye av det på enkelte raser (som f.eks mellompuddel), mens veldig lite av det på andre raser (som f.eks storpuddel - samme eksteriør, bare forskjell i størrelse, men på storpuddel har det vært krav om å avle på HD-fri foreldre lenge). Det hadde jeg ikke gidda å forholde meg til engang, oppdrettere må forholde seg til kjøpsloven, så de kan ikke legge sånne føringer i avtalene sine. 

Akkurat nå, Pixie skrev:

Dere som er oppdrettere, hvordan skal jeg forholde meg til dette?

"Hvis uforutsette ting skulle oppstå som gjør at hunden må omplasseres, vil oppdretteren i henhold til nedenstående punkter ha rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt dersom:

Kjøper påviselig vanskjøtter hunden, kjøperen uten saklig grunn ønsker å avlive hunden, kjøper av bestemte årsaker ikke lenger finner å kunne ha hunden i sitt hjem, kjøper krever oppdretter for uforutsette utgifter til veterinær etc."

Vanskjøtsel skjønner jeg,avlivning likeså selv om det blir en skjønnssak hva som er saklig grunn. Men det er ingen steder spesifisert noe om hva som er "bestemte årsaker"... 

Nå ble jeg forvirra!

Nok en greie oppdrettere mener de har rett til, men som ikke er gyldig i en kontrakt. Om du ønsker å avlive hunden din, så er ikke det noe oppdretter har noe med, samme hvor usaklig vedkommende måtte mene at det er. Om du vanskjøtter hunden din er det en sak for Mattilsynet, ikke oppdretter. Og vederlagsfritt? Sorry, men det er jo latterlig. Vil oppdretter ha tilbake hunden din, får h*n jammen meg betale for den, forutsatt at du vil selge den til han/henne. 

Når det er sagt, så vil oppdrettere flest ha oppdateringer om valpene de har solgt, følge de livet ut, vite at de har det bra. Jeg har i mine kontrakter at jeg vil ha beskjed, og evt at jeg får kjøpe (KJØPE!) de tilbake, men hadde jeg trodd at en av valpekjøperne mine vanskjøtta hunden de har kjøpt av meg, hadde jeg anmeldt de til Mattilsynet, ikke lekt sheriff og henta den sjøl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg er også en liten oppdretter, alle Alis søsken er "bare" familiehunder, og jeg betaler tilbake halve kjøpesummen om de får HD D eller E, det ville for det første ikke fallt meg inn at jeg skal ha tilbake hunden, og jeg ville for det andre aldri ever formulert i en kontrakt forbehold som i din - "under forutsetning av at hunden er foret og mosjonert riktig, o gikke holdt for fet, eller mosjonert for hardt". Seriøst, sånt får meg til å se rødt, når oppdrettere skyver HD-problematikk over på valpekjøpere. Hvis ikke HD er arvelig, hvorfor ser vi veldig mye av det på enkelte raser (som f.eks mellompuddel), mens veldig lite av det på andre raser (som f.eks storpuddel - samme eksteriør, bare forskjell i størrelse, men på storpuddel har det vært krav om å avle på HD-fri foreldre lenge). Det hadde jeg ikke gidda å forholde meg til engang, oppdrettere må forholde seg til kjøpsloven, så de kan ikke legge sånne føringer i avtalene sine. 

Nok en greie oppdrettere mener de har rett til, men som ikke er gyldig i en kontrakt. Om du ønsker å avlive hunden din, så er ikke det noe oppdretter har noe med, samme hvor usaklig vedkommende måtte mene at det er. Om du vanskjøtter hunden din er det en sak for Mattilsynet, ikke oppdretter. Og vederlagsfritt? Sorry, men det er jo latterlig. Vil oppdretter ha tilbake hunden din, får h*n jammen meg betale for den, forutsatt at du vil selge den til han/henne. 

Når det er sagt, så vil oppdrettere flest ha oppdateringer om valpene de har solgt, følge de livet ut, vite at de har det bra. Jeg har i mine kontrakter at jeg vil ha beskjed, og evt at jeg får kjøpe (KJØPE!) de tilbake, men hadde jeg trodd at en av valpekjøperne mine vanskjøtta hunden de har kjøpt av meg, hadde jeg anmeldt de til Mattilsynet, ikke lekt sheriff og henta den sjøl. 

Sitter og leser gjennom papirene vi fikk. Hun mener at for mye kjøtt gjør hunden syk, og viser til en veterinær i Sverige (Stavenborn) som snakker om feil mineral- og vitaminbalanse. Hun mener vi må etablere oss som flokkledere med en gang. Hun mener vi må irettesette valpen om den bjeffer eller er usikker i en periode der pelsen er tett foran øynene før den faller ned på sidene av snuten(irettesette for at valpen er usikker fordi den ikke ser?) Hun mener dressur (utover innkalling og vanlig oppdragelse) bør vente til etter 6-7 mnd alder. Hun anbefaler homeopatimedisn mot tette analkjertler. Hun vil også bli rådført (les:spurt først) dersom de som kjøper tispe av henne ønsker å parre denne, slik at hun kan "hjelpe dem" å finne den beste kombinasjonen. 

Jeg kjenner dette er en oppdretter vi kommer til å ha et facebook-forhold til, dvs hun får se hvordan han utvikler seg og kommentere alt hun vil men vi kommer ikke til å rådføre oss med henne akkurat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pixie den kontrakten din høres ut som det jeg har hatt på katter fra "gale amerikanske oppdrettere". Hjelpe meg!  Mine kontrakter er jo nakne i forhold har jeg funnet ut. De innebærer at jeg ønsker førsteretten på å kjøpe hunden tilbake ved evt omplassering og at jeg anbefaler øyelysning og gonioskopi. Neste kull kommer til å ha med et punkt om at jeg betaler til bake x antall kr når undersøkelsen er fullført.  Ellers en oppfordring utenfor kontrakten om å holde kontakten og ikke minst ta kontakt om det skulle være noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.4.2016 at 8:47 PM, Pixie skrev:

Dere som er oppdrettere, hvordan skal jeg forholde meg til dette?

"Hvis uforutsette ting skulle oppstå som gjør at hunden må omplasseres, vil oppdretteren i henhold til nedenstående punkter ha rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt dersom:

Kjøper påviselig vanskjøtter hunden, kjøperen uten saklig grunn ønsker å avlive hunden, kjøper av bestemte årsaker ikke lenger finner å kunne ha hunden i sitt hjem, kjøper krever oppdretter for uforutsette utgifter til veterinær etc."

Vanskjøtsel skjønner jeg,avlivning likeså selv om det blir en skjønnssak hva som er saklig grunn. Men det er ingen steder spesifisert noe om hva som er "bestemte årsaker"... 

Nå ble jeg forvirra!

 

De kan jo alltids skrive sånt i kontrakten, men så lenge du har betalt full pris for valpen så står du fritt til å gjøre hva du vil selv om det står sånn i kontrakten.. 


Jeg synes det er helt greit å selge hunder til tur, kos eller hva nå man vil kalle det, og om man spesifiserer det på forhånd så synes jeg det er helt innenfor å ikke kompensere feil som ikke er til plage for hunden eller til ulempe for eierne. For det må jo være det som er viktig? Selger man derimot brukshunder å reklamerer for det så er det kanskje på sin plass med noen garantier ifht det og selger man utstillingshunder så er det vell på sin plass med noen garantier for det. Sykdommer, feil eller mangler som er til plage for hund eller hundehold eller som krever vet behandling osv så er det på sin plass med en kompensasjon uansett. Og det burde ikke forbeholde at man gir tilbake hunden, da burde isåfall hele kjøpesummen tilbakebetales så man kan kjøpe seg en ny hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror flere og flere prøver å sikre seg med og selge valpene som kosehunder.

Feks. var jeg veldig klar på at valpen min skulle brukes, og på utstilling. Men i kontrakten står det "...selges som selskapshund". Det er også spesifisert at jeg ikke får igjen noe ved tannfeil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg bare tenke litt høyt her. Men tannmangel, er det verre på en rase hvor det står spesifisert "fullt tannsett"  i standarden enn en hvor dette ikke står?

Hva med en rase hvor det er et kjent problem,  kontra en uten problemer normalt sett?

Hva med tenner av dårlig kvalitet så de lett knekker eller mistes? 

Eller hunder som tygger på noe hardt så tanna faller ut/knekker? Det er jo ikke så lett i etterkant å fastslå hvorvidt tanna var der. Synes kanskje på røntgen hvis det sitter igjen en rot. 

Jeg ville vel synes at feilstillinger på tennene er potensielt verre. Er jo gjerne feilstilte hjørnetenner som lager mest problemer,  ikke en uteblitt tann.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg solgte i sist kull en valp med overbitt, og de fikk avslag tilsvarende det en veterinær estimerte prisen for å slipe ned/trekke hjørnetenner - dette var haikjeft-bitt med en viss sannsynlighet for at hjørnetennene nede kan komme til å irritere ganen. Så de fikk prisavslag med en gang, framfor at jeg dekker en eventuell veterinærregning en gang i framtiden. Valpen har ikke trengt veterinær på grunn av dette enda, og forhåpentligvis slipper de unna (den er 17 måneder gammel) - men jeg tok den "økonomiske risikoen". Overbittet var over en centimeter da valpen var åtte uker, så det var ikke et tvilsbitt, og er et klassisk tilfelle på bitt som kan bli problematisk for hunden.

For meg er det forskjell på om bittfeilen kan skade/plage hunden, eller om det er noen millimeter kosmetikk. Rake knevinkler og slarkete haseledd kan være mer plagsomt for en hund, for eksempel. Det er vanskelig å lage en fasit, så det må bli litt case by case-vurdering også, tenker jeg.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...