Gå til innhold
Hundesonen.no

Underbitt? Penger tilbake?


heia124
 Share

Recommended Posts

Akkurat nå, Pixie skrev:

Ikke vet jeg! Liten oppdretter da, mer som familiehunder. Ser nå at det faktisk ikke er merket av i kontrakten om han er til selskap, avl eller utstilling. Siterer ordrett: "Skulle hunden etter levering utvikle sterk grad av HD (under forutsetning av at hunden er foret og mosjonert riktig, og ikke holdt for fet, eller mosjonert for hardt) eller tosidig/ensidig kryptorkisme, skal kjøperen ha rett til å få halve kjøpesummen tilbake. Kravet om slik tilbakebetaling skal være rettet til selger innen hunden er fylt 16 mnd når det gjelder HD" Altså innen en måned etter at han HD-røntges ved 15-mnd alder slik vi har forpliktet oss til. Får man HD-resultater avlest innen en måned? Fortsetter: "OBS: Det er et vilkår for tilbakebetalingen av denne halve kjøpesummen at den kjøpte hunden leveres tilbake til selgeren."

For oss er det totalt uaktuelt å levere ham tilbake, da vi tror vi kan gi ham et bedre liv med HD enn oppdretter kan.

Jeg er også en liten oppdretter, alle Alis søsken er "bare" familiehunder, og jeg betaler tilbake halve kjøpesummen om de får HD D eller E, det ville for det første ikke fallt meg inn at jeg skal ha tilbake hunden, og jeg ville for det andre aldri ever formulert i en kontrakt forbehold som i din - "under forutsetning av at hunden er foret og mosjonert riktig, o gikke holdt for fet, eller mosjonert for hardt". Seriøst, sånt får meg til å se rødt, når oppdrettere skyver HD-problematikk over på valpekjøpere. Hvis ikke HD er arvelig, hvorfor ser vi veldig mye av det på enkelte raser (som f.eks mellompuddel), mens veldig lite av det på andre raser (som f.eks storpuddel - samme eksteriør, bare forskjell i størrelse, men på storpuddel har det vært krav om å avle på HD-fri foreldre lenge). Det hadde jeg ikke gidda å forholde meg til engang, oppdrettere må forholde seg til kjøpsloven, så de kan ikke legge sånne føringer i avtalene sine. 

Akkurat nå, Pixie skrev:

Dere som er oppdrettere, hvordan skal jeg forholde meg til dette?

"Hvis uforutsette ting skulle oppstå som gjør at hunden må omplasseres, vil oppdretteren i henhold til nedenstående punkter ha rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt dersom:

Kjøper påviselig vanskjøtter hunden, kjøperen uten saklig grunn ønsker å avlive hunden, kjøper av bestemte årsaker ikke lenger finner å kunne ha hunden i sitt hjem, kjøper krever oppdretter for uforutsette utgifter til veterinær etc."

Vanskjøtsel skjønner jeg,avlivning likeså selv om det blir en skjønnssak hva som er saklig grunn. Men det er ingen steder spesifisert noe om hva som er "bestemte årsaker"... 

Nå ble jeg forvirra!

Nok en greie oppdrettere mener de har rett til, men som ikke er gyldig i en kontrakt. Om du ønsker å avlive hunden din, så er ikke det noe oppdretter har noe med, samme hvor usaklig vedkommende måtte mene at det er. Om du vanskjøtter hunden din er det en sak for Mattilsynet, ikke oppdretter. Og vederlagsfritt? Sorry, men det er jo latterlig. Vil oppdretter ha tilbake hunden din, får h*n jammen meg betale for den, forutsatt at du vil selge den til han/henne. 

Når det er sagt, så vil oppdrettere flest ha oppdateringer om valpene de har solgt, følge de livet ut, vite at de har det bra. Jeg har i mine kontrakter at jeg vil ha beskjed, og evt at jeg får kjøpe (KJØPE!) de tilbake, men hadde jeg trodd at en av valpekjøperne mine vanskjøtta hunden de har kjøpt av meg, hadde jeg anmeldt de til Mattilsynet, ikke lekt sheriff og henta den sjøl. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg er også en liten oppdretter, alle Alis søsken er "bare" familiehunder, og jeg betaler tilbake halve kjøpesummen om de får HD D eller E, det ville for det første ikke fallt meg inn at jeg skal ha tilbake hunden, og jeg ville for det andre aldri ever formulert i en kontrakt forbehold som i din - "under forutsetning av at hunden er foret og mosjonert riktig, o gikke holdt for fet, eller mosjonert for hardt". Seriøst, sånt får meg til å se rødt, når oppdrettere skyver HD-problematikk over på valpekjøpere. Hvis ikke HD er arvelig, hvorfor ser vi veldig mye av det på enkelte raser (som f.eks mellompuddel), mens veldig lite av det på andre raser (som f.eks storpuddel - samme eksteriør, bare forskjell i størrelse, men på storpuddel har det vært krav om å avle på HD-fri foreldre lenge). Det hadde jeg ikke gidda å forholde meg til engang, oppdrettere må forholde seg til kjøpsloven, så de kan ikke legge sånne føringer i avtalene sine. 

Nok en greie oppdrettere mener de har rett til, men som ikke er gyldig i en kontrakt. Om du ønsker å avlive hunden din, så er ikke det noe oppdretter har noe med, samme hvor usaklig vedkommende måtte mene at det er. Om du vanskjøtter hunden din er det en sak for Mattilsynet, ikke oppdretter. Og vederlagsfritt? Sorry, men det er jo latterlig. Vil oppdretter ha tilbake hunden din, får h*n jammen meg betale for den, forutsatt at du vil selge den til han/henne. 

Når det er sagt, så vil oppdrettere flest ha oppdateringer om valpene de har solgt, følge de livet ut, vite at de har det bra. Jeg har i mine kontrakter at jeg vil ha beskjed, og evt at jeg får kjøpe (KJØPE!) de tilbake, men hadde jeg trodd at en av valpekjøperne mine vanskjøtta hunden de har kjøpt av meg, hadde jeg anmeldt de til Mattilsynet, ikke lekt sheriff og henta den sjøl. 

Sitter og leser gjennom papirene vi fikk. Hun mener at for mye kjøtt gjør hunden syk, og viser til en veterinær i Sverige (Stavenborn) som snakker om feil mineral- og vitaminbalanse. Hun mener vi må etablere oss som flokkledere med en gang. Hun mener vi må irettesette valpen om den bjeffer eller er usikker i en periode der pelsen er tett foran øynene før den faller ned på sidene av snuten(irettesette for at valpen er usikker fordi den ikke ser?) Hun mener dressur (utover innkalling og vanlig oppdragelse) bør vente til etter 6-7 mnd alder. Hun anbefaler homeopatimedisn mot tette analkjertler. Hun vil også bli rådført (les:spurt først) dersom de som kjøper tispe av henne ønsker å parre denne, slik at hun kan "hjelpe dem" å finne den beste kombinasjonen. 

Jeg kjenner dette er en oppdretter vi kommer til å ha et facebook-forhold til, dvs hun får se hvordan han utvikler seg og kommentere alt hun vil men vi kommer ikke til å rådføre oss med henne akkurat...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Pixie den kontrakten din høres ut som det jeg har hatt på katter fra "gale amerikanske oppdrettere". Hjelpe meg!  Mine kontrakter er jo nakne i forhold har jeg funnet ut. De innebærer at jeg ønsker førsteretten på å kjøpe hunden tilbake ved evt omplassering og at jeg anbefaler øyelysning og gonioskopi. Neste kull kommer til å ha med et punkt om at jeg betaler til bake x antall kr når undersøkelsen er fullført.  Ellers en oppfordring utenfor kontrakten om å holde kontakten og ikke minst ta kontakt om det skulle være noe.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 14.4.2016 at 8:47 PM, Pixie skrev:

Dere som er oppdrettere, hvordan skal jeg forholde meg til dette?

"Hvis uforutsette ting skulle oppstå som gjør at hunden må omplasseres, vil oppdretteren i henhold til nedenstående punkter ha rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt dersom:

Kjøper påviselig vanskjøtter hunden, kjøperen uten saklig grunn ønsker å avlive hunden, kjøper av bestemte årsaker ikke lenger finner å kunne ha hunden i sitt hjem, kjøper krever oppdretter for uforutsette utgifter til veterinær etc."

Vanskjøtsel skjønner jeg,avlivning likeså selv om det blir en skjønnssak hva som er saklig grunn. Men det er ingen steder spesifisert noe om hva som er "bestemte årsaker"... 

Nå ble jeg forvirra!

 

De kan jo alltids skrive sånt i kontrakten, men så lenge du har betalt full pris for valpen så står du fritt til å gjøre hva du vil selv om det står sånn i kontrakten.. 


Jeg synes det er helt greit å selge hunder til tur, kos eller hva nå man vil kalle det, og om man spesifiserer det på forhånd så synes jeg det er helt innenfor å ikke kompensere feil som ikke er til plage for hunden eller til ulempe for eierne. For det må jo være det som er viktig? Selger man derimot brukshunder å reklamerer for det så er det kanskje på sin plass med noen garantier ifht det og selger man utstillingshunder så er det vell på sin plass med noen garantier for det. Sykdommer, feil eller mangler som er til plage for hund eller hundehold eller som krever vet behandling osv så er det på sin plass med en kompensasjon uansett. Og det burde ikke forbeholde at man gir tilbake hunden, da burde isåfall hele kjøpesummen tilbakebetales så man kan kjøpe seg en ny hund. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror flere og flere prøver å sikre seg med og selge valpene som kosehunder.

Feks. var jeg veldig klar på at valpen min skulle brukes, og på utstilling. Men i kontrakten står det "...selges som selskapshund". Det er også spesifisert at jeg ikke får igjen noe ved tannfeil. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg bare tenke litt høyt her. Men tannmangel, er det verre på en rase hvor det står spesifisert "fullt tannsett"  i standarden enn en hvor dette ikke står?

Hva med en rase hvor det er et kjent problem,  kontra en uten problemer normalt sett?

Hva med tenner av dårlig kvalitet så de lett knekker eller mistes? 

Eller hunder som tygger på noe hardt så tanna faller ut/knekker? Det er jo ikke så lett i etterkant å fastslå hvorvidt tanna var der. Synes kanskje på røntgen hvis det sitter igjen en rot. 

Jeg ville vel synes at feilstillinger på tennene er potensielt verre. Er jo gjerne feilstilte hjørnetenner som lager mest problemer,  ikke en uteblitt tann.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg solgte i sist kull en valp med overbitt, og de fikk avslag tilsvarende det en veterinær estimerte prisen for å slipe ned/trekke hjørnetenner - dette var haikjeft-bitt med en viss sannsynlighet for at hjørnetennene nede kan komme til å irritere ganen. Så de fikk prisavslag med en gang, framfor at jeg dekker en eventuell veterinærregning en gang i framtiden. Valpen har ikke trengt veterinær på grunn av dette enda, og forhåpentligvis slipper de unna (den er 17 måneder gammel) - men jeg tok den "økonomiske risikoen". Overbittet var over en centimeter da valpen var åtte uker, så det var ikke et tvilsbitt, og er et klassisk tilfelle på bitt som kan bli problematisk for hunden.

For meg er det forskjell på om bittfeilen kan skade/plage hunden, eller om det er noen millimeter kosmetikk. Rake knevinkler og slarkete haseledd kan være mer plagsomt for en hund, for eksempel. Det er vanskelig å lage en fasit, så det må bli litt case by case-vurdering også, tenker jeg.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...