Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Akkurat nå, Pixie skrev:

Ikke vet jeg! Liten oppdretter da, mer som familiehunder. Ser nå at det faktisk ikke er merket av i kontrakten om han er til selskap, avl eller utstilling. Siterer ordrett: "Skulle hunden etter levering utvikle sterk grad av HD (under forutsetning av at hunden er foret og mosjonert riktig, og ikke holdt for fet, eller mosjonert for hardt) eller tosidig/ensidig kryptorkisme, skal kjøperen ha rett til å få halve kjøpesummen tilbake. Kravet om slik tilbakebetaling skal være rettet til selger innen hunden er fylt 16 mnd når det gjelder HD" Altså innen en måned etter at han HD-røntges ved 15-mnd alder slik vi har forpliktet oss til. Får man HD-resultater avlest innen en måned? Fortsetter: "OBS: Det er et vilkår for tilbakebetalingen av denne halve kjøpesummen at den kjøpte hunden leveres tilbake til selgeren."

For oss er det totalt uaktuelt å levere ham tilbake, da vi tror vi kan gi ham et bedre liv med HD enn oppdretter kan.

Jeg er også en liten oppdretter, alle Alis søsken er "bare" familiehunder, og jeg betaler tilbake halve kjøpesummen om de får HD D eller E, det ville for det første ikke fallt meg inn at jeg skal ha tilbake hunden, og jeg ville for det andre aldri ever formulert i en kontrakt forbehold som i din - "under forutsetning av at hunden er foret og mosjonert riktig, o gikke holdt for fet, eller mosjonert for hardt". Seriøst, sånt får meg til å se rødt, når oppdrettere skyver HD-problematikk over på valpekjøpere. Hvis ikke HD er arvelig, hvorfor ser vi veldig mye av det på enkelte raser (som f.eks mellompuddel), mens veldig lite av det på andre raser (som f.eks storpuddel - samme eksteriør, bare forskjell i størrelse, men på storpuddel har det vært krav om å avle på HD-fri foreldre lenge). Det hadde jeg ikke gidda å forholde meg til engang, oppdrettere må forholde seg til kjøpsloven, så de kan ikke legge sånne føringer i avtalene sine. 

Akkurat nå, Pixie skrev:

Dere som er oppdrettere, hvordan skal jeg forholde meg til dette?

"Hvis uforutsette ting skulle oppstå som gjør at hunden må omplasseres, vil oppdretteren i henhold til nedenstående punkter ha rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt dersom:

Kjøper påviselig vanskjøtter hunden, kjøperen uten saklig grunn ønsker å avlive hunden, kjøper av bestemte årsaker ikke lenger finner å kunne ha hunden i sitt hjem, kjøper krever oppdretter for uforutsette utgifter til veterinær etc."

Vanskjøtsel skjønner jeg,avlivning likeså selv om det blir en skjønnssak hva som er saklig grunn. Men det er ingen steder spesifisert noe om hva som er "bestemte årsaker"... 

Nå ble jeg forvirra!

Nok en greie oppdrettere mener de har rett til, men som ikke er gyldig i en kontrakt. Om du ønsker å avlive hunden din, så er ikke det noe oppdretter har noe med, samme hvor usaklig vedkommende måtte mene at det er. Om du vanskjøtter hunden din er det en sak for Mattilsynet, ikke oppdretter. Og vederlagsfritt? Sorry, men det er jo latterlig. Vil oppdretter ha tilbake hunden din, får h*n jammen meg betale for den, forutsatt at du vil selge den til han/henne. 

Når det er sagt, så vil oppdrettere flest ha oppdateringer om valpene de har solgt, følge de livet ut, vite at de har det bra. Jeg har i mine kontrakter at jeg vil ha beskjed, og evt at jeg får kjøpe (KJØPE!) de tilbake, men hadde jeg trodd at en av valpekjøperne mine vanskjøtta hunden de har kjøpt av meg, hadde jeg anmeldt de til Mattilsynet, ikke lekt sheriff og henta den sjøl. 

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Jeg er også en liten oppdretter, alle Alis søsken er "bare" familiehunder, og jeg betaler tilbake halve kjøpesummen om de får HD D eller E, det ville for det første ikke fallt meg inn at jeg skal ha tilbake hunden, og jeg ville for det andre aldri ever formulert i en kontrakt forbehold som i din - "under forutsetning av at hunden er foret og mosjonert riktig, o gikke holdt for fet, eller mosjonert for hardt". Seriøst, sånt får meg til å se rødt, når oppdrettere skyver HD-problematikk over på valpekjøpere. Hvis ikke HD er arvelig, hvorfor ser vi veldig mye av det på enkelte raser (som f.eks mellompuddel), mens veldig lite av det på andre raser (som f.eks storpuddel - samme eksteriør, bare forskjell i størrelse, men på storpuddel har det vært krav om å avle på HD-fri foreldre lenge). Det hadde jeg ikke gidda å forholde meg til engang, oppdrettere må forholde seg til kjøpsloven, så de kan ikke legge sånne føringer i avtalene sine. 

Nok en greie oppdrettere mener de har rett til, men som ikke er gyldig i en kontrakt. Om du ønsker å avlive hunden din, så er ikke det noe oppdretter har noe med, samme hvor usaklig vedkommende måtte mene at det er. Om du vanskjøtter hunden din er det en sak for Mattilsynet, ikke oppdretter. Og vederlagsfritt? Sorry, men det er jo latterlig. Vil oppdretter ha tilbake hunden din, får h*n jammen meg betale for den, forutsatt at du vil selge den til han/henne. 

Når det er sagt, så vil oppdrettere flest ha oppdateringer om valpene de har solgt, følge de livet ut, vite at de har det bra. Jeg har i mine kontrakter at jeg vil ha beskjed, og evt at jeg får kjøpe (KJØPE!) de tilbake, men hadde jeg trodd at en av valpekjøperne mine vanskjøtta hunden de har kjøpt av meg, hadde jeg anmeldt de til Mattilsynet, ikke lekt sheriff og henta den sjøl. 

Sitter og leser gjennom papirene vi fikk. Hun mener at for mye kjøtt gjør hunden syk, og viser til en veterinær i Sverige (Stavenborn) som snakker om feil mineral- og vitaminbalanse. Hun mener vi må etablere oss som flokkledere med en gang. Hun mener vi må irettesette valpen om den bjeffer eller er usikker i en periode der pelsen er tett foran øynene før den faller ned på sidene av snuten(irettesette for at valpen er usikker fordi den ikke ser?) Hun mener dressur (utover innkalling og vanlig oppdragelse) bør vente til etter 6-7 mnd alder. Hun anbefaler homeopatimedisn mot tette analkjertler. Hun vil også bli rådført (les:spurt først) dersom de som kjøper tispe av henne ønsker å parre denne, slik at hun kan "hjelpe dem" å finne den beste kombinasjonen. 

Jeg kjenner dette er en oppdretter vi kommer til å ha et facebook-forhold til, dvs hun får se hvordan han utvikler seg og kommentere alt hun vil men vi kommer ikke til å rådføre oss med henne akkurat...

Skrevet

@Pixie den kontrakten din høres ut som det jeg har hatt på katter fra "gale amerikanske oppdrettere". Hjelpe meg!  Mine kontrakter er jo nakne i forhold har jeg funnet ut. De innebærer at jeg ønsker førsteretten på å kjøpe hunden tilbake ved evt omplassering og at jeg anbefaler øyelysning og gonioskopi. Neste kull kommer til å ha med et punkt om at jeg betaler til bake x antall kr når undersøkelsen er fullført.  Ellers en oppfordring utenfor kontrakten om å holde kontakten og ikke minst ta kontakt om det skulle være noe.

  • Like 1
Skrevet
På 14.4.2016 at 8:47 PM, Pixie skrev:

Dere som er oppdrettere, hvordan skal jeg forholde meg til dette?

"Hvis uforutsette ting skulle oppstå som gjør at hunden må omplasseres, vil oppdretteren i henhold til nedenstående punkter ha rett til å ta tilbake hunden vederlagsfritt dersom:

Kjøper påviselig vanskjøtter hunden, kjøperen uten saklig grunn ønsker å avlive hunden, kjøper av bestemte årsaker ikke lenger finner å kunne ha hunden i sitt hjem, kjøper krever oppdretter for uforutsette utgifter til veterinær etc."

Vanskjøtsel skjønner jeg,avlivning likeså selv om det blir en skjønnssak hva som er saklig grunn. Men det er ingen steder spesifisert noe om hva som er "bestemte årsaker"... 

Nå ble jeg forvirra!

 

De kan jo alltids skrive sånt i kontrakten, men så lenge du har betalt full pris for valpen så står du fritt til å gjøre hva du vil selv om det står sånn i kontrakten.. 


Jeg synes det er helt greit å selge hunder til tur, kos eller hva nå man vil kalle det, og om man spesifiserer det på forhånd så synes jeg det er helt innenfor å ikke kompensere feil som ikke er til plage for hunden eller til ulempe for eierne. For det må jo være det som er viktig? Selger man derimot brukshunder å reklamerer for det så er det kanskje på sin plass med noen garantier ifht det og selger man utstillingshunder så er det vell på sin plass med noen garantier for det. Sykdommer, feil eller mangler som er til plage for hund eller hundehold eller som krever vet behandling osv så er det på sin plass med en kompensasjon uansett. Og det burde ikke forbeholde at man gir tilbake hunden, da burde isåfall hele kjøpesummen tilbakebetales så man kan kjøpe seg en ny hund. 

Skrevet

Jeg tror flere og flere prøver å sikre seg med og selge valpene som kosehunder.

Feks. var jeg veldig klar på at valpen min skulle brukes, og på utstilling. Men i kontrakten står det "...selges som selskapshund". Det er også spesifisert at jeg ikke får igjen noe ved tannfeil. 

Skrevet

Det er en evinnelig diskusjon, og man aldri kan forvente at alle skal bli enige til slutt. Jeg tenker at hver oppdretter får gjøre som best de kan, gjøre sine valg, og holde seg til regelverket. Mer enn det kan man hverken forlange eller forvente. 

  • Like 3
Skrevet

Nå skal jeg bare tenke litt høyt her. Men tannmangel, er det verre på en rase hvor det står spesifisert "fullt tannsett"  i standarden enn en hvor dette ikke står?

Hva med en rase hvor det er et kjent problem,  kontra en uten problemer normalt sett?

Hva med tenner av dårlig kvalitet så de lett knekker eller mistes? 

Eller hunder som tygger på noe hardt så tanna faller ut/knekker? Det er jo ikke så lett i etterkant å fastslå hvorvidt tanna var der. Synes kanskje på røntgen hvis det sitter igjen en rot. 

Jeg ville vel synes at feilstillinger på tennene er potensielt verre. Er jo gjerne feilstilte hjørnetenner som lager mest problemer,  ikke en uteblitt tann.

 

Skrevet

Jeg solgte i sist kull en valp med overbitt, og de fikk avslag tilsvarende det en veterinær estimerte prisen for å slipe ned/trekke hjørnetenner - dette var haikjeft-bitt med en viss sannsynlighet for at hjørnetennene nede kan komme til å irritere ganen. Så de fikk prisavslag med en gang, framfor at jeg dekker en eventuell veterinærregning en gang i framtiden. Valpen har ikke trengt veterinær på grunn av dette enda, og forhåpentligvis slipper de unna (den er 17 måneder gammel) - men jeg tok den "økonomiske risikoen". Overbittet var over en centimeter da valpen var åtte uker, så det var ikke et tvilsbitt, og er et klassisk tilfelle på bitt som kan bli problematisk for hunden.

For meg er det forskjell på om bittfeilen kan skade/plage hunden, eller om det er noen millimeter kosmetikk. Rake knevinkler og slarkete haseledd kan være mer plagsomt for en hund, for eksempel. Det er vanskelig å lage en fasit, så det må bli litt case by case-vurdering også, tenker jeg.

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...