IPO/ringsport - hvor ofte trengs figurant?

[Svein]

Hei alle sammen. Jeg har hatt mye glede av dette forumet, men har bare lest som gjest tidligere.

 

Jeg har et spørsmål som kanskje er litt merkelig. Men saken er slik at jeg går og planlegger en hund nummer to, til bruksarbeide. Jeg har i dag en aussie etter "brukslinjer", da jeg ved forrige korsvei ikke turde gå for malle/hollender som nok stod (og står) øverst på lista. Denne aussien har nok ikke svart helt til forventningene mtp motor, men jeg er ikke fremmed for å velge rasen igjen. Drømmen er dog hollender, dersom jeg kan finne parring/linjer hvor jeg er trygg på at nervene er dønn solide i alle situasjoner. Hovedbruksområde vil bli spor med konkurranseambisjoner, men i tillegg går jeg med en liten drøm...

 

Den store drømmen hadde vært å kunne trene/konkurrere i mondioring med neste hund, om enn ikke på et veldig ambisiøst nivå. Saken er den at jeg bor veldig usentralt og langt borte fra østlandet, hvor jeg regner med det er større sjans for å treffe et miljø for denne sporten. Så mitt spørsmål er rett og slett, må man ha jevnlig tilgang på figurant for å kunne drømme om å konkurrere i mondioring? Jeg snakker ikke om noe toppnivå, men bare det å kunne stille til start med reell sjans for å bestå, bare for moro skyld. 

 

Vi er en to-tre stykker med samme interesse her jeg bor, og vi har snakket om at det burde være mulig å trene de aller fleste momentene uten figurant, og så kunne reise på samlinger noen ganger i året for å gi hundene erfaring med figurantarbeid. Er dette et helt håpløst prosjekt, eller vil det kunne være mulig? Jeg snakker altså ikke om å gjøre figurantarbeidet selv, men å "gjøre om" bitearbeidet til avansert drakamp med biteputer e.l., for å trene inn øvelsene.

 

Jeg nevner også IPO siden mange flere sikkert har erfaring med denne sporten, og prinsippet blir kanskje det samme.

[Malamuten]

8 timer siden, Svein skrev:

Hei alle sammen. Jeg har hatt mye glede av dette forumet, men har bare lest som gjest tidligere.

 

Jeg har et spørsmål som kanskje er litt merkelig. Men saken er slik at jeg går og planlegger en hund nummer to, til bruksarbeide. Jeg har i dag en aussie etter "brukslinjer", da jeg ved forrige korsvei ikke turde gå for malle/hollender som nok stod (og står) øverst på lista. Denne aussien har nok ikke svart helt til forventningene mtp motor, men jeg er ikke fremmed for å velge rasen igjen. Drømmen er dog hollender, dersom jeg kan finne parring/linjer hvor jeg er trygg på at nervene er dønn solide i alle situasjoner. Hovedbruksområde vil bli spor med konkurranseambisjoner, men i tillegg går jeg med en liten drøm...

 

Den store drømmen hadde vært å kunne trene/konkurrere i mondioring med neste hund, om enn ikke på et veldig ambisiøst nivå. Saken er den at jeg bor veldig usentralt og langt borte fra østlandet, hvor jeg regner med det er større sjans for å treffe et miljø for denne sporten. Så mitt spørsmål er rett og slett, må man ha jevnlig tilgang på figurant for å kunne drømme om å konkurrere i mondioring? Jeg snakker ikke om noe toppnivå, men bare det å kunne stille til start med reell sjans for å bestå, bare for moro skyld. 

 

Vi er en to-tre stykker med samme interesse her jeg bor, og vi har snakket om at det burde være mulig å trene de aller fleste momentene uten figurant, og så kunne reise på samlinger noen ganger i året for å gi hundene erfaring med figurantarbeid. Er dette et helt håpløst prosjekt, eller vil det kunne være mulig? Jeg snakker altså ikke om å gjøre figurantarbeidet selv, men å "gjøre om" bitearbeidet til avansert drakamp med biteputer e.l., for å trene inn øvelsene.

 

Jeg nevner også IPO siden mange flere sikkert har erfaring med denne sporten, og prinsippet blir kanskje det samme.

Hei, og velkommen hit Kult om det blir flere med hollender her på forumet, har to stk selv 

Det har jo vært tilfeller med hunder som omtrent ikke har trent bitearbeid (eller momentene til det) og som drar på ukes samling med hundeklubben og starter ipo 1 i slutten av uka og består. Gjentar samme året etter med ipo 2 og ipo 3 på tredje året.  

Jeg vil tro at mye avhenger av deres kompetanse og selvsagt en del av hunden man får, noen trenger jo mer jobb enn andre og kanskje også mer hjelp, men jeg er ganske sikker på at det er fult mulig. Ihvertfall når du ikke har ambisjoner på topp nivå. Men jeg personlig ville nok tatt figurant kurs for å selv få en ganske god grunnleggende forståelse for hva som foregår og prøvd å få lært så mye som mulig fra figuranters ståsted, selv om dere ikke nødvendigvis vil bli figuranter eller gjøre alt figurantarbeidet selv. Den forståelsen kan være kjekk å ha uansett all den tid man skal trene mye alene, med eller uten arm. 

Jeg ville nok prøvd å fått reist så mye som mulig på kurs/samlinger ila de første to årene mens man legger grunnlaget så man får tatt evt problemer eller feil så tidlig som mulig og får et godt fundament i bunn. Ringsport er det vell generelt lite miljø på her i landet, men det finnes vell en gruppe på østlandet, IPO er det litt mer av  

[Zitka]

Nå er vel strengt tatt mondioring ikke lovlig i Norge.. Det avholdes ingen konkurranser for dette.. Treningen er vel en gråsone ettersom jeg har hørt..

Men sånn generelt så er det avhengig av hunden og figuranten hvor ofte man trenger å trene.. 

Har dere i tillegg liten eller ingen erfaring, så vil jeg egentlig si at oppgaven er noget håpløs/vanskelig med mindre dere kan bruke mye penger på å dra til figurant ofte..

[Svein]

Takk for svar begge to!

Det høres jo absolutt oppløftende ut at det finnes folk som har gjort dette i IPO-sporten. Figurantkurs er et veldig godt poeng.  Dette står på planen, jeg venter bare på å finne et som passer. Du har nok også helt rett i at dersom dette skal gå så må det legges opp til mye kursaktivitet i starten av hundens liv. Vil også prøve å gå litt kurs i forkant, selv om jeg aldri helt har følt at jeg får like  mye ut av kurs som observatør.

 

Krutsi, du har helt rett i at mondioring ikke er lovlig i Norge. Dette er jo en diskusjon i seg selv, men det er jo typisk norsk at sporten er ulovlig, for å si det slik. Trening på momentene i ringsport uten figurant i bitedrakt kan på ingen måte kalles å være i gråsonen, men med bitearbeidet er jeg enig med deg. Jeg tenke å gå konkurranser først og fremst i Sverige dersom dette blir aktuelt. Det finnes jo også endel trenningssamlinger i Sverige med innretning mot mondioring.

 

Når jeg ser på mondioring ser jeg egentlig bare en haug med adferder som kan trenes inn separat, og jeg ser for meg at vi kan komme langt uten figurant. Selve bitearbeidet har jeg ingen egen erfaring med, og det er her jeg er usikker. Forhåpningen er at det er mulig å komme langt nok uten figurant til at det er nok med 3-4-5 samlinger i året.

[Malamuten]

Man får gjort utrolig mye om man kommer seg på et ukeskurs feks ila sommeren. Og man får også mye utav et helgekurs. Selv føler jeg som regel alltid at jeg får gjort like mye eller mer på en helg med en flink instruktør enn jeg kanskje får gjort på månedsvis med trening ellers. Klart det er fordeler med litt kontinuitet i treningen, men som du sier selv så er det jo mange momenter man kan trene på egen hånd få hjelp til problemer eller få tatt "finpussen" med figurant og instruktør på noen kurs/samlinger og evt koste på seg noen reiser til figurant som oppkjøring før evt stevne så bør man komme langt med en ok hund. Det er jo aldri feil å få trent med figurant, men som du sier så kan jo hele programmet brytes ned i momenter og de kan man jo i stor grad trene på selv med biteputer og treningskompiser som holder dem. Og spesielt i mondio så går jo det hele mye mer på lydighet og kontroll enn i ipo. Altså, man skal ha kontroll og lydighet i ipo også, men det er et mye mer krevende program som gjerne krever enda tyngre lydighet og kontroll på hunden, lavere drift osv så mye av grunnlaget ligger jo der.